Hopp til innhold

Elitehockeyligaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «GET-ligaen»)
Elitehockeyligaen
Grunnlagt 1935
Land Norges flagg Norge
Antall klubber 10
Cup NM i ishockey for menn
Flest titler Vålerenga (31)
Regjerende mester Storhamar (2023–24)
TV-partnere TV 2 Sport
Nedrykk til 1. divisjon
Elitehockeyligaen 2024/25

Elitehockeyligaen er den øverste herredivisjonen for ishockey i Norge, og administreres av Norges Ishockeyforbund.

Serien har tidligere hatt navnene Hovedserien (1934/351960/61), 1. divisjon (1961/621989/1990), Eliteserien (1990/912003/04), UPC-ligaen (2004/052006/07), GET-ligaen (2007/082019/20) og Fjordkraft-ligaen (2020/212022/23). Fra 2023 har ligaen tatt i bruk et nytt navn, Elitehockeyligaen, i mangel på en hovedsponsor.[1]

Elitehockeyligaen består av ti lag som spiller fem kamper mot hver motstander i løpet av sesongen, som strekker seg fra høst til vår. Dermed spiller hvert lag 45 kamper i løpet av en sesong. Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier i ordinær tid, to for seier på overtid, ett for tap på overtid, og null for tap i ordinær tid) ved sesong­slutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir plasseringen avgjort av innbyrdes resultater.[trenger referanse]

Vinneren blir kåret som seriemester, og kvalifiserer seg sammen med de sju neste lagene til norgesmesterskapet. De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt må spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på de to øverste plassene i 1. divisjon.[trenger referanse]

Lagene (2023/24)

[rediger | rediger kilde]
Klubb By/Område Arena Kapasitet Stiftet Trener Kart
Frisk Asker Asker Asker Varner Arena 3 650 1922 Norges flagg Roy Johansen (Norge)
Kart over lag i Fjordkraft-ligaen 2022/23
Comet Halden Halden Halden ishall 2 200 1961 Sveriges flagg Leif Carlson (Sverige)
Lillehammer Lillehammer Lillehammer Eidsiva Arena 3 197 1957 Tsjekkias flagg Jakub Petr (Tsjekkia)
Lørenskog Viken Lørenskog Lørenskog Ishall 2 720 1963 Norges flagg Niklas Andresen (Norge)
Ringerike Ringerike Ringerike Schjongshallen 1 700 1974 Sveriges flagg Martin Boork (Sverige)
Sparta Sarpsborg Sarpsborg Sparta Amfi 3 900 1928 Norges flagg Sjur Robert Nilsen (Norge)
Stavanger Stavanger Stavanger DNB Arena 4 500 2001 Norges flagg Anders Gjøse (Norge)
Stjernen Fredrikstad Fredrikstad Stjernehallen 2 473 1960 Sveriges flagg Fredrik Johansson (Sverige)
Storhamar Hamar Hamar CC Amfi 7 500 1957 Norges flagg Petter Thoresen (Norge)
Vålerenga Oslo Oslo Jordal Amfi 5 700 1913 Sveriges flagg Fredrik Andersson (Sverige)

Poengene ble fordelt etter IIHFs trepoengssystem:

  • Seier i ordinær spilletid ga 3 poeng
  • Seier etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 2 poeng.
  • Nederlag etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 1 poeng.
  • Nederlag i ordinær spilletid ga 0 poeng.

Overtidsperioden spilles med tre mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Overtidsperioden varer 5 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Hver sesong avholdes det en rekke kåringer i toppligaen. Det kåres «Årets lag», «Årets spiller», «Årets trener», «Årets hoveddommer», «lÅrets injedommer», «Årets arena», «Årets sekretariat», «Årets frivillige» og «Årets mest verdifulle spiller i sluttspillet». Beste norske spiller uansett liga vinner Gullpucken. Prisen «Rookie of the Year» deles ut til et ungt talent som får plass i treningstroppen til Norges VM-landslag, og vinneren får velge ut en breddeklubb som får tildelt 10 000 kroner.

Seriemestere

[rediger | rediger kilde]
Seriemesteren ble også kåret til Norgesmester i årene 1935, 1936, 1948–1959, 1961–1963, 1965, 1966 og 1969–1971. For Norgesmestere i ishockey, se Norgesmesterskapet i ishockey for menn.


  • I sesongene 1990/91, 1991/92, 1992/93 og 1993/94 ble det kåret en seriemester etter gruppespillet og en eliteseriemester, skrevet i parentes, i det andre gruppespillet når de to dårligste lagene var tatt ut av ligaen.

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Flest seriemesterskap

[rediger | rediger kilde]
Seriemesterskap Lag Sesong
31 Vålerenga 1961/62, 1962/63, 1963/64, 1964/65, 1965/66, 1966/67, 1967/68, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1979/80, 1981/82, 1984/85, 1987/88, 1990/91 I, 1990/91 II, 1991/92 I, 1992/93 I, 1993/94 II, 1995/96, 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2001/02, 2002/03, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2012/13, 2013/14, 2018/19
9 Storhamar 1992/93 II, 1993/94 I, 1994/95, 1996/97, 2000/01, 2003/04, 2005/06, 2017/18, 2023/24
8 Furuset 1948/49, 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1978/79, 1980/81, 1982/83, 1989/90
Gamlebyen 1945/46, 1949/50, 1952/53, 1954/55, 1955/56, 1957/58, 1958/59, 1959/60
7 Stavanger 2011/12, 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2019/20, 2021/22, 2022/23
6 Frisk Asker 1973/74, 1975/76, 1976/77, 1977/78, 2007/08, 2020/21
4 Grane 1935/36, 1936/37, 1938/39, 1939/40
Sparta 1983/84, 1985/86, 2008/09, 2010/11
3 Hasle-Løren 1971/72, 1972/73, 1974/75
2 Tigrene 1956/57, 1960/61
Trondheim 1988/89, 1991/92 II
Trygg 1934/35, 1937/38
1 Mode 1946/47
Stjernen 1986/87
Strong 1947/48

Antall sesonger på øverste nivå fra 1934/35 til 2023/24

[rediger | rediger kilde]
Antall Lag Sesonger
70 Vålerenga 1952/53
54 Frisk Asker2 1946/47
Furuset 1934/35
49 Stjernen 1974/75
47 Sparta 1967/68
44 Storhamar 1977/78
39 Manglerud Star 1973/74
33 Lillehammer 1991/92
26 Hasle-Løren1 1963/64
23 Gamlebyen 1948/49
22 Skeid 1949/50
21 Trondheim 1987/88
Stavanger 2003/04
20 Hasle1 1934/35
19 Lørenskog 1974/75
18 Viking 1978/79
17 Tigrene2 1951/52
16 Grüner3 1952/53
14 Forward 1934/35
12 Jar 1966/67
10 Strong 1934/35
9 Mode 1946/47
Stabæk 1937/38
8 Holmen 1934/35
7 Løren1 1946/47
Rosenhoff 1960/61
Sinsen 1956/57
Comet 2004/05
5 Grane 1935/36
Kampørn 1962/63
Trygg 1934/35
4 Djerv 1979/80
Gjøa 1934/35
Kongsvinger 2014/15
Lambertseter 1972/73
Rosenborg 2010/11
Templar 1947/48
Ringerike 2018/19, 2021/22, 2022/23, 2023/24
3 Bergen/Djerv 1986/87, 1987/88, 1989/90
Drafn 1954/55, 1955/56, 1956/57
2 Asker 1992/93, 1993/94
B14 1938/39, 1939/40
Bergen 2003/04, 2004/05
Høvik 1956/57, 1957/58
Isbjørnene 1967/68, 1968/69
Narvik 2019/20, 2020/21
Sagene 1957/58, 1960/61
Spektrum Flyers 1994/95, 1995/96
Tønsberg 2012/13, 2013/14
1 Akademisk 1947/48
Frigg 1963/64
Heming 1946/47
Lambertseter/Ljan 1971/72
Ljan 1970/71
LM-90 1990/91
Ready 1939/40
Spartacus 1959/60
Stavanger-Viking 1998/99
Strindheim 1984/85

1 Hasle Allianseidrettslag og Løren Sportsklubb slo sag sammen til Hasle-Løren Idrettslag i 1963.
2 Idrettsklubben Tigrene fusjonerte med Idrettsforeningen Frisk Asker i 1969.
3 Sportsklubben Hugin slo seg sammen med Grüner i 1969 og gikk under navnet Grüner-Hugin frem til 1974.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien


Norgesmestere

[rediger | rediger kilde]
se Norgesmesterskapet i ishockey for menn

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Her er det nye liganavnet: - Vil skille oss ut». TV 2 (på norsk). 29. august 2023. Besøkt 16. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata