Anastasio Somoza García
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Anastasio Somoza García | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1896[1][2][3][4] San Marcos | ||
| Død | 29. sep. 1956[1][2][3][4] (60 år) Ancón (Panamakanalsonen, Panama) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Peirce College | ||
| Ektefelle | Salvadora Debayle | ||
| Barn | Anastasio Somoza Debayle Luis Somoza Debayle Lillian Somoza Debayle José R. Somoza | ||
| Parti | Nationalist Liberal Party | ||
| Nasjonalitet | Nicaragua | ||
| Gravlagt | Managua | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden | ||
| Nicaraguas 63. president | |||
| 1. januar 1937 – 1. mai 1947 | |||
| Forgjenger | Carlos Alberto Brenes | ||
| Etterfølger | Leonardo Argüello | ||
| Nicaraguas 68. president | |||
| 21. mai 1950 29. september 1956 | |||
| Forgjenger | Manuel Fernando Zurita | ||
| Etterfølger | Luis Somoza Debayle | ||
Anastasio «Tacho» Somoza García (født 1. februar 1896 i San Marcos i Nicaragua, død 29. september 1956 i Léon i Nicaragua) var en nicaraguansk offiser og politiker som offisielt var Nicaraguas president fra 1937 til 1947 og fra 1950 til sin død i 1956, men som effektivt var landets diktator til han ble myrdet av en student i 1956. Somoza ble i 1933 utnevnt til leder for den USA-opprettede Guardia Nacional, og i 1936 overtok han makten i et statskupp og gjorde det liberale nasjonalistpartiet til sitt politiske instrument, og han forble en viktig alliert av Amerikas forente stater. Ved hjelp av utbredt korrupsjon og smugling[trenger referanse] ble Somoza-familien et politisk maktdynasti i Nicaragua, som kom til å styre landet i mer enn førti år. Anastasios sønner Luis og Anastasio Somoza Debayle tjente begge som presidenter, og det var ikke før hans andre sønn Anastasio ble styrtet av den sandinistiske frigjøringsfront i 1979, etter den første fasen av den nicaraguanske borgerkrig, høydepunktet for den nicaraguanske revolusjon, at familien mistet makten i landet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Anastasio Somoza García var sønn av en kaffebonde i San Marcos. I motsetning til sin konservative far fikk han politisk over til de liberales side. Liberale og konservative var de to tradisjonelle politiske konkurrenter latinamerikansk samfunnsliv.
Veien til makten
[rediger | rediger kilde]Siden det konservative militærkupp i 1909 i Nicaragua kan det stadig vekk til voldelige sammenstøt mellom de to rivaliserende bevegelser. I 1926 tok Somoza del i kampene på de liberales side; deres presidenkandidat var hans svigeronkel Juan Bautista Sacasa.
På grunn av sine engelskkunnskaper ble Somoza senere engasjert som tolk for de amerikanske styrker som siden 1912 var på plass i landet, fæørst for å støtte den konservative regjering. Senere måtte amerikanerne prøve å formidle mellom krigspartiene.
I 1927 grunnla amerikanerne Guardia Nacional de Nicaragua, med det for øye å forberede å kunne trekke seg ut av landet.[trenger referanse] I 1933 var det kommet så langt; amerikanerne trakk ut sine siste styrker. Etter Sacasas valgseier var Somoza i 1932 blitt øverstkommanderende for Nasjonalgarden. Etterhvert ble dens hovedoppgave å bekjempe den sosialrevolusjonære geriljabevegelse anført av Augusto César Sandino, som siden 1926 hadde kjempet mot den amerikanske okkupasjon.
Somoza lot Nasjonalgarden arrestere/bortføre og myrde tilhengere og antatte tilhengere av den populære geriljalederen Sandino.[trenger referanse] I 1934 lot han også Sandino myrde. Den heller svake president Sacasa ble litt om senn i virkeligheten berøvet sin makt.[trenger referanse]
Ved makten
[rediger | rediger kilde]Nasjonalgarden hadde i 1935 kontroll over nesten hele landet, og slo blodig ned på alle opprør. Dermed var Somoza allerede på dette tidspunkt de facto Nicaraguas mektigste mann. I 1936 tvang Somoza presidenten til å gå av, og Sacasa forlot landet.
Somoza nedla sitt verv som øverstkommanderende for nasjonalgarden for dermed å forfatningsmessig lovlig kunne la seg velge til president. I 1937 tiltrådte han som president første gang. Dermed innledet han en periode på 40 år med Somoza-familien somt politisk maktdynasti. Familiens medlemmer vant nøkkelstillinger i staten og kunne profitere på sine stillinger.
I 1947 trakk Somoza sitt kandidatur for gjenvalg, ette rnasjonalt og internasjonalt påtrykk. Men han forble uoffisielt den reelle og uinnskrenkede hersker over Nicaragua, og ble atter leder av Nasjonalgarden. I 1955 overtok hans annen sønn Anastasio Somoza Debayle som Nasjonalgardens øverstkommanderende. I 1950 var Anastasio Somoza Garcia også igjen blitt valgt til president.
Fra 1952 til 1954 var Somoza aktivt med på tilretteleggelsen av CIA-operasjonene Operation Fortune og Operation Success eller Operation PBSUCCESS, som hadde til mål styrte den guatemalanske president Jacobo Arbenz Guzmán.[trenger referanse] Invasjonsstyrken som styrtet Arbenz i juni 1954 hadde fått sin opplæring og trening i Nicaragua; blant annet på en av Somozas private områder, El Tamarindo.
Anastasio Somoza ble myrdet av en student i 1956. Han var da på et da på et besøk i byen León, en høyborg for den en gang liberale og senere antisomozistiske motstand. Den 21. aeptember 1956 ble han beskutt av den unge dikter Rigoberto López Pérez; åtte dager etter døde han av sine sår.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anastasio Somoza, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anastasio-Somoza, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Anastasio Somoza, Munzinger IBA 00000005841, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id somoza-garcia-anastasio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- David Schmitz: David. Thank God They're On Our Side: The United States & Right-Wing Dictatorships, University of North Carolina Press, 1999
