Hopp til innhold

Bohuslän

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bohuslen»)
Bohuslän
Bohusläns landskapsvåpen
LandSveriges flagg Sverige
LandsdelGötaland
LänVästra Götalands län
BispedømmeGöteborgs stift
StatusLandskap
Areal4 473 km²
Befolkning270 628
Bef.tetthet60,5 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
Björnerödspiggen 222 moh
Største sjøBullaresjöarna
LandskapsblomstVillkaprifol
LandskapsdyrSteinkobbe
LandskapsfiskMakrell
LandskapsfuglTjeld
LandskapssteinBohusgranitt
LandskapssoppKrittøsterssopp
LandskapsinsektMoskusbukk
LandskapsmoseDouinia ovata
LandskapsepleVeseäpple
LandskapsgrunnstoffKlor
LandskapsstjernebildeHvalen
LandskapsstjerneMira
Bohuslän på Commons

Bohuslän (norsk: Båhuslen; dansk: Bohuslen) er Sveriges vestligste landskap, beliggende ved Skagerrak, med Uddevalla som største by.

Bohuslän grenser i øst til Dalsland og Västergötland, i syd til Västergötland, i vest til Skagerrak og i nord til Østfold fylke i Norge. Det er kjent for sitt fiske, salte bad og svaberg. Bohuslän har 20 000 registrerte fornminner. Bohuslän er oppkalt etter den norske middelalderborgen Båhus festning, som har fått navnet sitt etter holmen den er bygget på, Bàgaholmr (nåværende Fästningsholmen).

Fra omkring 1050 til 1658 tilhørte Båhuslen Norge, hvor det var et slottslen og en del av Oslo bispedømme. Båhuslen ble avstått til Sverige etter freden i Roskilde i 1658 og til tross for flere forsøk aldri senere gjenerobret.

[rediger | rediger kilde]
Båhus festning 1658

Navnet Baahus og Baahuslen (Baahuus Lehn) begynte å brukes fra 1400-tallet for den søndre delen av landskapet Elvesyssel, men med tiden omfattet det også den nordre delen (Viken).

Fra 1400-tallet fikk lenet navn etter Båhus festning, et borganlegg reist som en grensefestning mot Sverige i Gøtelv påbegynt under Håkon V Magnusson i 1308. Opprinnelig var navnet på norrønt Bágahús etter Bágaholmen (nå Festningsholmen) som den ligger på. Navnet på lenet og festningen har vært skrevet på mange måter gjennom historien, bl.a Baahu(u)s og Baahus Lehn.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Øyer i Bohuslän

Historie

[rediger | rediger kilde]
Koster, nord i Bohuslän.

Båhuslen omtales indirekte som dansk landskap da Ottar fra Hålogaland i 880-årene seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby. I tre dager hadde Ottar og hans menn Danmark til venstre for seg, hvilket kan tyde på at store deler av Østfold og Båhuslen på den tiden ble regnet som underlagt Danmarks konge. Ifølge Snorre gikk dette landskapet under navnet Alvheim.

Under senere konger som Magnus den gode og Harald Hardråde var Norge på 1000-tallet på offensiven overfor tilgrensende kongerikene og norsk riksterritorium ble utvidet sydover gjennom Båhuslen helt til Gøtelv. Således hadde de norske og danske kongerikene inntil midten av 1200-tallet felles landegrense mellom Båhuslen i Norge og Halland i Danmark. Mellom disse landskapene fikk Svearike på midten av 1200-tallet ved Birger jarl, kontroll over et lite landområde omtalt som utlandet, (Askim, Vättle og Sävedal herreder), som gav en etterlengtet tilgang til Skagerrak.

Båhuslen er et langstrakt og smalt landområde, ettersom det strekker seg ca 160 km langs kysten fra Kvillebekken på øya Hisingen i utløpet av Gøtelv i syd til Iddefjorden i nord, mens det på sitt bredeste var omkring 40 km. I nord skilte kompakte skogsområder det norske kystlandet fra innlandsbygdene i Götaland i Sverige. Lenger syd utgjorde Gøtelv, eller bare Elven, over en lang strekning riksgrensen mellom Norge og Sverige, og inntil våre dager brukes uttrykkene norske og svenske siden om elvebreddene. Unntatt fra dette var det norske området Skårdal som av strategiske grunner var etablert på østsiden av Gøtelv overfor Båhus. Trafikken på Elven kunne dermed skattlegges fra festningen. Norges sørligste punkt i 1658 var øya Inn-Vinga[1] (57°38′35″N11°37′15″Ø), hvilket er noe syd for Skagen som er Danmarks nordligste odde, og 37.4 km syd for Lindesnes fyr.

Således grenset de norske og danske kongerikene til hverandre gjennom Båhuslen og Halland ved Gøtelvs søndre gren. Det var en naturlig grense som reduserte mulighetene til grensetvister mellom de to rikene. Båhuslen hadde lenge en fremtredende rolle i det norske kongeriket og Olav Kyrre bodde på kongsgården Haukbø, nå Håkeby, i Tanums herad i Båhuslen. Der døde han i 1093. Under hans sønnesønn, Sigurd Jorsalfares, styre var Båhuslens viktigste by i middelalderen, Konghelle, også Norges hovedstad. Konghelle blir første gang nevnt i skriftlige kilder ca. 1130.

I borgerkrigstiden gjorde områdets nærhet til Svearike det svært utsatt for invasjoner og okkupasjon av styrker som hadde sine baser i Götaland. I 1134 møtte kong Magnus Sigurdsson kronkreveren Harald Gille i slaget ved Fyrileiv ved Gullmarsfjorden, og i 1158 og -59 ble Konghelle angrepet av en annen kronkrever, Håkon Herdebrei. Den første befestningen ved Kongshelle, borgen Ragnhildsholm ble bygget på 1200-tallet på Håkon Håkonssons regjeringstid. Båhuslens neste by, Marstrand, nevnes første gangen i 1291. I tidlig norsk administrativ inndeling utgjorde de nordlige bygdene i Båhuslen Ranafylke, de sydlige Elfsysla, hvor både Kongshelle og Marstrand var anlagt. Landsdelen var fra 1200-tallet inndelt i 16 skipreider, som i hovedsak tilsvarer dagens svenske herreder.

En gang på midten av 1200-tallet lykkedes Birger jarl å få kontroll over den nordligste delen av Halland, omtalt som utlandene, (Askim, Vätte og Sävedal herad), samt Lundby og Tuve sogn på Hisingen. Dermed fikk svenskene en etterlengtet korridor mellom Götaland og Kattegat. Hisingen ble dermed delt i en norsk og svensk del, hvilket medførte at riksgrensen fikk en særpreget sving innom på øyen - en grense som lå fast inntil avståelsen i 1658.

Nærmeste svenske by til munningen av Götaelv var den gang Lödöse, 4 mil nordøst for dagens Göteborg, (senere benevnt som Gamla Lödöse).

Viktigste by i middelalderen var Konghelle, som den ble kalt den gang og som fungerte som Norges hovedstad for en tid, som lå ved borgen Ragnhildsholm, som i begynnelsen av 1300-tallet ble erstattet av festningen Båhus.

Bohuslän

Sivil og kirkelig inndeling som norsk len

[rediger | rediger kilde]

Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler mot slutten av 1100-tallet ble Ranafylke (tilsvarte Båhuslen) delt i to, med Elfsysla i syd og Ranrikesysla i nord. Disse to syslene ble ved overgangen til len hhv. Båhus len og Viken len, som var to len inntil Viken ble lagt under høvedsmannen på Båhus i 1532. Viken len lå under svenskekongen 1523-32.

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire hovedlen eller slottslen:

De to smålenene under Baahus ble hvert sitt fogderi, Orust og Tjørn i syd og Viken i den nordlige delen av Båhuslen. Disse ble senere delt i hhv. tre og to fogderier, slik at hele Båhuslen utgjorde fem fogderier.

Båhuslen var i 1659 administrativt delt inn fem fogderier og lå geistlig under Oslo bispedømme.

Den nordlige delen bestod av:

Disse utgjorde til sammen det kirkelige området Ranrike prosti (senere Vigen prosti).

Den sørlige delen bestod av

Disse utgjorde til sammen det kirkelige området Elvesyssel prosti

Høvedsmenn og lensherrer

Fra norsk til svensk

[rediger | rediger kilde]

Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele lenet med unntak av Enningdalen avstås til Sverige. Båhus med hele slottsarkivet ble påtent og nedbrent ved evakueringen. Ved grensetraktaten av 1661, ble som den første del av den norske riksgrensen fastlagt detaljert gjennom en grenseoppgang fra Skagerrak til Kornsjø. Norsk jurisdiksjon ble imidlertid ikke avskaffet før i 1680 (kirkeloven inkludert). Enningdalen ble værende norsk etter forhandlinger på grunn av tømmerfløtingen i Enningdalselva ned til Halden.

Opprinnelig var det en del av fredstraktaten at både norsk (dvs. dansk på den tiden) språk og lov skulle tillempes. Denne ordningen var ikke uvanlig i det store svenske riket, jfr Finland. Etter stadige forsøk på gjenerobring fra Norge utover 1700-tallet, der særlig Jens Colstrup var sentral, ble imidlertid dette sett på som en trussel mot lojaliteten til Sverige og en radikal forsvensking av Båhuslen ble gjennomført, til dels med tvangsmidler.

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Byer og tettsteder
Kommuner i Bohuslän

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Oscar Albert Johnsen: «Befolkningsforholdene mm. i Bohuslen Før Afståelsen», Historisk tidsskrift, fjerde rekke, tredje bind, Kristiania 1905
  • Carl Cullberg: Bohuslän - ett gränslands historia, Bohusläns museum, Uddevalla 1993. ISBN 91 7686-085-X

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ [1], Vitnebrev av 1630 om Norges sørligste grensepunkt

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bohuslän&oldid=24550964»