Aleksej Orlov
| Aleksej Orlov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1737[1] Ljutkino | ||
| Død | 24. des. 1807[1] (70 år) Moskva[2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, offiser, hesteoppdretter | ||
| Utdannet ved | Første kadetkorps i St. Petersburg | ||
| Ektefelle | Yevdokiya Orlova-Chesmenskaya (1782–) | ||
| Far | Grigorij Orlov | ||
| Mor | Lukirya Ivanovna Zinoveva | ||
| Søsken | Grigorij Orlov Fiodor Orlov | ||
| Barn | Anna Orlova-Chesmenskaya | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Church of Saint George (Yuriev monastery) | ||
| Medlem av | Free Economic Society | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 1. klasse av Sankt Georgsordenen (1770) (for verk: Slaget ved Çeşme) | ||
| Troskap | Det russiske keiserdømmet | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær | ||
| Militær grad | Generalmajor, general en chef (1769) | ||
| Deltok i | Syvårskrigen, Slaget ved Zorndorf, Den russisk-tyrkiske krig, Slaget ved Çeşme, Napoleonskrigene | ||
Aleksej Grigorjevitsj Orlov (født 24. september 1737 i Ljutkino i guvernementet Tver i Russland, død 24. desember 1808 i Moskva) var en russisk greve og soldat i Den keiserlige russiske hær.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Aleksej var av den adelige Orlov-slekten i Ljubini vær Tver, og var sønn av Grigorij Ivanovitsj Orlov, guvernør av Novgorod, og bror til Grigorij Grigorjevitsj Orlov.[4] Han begynte i Preobrazjenski-regimentet og var i 1762 blitt sersjant. Han utmerket seg i Syvårskrigen og ble såret under slaget ved Zorndorf. Han ble beskrevet som en kjempe av en mann, over to meter høy, og dyktig duellant, med et arr på kinnet.[5] Han ble derfor kali arransikt'.[6]
Under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) var Orlov medvirkende til at Krim-khanatet kom under russisk kontroll.[trenger referanse]
Kuppet 1762, keiserinne Katarinas hjelper
[rediger | rediger kilde]Orlov var blant nøkkelkonspiratorene i kuppet i 1762 der tsar Peter III ble avsatt til fordel for sin kone, tsarina Katarina II.[trenger referanse] Under Orlovs beskyttelse ble Peter satt i fengsel, hvor han døde kort tid etter under mystiske omstendigheter, noe som fikk mange til å tro at Orlov enten beordret mordet, eller utførte det selv.[trenger referanse] Orlov ble belønnet av Katarina for sin innsats, og steg i gradene.
I 1770 ble han utnevnt til kommandør av den russiske flåten som ble sendt til angrep mot Det osmanske riket under Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Under ledelse av Orlov sikret den russiske flåten seg en rekke seire, og i 1771 utslettet den nesten hele den osmanske flåten i slaget ved Çeşme.
Under krigshandlingene mellom Russlands og Frankrikes Napoléon Bonaparte i 1806 og 1807 var det Orlov som ledet den russiske militsen i femte distrikt, som ble utplassert på krigsfot nesten utelukkende på hans egen regning.[trenger referanse]
Aleksej Orlov var bror til Grigorij Orlov, Katarinas elsker, og Fjodor Orlov, som også deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Etter at Orlov pensjonerte seg fra militæret og bosatte seg i Moskva viet han seg til avl av kylling, og av hesterasen som ble kjent som orlovtraver. Da tsar Paul I overtok etter Katarina i 1796, forlot Orlov landet, men han kom tilbake etter at Paul døde i 1801 og ble boende der til sin død i 1808.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Орлов Алексей Григорьевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The English Cyclopædia. s. 588–9.
- ^ Radzinsky. Alexander II: The Last Great Tsar. s. 11–2.
- ^ Moss. A History of Russia: Since 1855. s. 296.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Black, Will (2003). The Chinese Palace at Oranienbaum: Catherine the Great's Private Passion. Bunker Hill Publishing, Inc. ISBN 1-59373-001-2.
- Julicher, Peter (2003). Renegades, Rebels and Rogues under the Tsars. McFarland. ISBN 0-7864-1612-2.
- King, Greg (2010). The Resurrection of the Romanovs: Anastasia, Anna Anderson, and the World's Greatest Royal Mystery. John Wiley and Sons. ISBN 0-470-44498-3.
- Heinze, Karl G. (2003). Baltic Sagas: Events and Personalities That Changed the World!. Virtualbookworm Publishing. ISBN 1-58939-498-4.
- Moss, Walter (2005). A History of Russia: Since 1855. 2. Anthem Press. ISBN 1-84331-023-6.
- Murrell, Kathleen Berton (2001). Discovering the Moscow Countryside: A Travel Guide To the Heart Of Russia. I. B. Tauris. ISBN 1-86064-673-5.
- Papalas, Anthony J. (2005). Rebels and Radicals: Icaria 1600-2000. Bolchazy-Carducci Publishers. ISBN 0-86516-605-6.
- Radzinsky, Edvard (2005). Alexander II: The Last Great Tsar. Trans. Antonina Bouis. Simon and Schuster. ISBN 0-7432-8197-7.
- Reynolds, Clark G. (1998). Navies in History. Naval Institute Press. ISBN 1-55750-715-5.
- Ritzarev, Marina (2006). Eighteenth-century Russian Music. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 0-7546-3466-3.
- Streeter, Michael (2007). Catherine the Great. Haus Publishing. ISBN 1-905791-06-2.
- Tull, Jethro. Horse Hoeing Husbandry (5 utg.). Coastalfields Press.