Arvid S. Kapelrud
| Arvid S. Kapelrud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mai 1912 Lillehammer[1] | ||
| Død | 23. okt. 1994 (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, bibliotekar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1975) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Teologi,[2] bibliotek- og informasjonsvitenskap[2] | ||
Arvid Schou Kapelrud (1912–1994) var en norsk teolog.
Biografi og akademisk karriere
[rediger | rediger kilde]Kapelruds akademiske karriere startet i 1935 da han ble ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo.[3] 3 år senere, i 1938, avla han eksamen for graden cand. theol.[3]
Etter den tyske invasjonen i april 1940 deltok han som telefonvakt og engelsktolk ved Otto Ruges hovedkvarter.[4] Kapelrud forlot Oslo 9. april og meldte seg til tjeneste på Jørstadmoen.[5] Han reiste 30. april gjennom Romsdalen og Åndalsnes mot Molde sammen med generalstaben.[6] Kapelrud publiserte i 1945 sine erindringer fra aprildagene. Broren Ingolf S. Kapelrud falt ved Rena 19. april.[7] Kapelrud medvirket sammen med Leif C. Rolstad til utgivelsen av Margaret Reids dagbok fra aprildagene.[8]
Under et studieopphold i Uppsala, etter krigen, kom Kapelrud i kontakt med den såkalte Uppsalaskolen. Et forskningsmiljø som blant annet la vekt på den muntlige tradisjonens rolle i overleveringen av bibelske tekster, samt betydningen av religionene i det gamle Israels omverden. Erfaringene fra Uppsala preget Kapelruds forskningsarbeid i årene etter.[3][9] Kapelrud reiste tilbake til Uppsala flere ganger i løpet av 1940-tallet for å fullføre akademiske grader.[3]
I 1946 kom han tilbake til Universitetsbiblioteket i Oslo, der han studerte semittiske språk frem til 1952. Dette engasjementet ble kun avbrutt av et opphold ved Yale University i USA (1949-1950),[9] der han ble tildelt "The Kohut Fellowship".[10] Med dette stipendet fikk han en anledning til å studere semittiske språk.[10] Under sitt opphold ved Yale deltok han også i en tidlig utforsking av tekstene fra Qumran, de såkalte Dødehavsrullene.[11]
Begynnelsen på 1950-tallet skulle markere starten på en lang tilknytning til Det Teologiske Fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1952 ble han utnevnt til dosent i Det gamle testamente[3][12] og i 1954 ble han innstilt til å overta professoratet i teologi etter Sigmund Mowinckel.[13] Han mottok dette embetet senere samme år.[3][14] I perioden 1955-57 var han styremedlem i professorforeningen ved Universitetet i Oslo, og i årene 1958-66 var han formann i denne forening.[3] Fra 1969-71 var han dekan ved det teologiske fakultet. I 1979 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Aberdeen for sitt bidrag til den førorientalske religionshistorie.[3]
Kapelrud satt som professor frem til 1982.[3] Han ble etterfulgt av Magnus Ottosson. Etter at Kapelrud gikk av som professor var han involvert i flere bokprosjekter. I 1985 satt han i redaksjonen for Nye store bibelleksikon, et oppslagsverk i flere bind, utgitt av Norrøna Forlag.[15] I 1986 skrev han forordet til Bibelen i bilder, den norske versjonen av en fransk tegneseriebibel.[16][17]
Akademisk fordypning
[rediger | rediger kilde]Kapelruds viktigste fordypningsområder var den gammelisraelittiske profetismen, Dødehavsrullene og de gammel-ugarattiske Ras Sjamra-tekstene .[3][9][11][18][19] Han er blitt beskrevet som både en lingvist, og en orientalist, innenfor Bibelforskningen, og var en student av Sigmund Mowinckel.[19]
Profetforskningen
[rediger | rediger kilde]Et av Kapelruds viktigste forskningsområder var den såkalte profetforskningen.[9] En fordypning i det Det gamle testamentets profeteter.
Dødehavsrullene
[rediger | rediger kilde]Kapelrud besøkte funnstedet for Dødehavsrullene, Qumran, allerede i 1947, etter først å ha skrevet en bok om manuskriptene.[20] Under oppholdet ved Yale University i 1950 var han en av de første bibelforskere som fikk tilgang til å studere dette tekstmaterialet på nært hold.[11][18] Han var senere en etterspurt foredragsholder innenfor dette temaet.[11][21]
Ras-sjamra
[rediger | rediger kilde]I 1951 kom boken "Baal in the Ras Shamra Texts". Boken regnes i dag som en klassiker innenfor studiet av for-orientalske religioner.[3][9] Kapelrud fulgte opp dette arbeidet med flere studier av Ugarittisk mytologi.[9]
Verker
[rediger | rediger kilde]- På vakt i Gudbrandsdalen. April 1940 , Tanum, 1945
- Joel Studies (1948)
- Baal in the Ras Shamra Texts (1952)
- Ras Shamra-funnene og det Gamle Testament (1953)
- Central Ideas in Amos (1956)
- Dødehavsrullene (1956)
- Fra Israels profeter til de vise menn (1961)
- Et folk på hjemferd, «Trøsteprofeten» – den annen Jesaja – og hans budskap (1964)
- Profetene i det gamle Israel og Juda (1966)
- The Violent Goddess (1969)
- Job og hans problem i fortid og i dag (1976)
- God and his Friends in the Old Testament (1979)
- Han var ikke i stormen – det Gamle testamente den gang og i dag (1984)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historisk befolkningsregister, histreg.no, besøkt 23. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2016907932, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c d e f g h i j k Barstad, H.M. «Populær religionshistorie». Aftenposten Morgen, 14.05.1987,side 18
- ^ Reid, Margaret og Leif C. Rolstad (1980): April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok. Gyldendal forlag ISBN 978-82-05-12148-5
- ^ Krigsvåren 1940. Gjøvik trykkeri. 1990. ISBN 8290439482.
- ^ Parelius, Nils (1970). Molde og Romsdal i krigstiden 1940-1945. Romsdalmuseet.
- ^ Kapelrud, Arvid S. (1945). På vakt i Gudbrandsdalen. Tanum.
- ^ Reid, Margaret (1980). April 1940. Gyldendal. ISBN 8205121486.
- ^ a b c d e f Barstad, H.M. «Arvid S. Kapelrud.» Aftenposten Morgen, 31.10.1994, side 11
- ^ a b «Universitetsstipendiat». VG, 16.8.1949, side 5
- ^ a b c d Hollekim, G. «Dødehavsrullene nå frigitt for forskning». Aftenposten Morgen, 04.02.1992, side 14
- ^ «Ny Dosent». VG, 19.4.1952, side 10
- ^ «Til det professorat..» VG, 25.6.1954, side 3
- ^ «Nye Professorer». VG, 24.7.1954, side 2
- ^ «Det ble betegnet som en kirkehistorisk og en forlagshistorisk begivenhet». NTB,11.09.1985
- ^ «Bibelord i snakkebobler». NTB, 04.03.1986
- ^ Hollekim, G. «Bibelen som tegneserie». Aftenposten Morgen, 05.03.1986, side 64
- ^ a b Hollekim, G. «Nytt lys over kristendommens første tid». Aftenposten Morgen, 20.11.1992, side 40
- ^ a b Sæbø, Magne. (1998) Crossing Borders on Five Norwegian Bible Scholars. Congress Volume Oslo, pp 1-16 (Vetus Testamentum Supplements)
- ^ «Qumran er nå militært område. Få slipper frem til hulene». VG, 02.11.1957
- ^ I dag. Aftenposten Aften, 22.06.1988, side 9