Hopp til innhold

Hickoryslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hickory»)
Hickoryslekta
Nomenklatur
Carya
Nutt.
Populærnavn
hickory,
hikkori
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenbøkeordenen
Familievalnøttfamilien
UnderfamilieJuglandoideae
TribusJuglandeae
Økologi
Antall arter: 18
Habitat: skog
Utbredelse: Asia, Nord-Amerika
Inndelt i

se egen seksjon

Hickorynøtter

Hickory (Carya), eller hikkori, er ei slekt med løvfellende og sambu trær i valnøttfamilien.

Bladene er finnete med 3–17 sagtannede småblad. Blomstene er vindpollinerte, og frukten er ei steinfruktaktig nøtt. Slekta har 6 arter i Asia og 12 i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika. Blandingsskoger av eik og hickory er en av de viktigste skogtypene i østlige Nord-Amerika. Den eviggrønne Carya sinensis fra sørvestlige Kina og nordlige Vietnam blir av noen botanikere regnet til ei egen slekt, Annamocarya.[1][2][3][4]

Veden er hard og er tradisjonelt blitt brukt for å gi styrke til håndtak og skaft på redskaper, verktøy og våpen. Nå er hickory til dels erstattet av mer moderne og billigere materialer. De fleste trommestikker lages av hickory, og i Norge blir hickory brukt som såle i ski. Hickoryved brukes til røyking av kjøtt og grilling. Pekantreet (Carya illinoinensis) har svært velsmakende nøtter.

Slekta ser ut til å ha oppstått i Nord-Amerika, og tidlig i tertiær vandret den til Eurasia via ei landbru over Atlanterhavet. Enda i miocen og pliocen vokste hickory også i Europa, Sibir, Japan og vestlige Nord-Amerika, men utbredelsen ble snevret inn etter hvert som klimaet ble kjøligere og tørrere i pliocen og pleistocen.[4]

De yngste publiserte funnene i Europa er fra mellomistiden isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden. På det tidspunktet ser det ut til at slekta bare vokste i refugier i Sør-Italia og Hellas.[5] I Sør-Frankrike kan det ha vært et refugium fram til siste istid. Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet og Marmarahavet tyder på at Carya vokste i Anatolia fram til for noen få tusen år siden.[6]

Plants of the World Online fra Kew Science angir 18 arter i slekta, og i tillegg 9 hybrider. Norske navn er etter Gjærevoll (1977).[7][1][2][3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 197–200. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ a b «Carya». Flora of North America. Besøkt 23. april 2015. 
  3. ^ a b «Carya». Flora of China. Besøkt 23. april 2015. 
  4. ^ a b J.-B. Zhang m.fl. (2013). «Integrated fossil and molecular data reveal the biogeographic diversification of the Eastern Asian-Eastern North American disjunct hickory genus (Carya Nutt.)». PLoS ONE. 8 (7): e70449. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0070449. 
  5. ^ R. Orain m.fl. (2013). «Carya as marker for tree refuges in southern Italy (Boiano basin) at the Middle Pleistocene». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 369: 295–302. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2012.10.037. 
  6. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. 
  7. ^ «Carya». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 27. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]