CAM-fotosyntese
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
CAM-fotosyntese (engelsk: Crassulacean acid metabolism), eller CAM-metabolisme som det også kalles, er en spesiell type fotosyntese som finner sted hos såkalte CAM-planter. Denne tilpasningen gjør at slike planter kan leve under vanskelige forhold med tanke på blant annet CO2 -og vanntilgang. CAM-planter har spalteåpningene på undersiden av bladene åpne om natta og lukket om dagen. Denne tilpasningen gjør at de taper svært lite vann ved fordampning, men at de også må ta opp og lagre karbondioksid om natta. Slike planter er ofte å finne i ørkenområder og på savanner.
For å binde karbondioksid kreves NADPH og ATP, og disse skapes i den delen av fotosyntesen som blir kalt lysreaksjonen. CAM-plantene løser denne utfordringen ved at de i tillegg til enzymet RuBisCO også har PEP-karboksylase-enzymet. Begge disse enzymene er aktive i Calvinsyklusen, der de binder karbondioksid til et organisk molekyl. Men RuBisCO har i tillegg til karbondioksid også muligheten til å binde oksygen fast til en karbonforbindelse (ribulose-1,5-difosfat). PEP-karboksylase kan kun binde karbondioksid og er dermed mer effektiv i karbonfikseringen.
CAM-plantene binder karbondioksid om natta ved hjelp av PEP-karboksylase og frigjør den på dagtid til enzymet RuBisCO. På denne måten drives det effektiv fotosyntese (CAM-fotosyntese) selv om spalteåpningene er lukket. Optimumstemperaturen for denne typen fotosyntese er 30-35 °C. Det som dermed skiller CAM-plantene fra C4-plantene er at CO2-bindingen og mørkereaksjonen hos de førstnevnte er atskilt i tid, mens de samme prosessene hos C4-plantene er atskilt i forskjellige celler (mesofyllceller og slireceller).
Siden CAM-plantene har PEP-karboksylase i tillegg til RuBisCO, skjer det minimalt fotorespirasjon (binding av O2 ved hjelp av RuBisCO).
Det som skiller CAM-plantene fra C4-plantene er at CO2-bindingen og mørkereaksjonen hos de førstnevnte er atskilt i tid, mens de samme prosessene hos C4-plantene er atskilt i forskjellige celler (mesofyllceller og slireceller).
Enkelte CAM-planter finnes også i Norge. Noen arter i bergknappfamilien (Crassulaceae) driver CAM-binding av CO2. Navnet CAM-fotosyntese er nettopp oppkalt etter denne plantefamilien, siden det var i disse plantene at man først oppdaget CAM-fotosyntese. En god frukt med den samme måten å binde CO2 på, er ananas.