Balsamedelgran

Balsamedelgran, balsamgran
	Balsamedelgran med kongler
	Nomenklatur
	Abies balsamea; (L.) Mill.
	Populærnavn
	balsamedelgran; (balsam-edelgran, balsamgran)
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
Familie	Furufamilien
Slekt	Abies
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	PH — Potensielt høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skogdannende
Utbredelse:

Balsamedelgran (Abies balsamea) er et bartre i edelgranslekten som er utbredt i nordøstlige Nord-Amerika. Den tilhører seksjon Balsamea som hovedsakelig er utbredt i Nord-Amerika og Øst-Asia.

Beskrivelse

Balsamedelgran blir vanligvis 12–18 meter høy med en stammediameter på 30–46 cm. Under optimale forhold kan den bli 27 meter høy med en stammediameter på 75 cm. Maksimal alder er omtrent 200 år.^[3] Krona er spisst kjegleformet med vannrette greiner og smalner av til et spir. Barken er glatt og askegrå. Hos unge trær har barken harpiksblærer, men seinere blir den skjellet.^[4]

Skuddene er gulgrå og svakt hårete. Vinterknoppene er eggrunde og dekket av harpiks. Nålene er 12–25 mm lange. Undersiden av nålene har tydelige striper, mens oversiden er mørkegrønn med korte striper i spissen. Når man gnir nålene, kjenner man en sterk balsamlukt. Konglene er 4–7 cm lange og 1,5–3 cm brede. Før modning er de mørkefiolette, mens modne kongler er gråbrune og dekket av harpiks.^[4]^[5]

Utbredelse

I Canada vokser balsamedelgran fra Newfoundland og Labrador vestover gjennom forholdsvis nordlige deler av Québec og Ontario, og videre vestover gjennom sentrale deler av Manitoba og Saskatchewan til Peace River i nordvestlige Alberta. Den finnes også på Saint-Pierre og Miquelon. I USA vokser balsamedelgran fra nordlige Minnesota sørøstover til Iowa. Sørgrensa går gjennom sentrale Wisconsin og sentrale Michigan til New York og sentrale Pennsylvania. Det finnes også spredte bestander i fjellene i Virginia og Vest-Virginia.^[3]^[5]

Det skilles ofte mellom to varieteter av balsamedelgran. I det meste av utbredelsesområdet vokser var. balsamea og i sørøst finnes var. phanerolepis. Den sistnevnte skiller seg ut ved at konglene har kortere dekkskjekk enn frøskjell, og den kan være en overgangsform til Abies fraseri som vokser i Appalachene.^[3]^[5]

Økologi

Balsamedelgran vokser i områder med kjølig klima og rikelig nedbør. Gunstige forhold er en årsmiddeltemperatur på 2–4° C, januartemperatur −18 til −12 °C, julitemperatur 16–18 °C og årsnedbør 760–1100 mm. Den vokser som regel på podsoljord.^[3]

I de nordlige skogene vokser balsamedelgran sammen med svartgran, kvitgran, papirbjørk og amerikaosp. Lenger sør kommer flere arter til: Populus grandidentata, gulbjørk, amerikabøk, rødlønn, sukkerlønn, canadahemlokk, weymouthfuru, amerikalerk, svartask og tuja. I New Brunswick og Maine er rødgran en viktig komponent i skoger med balsamedelgran. Mer uvanlige arter er balsampoppel, gråbjørk, rødfuru, banksfuru og kvitalm.^[3]

Vanlige busker er nebbhassel, topplønn, grønlandspors, canadabarlind, bringebær (subsp. strigosus), roselyng, Gaultheria hispidula og Viburnum lantanoides. Av urter kan nevnes linnea, canadaskrubbær, Lysimachia borealis, starr, Trillium undulatum, Osmundastrum cinnamomeum, myskemaure og broddtelg.^[3]

Nytte

Trevirket brukes til trelast og papirmasse, men er lite brukt til fyringsved. Arten er sjelden plantet som prydtre, men er viktig som juletre i Nord-Amerika. Harpiksen brukes til å produsere kanadabalsam. Denne balsamen har samme brytningsindeks som glass og ble tidligere brukt i optiske instrumenter og objektglass for mikroskoper.^[3]

I Norge

Balsamedelgran er plantet i Norge nordover til Trøndelag. Den er innført som skogstre og mindre grad som prydtre, men blir nok ikke plantet i dag. Arten produserer mange frø, og frøforvillete trær er funnet flere steder. Den kan også spre seg vegetativt. I Fremmedartslista 2023 har den status potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.^[2]

Galleri

Bark
Nåler
Hannkongler
Hunnkongler

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
^ ^a ^b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for balsamedelgran Abies balsamea som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 16. september 2023.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g R.M. Frank. «Balsam Fir». Silvics of North America. Besøkt 3. desember 2023.
^ ^a ^b A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 114. ISBN 82-10-01282-7.
^ ^a ^b ^c «Abies balsamea». Flora of North America. Besøkt 3. desember 2023.

Eksterne lenker

(en) balsamedelgran i Encyclopedia of Life
(en) balsamedelgran i Global Biodiversity Information Facility
(no) balsamedelgran hos Artsdatabanken
(sv) balsamedelgran hos Dyntaxa
(en) balsamedelgran hos ITIS
(en) balsamedelgran hos NCBI
(en) balsamedelgran hos Panarctic Flora
(en) balsamedelgran hos The International Plant Names Index
(en) balsamedelgran hos Tropicos
(en) Kategori:Abies balsamea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Abies balsamea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.

[fremmedart-2] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for balsamedelgran Abies balsamea som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 16. september 2023.

[silvics-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g R.M. Frank. «Balsam Fir». Silvics of North America. Besøkt 3. desember 2023.

[mitchell-4] A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 114. ISBN 82-10-01282-7.

[fna-5] «Abies balsamea». Flora of North America. Besøkt 3. desember 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]