Antarktis’ natur

Tilfrosset innsjø, Dronning Maud Land. Det meste av Antarktis' natur er uten vegetasjon.

Antarktis’ natur er svært sparsom, preget av at Antarktika er det høyeste, tørreste og kaldeste kontinentet på Jorda. Økosystemene er preget av lav primærproduksjon med små organismer, lav biomasse og korte næringskjeder med liten biodiversitet. Med unntak av nordspissen av Antarktishalvøya og enkelte kystområder i Australian Antarctic Territory ligger hele det antarktiske kontinent innenfor den sørlige polarsirkelen, og hele kontinentet er preget av ekstreme årstidsskiftninger med mørketid og midnattssol.

Naturtyper på Antarktis

Naturtypene i Antarktis omfatter først og fremst isflater, men langs kysten og på øyene rundt er det områder med eksponert berggrunn, morener, innsjøer og dammer. Grovt sett kan naturen på Antarktis deles inn i tre hovedkategorier:

• Kontinental natur, preget av isbreer og spredte nunataker, stort sett uten flercellede livsformer utenom hekkende sjøfugler.
• Kystområdene, særlig på Antarktishalvøya, med eksponert berggrunn og strender med flekkvis vegetasjon. Disse områdene brukes av pingviner og andre sjøfugler til hekking.
• De sub-antarktiske øyer, slik som Kerguelen, Sør-Georgia og Bouvetøya. Disse øyene har mildere klima med tundra.

I kystområdene kan store dyr som pingviner, stormfugler, seler og sjøløver forekomme, men alle disse er knyttet til næringskjeden i havet, og bruker bare isbreer og fastlandet på Antarktis som en sted å hvile, eller i fuglenes tilfelle, å hekke. De er således strengt tatt en del av det marine økosystemet rundt Antarktis, og ikke Antarktis’ egen natur.

Planteliv

Musetue ved Esperanza stasjon, nordspissen av Antarktishalvøya.

Plantelivet er sparsomt, og består av et fåtall små arter, hvorav bare to blomsterplanter. Den ene er antarktisk perleurt, som i stor grad er selvfertiliserende i lukkede blomster. Den andre blomsterplanten er et gress, Deschampsia antarctica. Begge plantene vokser i små tuer. Foruten de nevnte artene, er det lille som er av vegetasjon på Antarktis preget av moser, lav og alger. I de nordvendte hellingene langs kysten kan det forkomme ganske tette dekker av moser, men mesteparten av Antarktis er helt uten vegetasjon.

Siden midten av 1900-tallet har økte temperaturer i Antarktis ført til en økning i plantelivet. Frøplantene setter flere fruktbare frø, og mosedekken har bredt seg. Det er forventet at naturen i Antarktis vil endre seg og bli mer tundraaktig, slik som naturen i Arktis.

Dyreliv

En snøpetrell på Svarthamaren, en nunatak på Dronning Maud land

På grunn av det sparsomme plantelivet er det bare små, til dels mikroskopiske planteetere i Antarktis. De fleste av dem er små invertebrater som midd, spretthaler, rundormer, bjørnedyr og hjuldyr, som lever i forbindelse med moser. Dyrelivet i havet er særlig dominert av krill. Den ikke-flygende knotten Belgica antarctica kan bli opp til 6mm og er det største rent landlevende dyret på kontinentet. Planteetende virveldyr forekommer ikke naturlig, men det ble satt ut reinsdyr på Sør-Georgia og Kerguelen på begynnelsen av 1900-tallet. I fravær av naturlige predatorer ble disse et miljøproblem. Reinstammen på Sør-Georgia, 6600 dyr, ble felt i perioden 2012 til 2014 for å beskytte det naturlige miljøet.

Antarktis er særlig kjent for sitt fugleliv. Flere arter av pingviner bygger reir og legger egg både på fastlandet, på isbreene og på de omkringliggende øyene. Siden pingviner ikke kan fly er de sårbare for rovdyr i denne perioden, og de benytter seg av at Antarktis er fritt for pattedyr. Blant sjøfugler er det særlig petreller og albatrosser som hekker på de omkringliggende øyene. Som pingvinene lever disse fuglene hele livet på havet, og kommer bare til tørt land for å bygge reir og legge egg.

Referanser

Autoritetsdata