Hønsehauk

Hønsehauk
	Nomenklatur
	Accipiter gentilis; Linnaeus, 1758
	Synonymi
	Astur gentilis
	Populærnavn
	hønsehauk
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Haukefugler
Familie	Haukefamilien
Underfamilie	Hauker
Slekt	Accipiter
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	VU — Sårbar; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	hekker i trær
Utbredelse:	tempererte områder på den nordlige halvkule
	Trekkfugl i gult område; standfugl i grønt; vinterkvarter i blått område.

Hønsehauk (Accipiter gentilis) er en art i haukefamilien og inngår i slekten Accipiter. Slekten inngår i tribuset Accipitrini i underfamilien av hauker (Accipitrinae). Hele ti underarter aksepteres i øyeblikket, men det er stor usikkerhet knyttet til både disse og arten som sådan. Den underarten som opptrer i Norge kalles eurasisk hønsehauk (A. g. gentilis) og er synonym med nominatformen.

Taksonomi

En hønsehauk ble sittende helt rolig utenfor Grieghallen i Bergen etter at den hadde drept en due.
Foto: Nina Aldin Thune

Hønsehauk betraktes tradisjonelt som et artskompleks, sammen med mesitthauk (A. henstii), nonnehauk (A. melanoleucus) og muligvis sørgehauk (A. meyerianus), men den interne taksonomien for arten er uklar. Amerikanske underarter kan blant annet vise seg å være én eller flere selvstendige arter.^[3]

Biologi

Arten måler 46–63 cm cm og er kraftig bygget med tydelig kjønnspreg. Hunnen blir betydelig større enn hannen (cirka 11–28% lenger og 50–90% tyngre) og kjønnene har forskjellige fjærdrakter. Hunnen veier typisk 820–2 200 g (758–1 210 g gentilis og atricapillus), mens hannen gjerne veier cirka 517–1 110 g (677–1 010 g gentilis og atricapillus). Vingespennet utgjør omkring 89–122 cm, avhengig av kjønn.^[3]

Fuglen foretrekker storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger (vingespenn ca. 100–130 cm) og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær.

Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene. Hunnen legger eggene (vanligvis 2–4) sist i april eller i mai. De ruges (vesentlig av hunnen) i 35–38 døgn, mens ungene er flyvedyktige etter 35–40 døgn. I denne perioden bringer hannen mat til redet. Ungene vokser derfor opp på forholdsvis små byttedyr. De mates av foreldrene i ca. 70 døgn.

Arten jakter og eter andre fugler og mindre pattedyr, fordelt på et stort antall arter. Hunnhauken kan ta større byttedyr enn den mindre hannen – som hare, kråker, skjærer og storfugl. Eller tar hønsehauken mus, ekorn, småfugl, trost, duer o.l. Jaktmetoden er annerledes enn hos store falker, som gjerne stuper ned mot byttet fra stor høyde. Hønsehauken pleier å sitte og lure etter bytte, for så å slå hurtig ned på det. Den flyr med kjappe vingeslag, avbrutt av glideflukt. Som regel holder den seg lavt i terrenget, mellom trærne. Over åpen mark følger den gjerne elvedrag og diker.

En måte å få observert hønsehauk på er å legge merke til kråker som lager spetakkel og jager mot et bestemt område.

Bestanden regnes som livskraftig, men avtar. Hønsehaukbestanden i verden er anslått til 1–10 mill., hvorav 4000–5400 i Norge.^[4] Den regnes som Europas 3. vanligste haukefugl, etter musvåk og spurvehauk.

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022.
^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av hønsehauk Accipiter gentilis som NT→VU for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
^ ^a ^b Orta, J. & Marks, J.S. (2018). Northern Goshawk (Accipiter gentilis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53089 on 30 May 2018).
^ http://www.naturarv.no/cparticle243487-36879.html

Eksterne lenker

(en) hønsehauk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) hønsehauk i Global Biodiversity Information Facility
(no) hønsehauk hos Artsdatabanken
(sv) hønsehauk hos Dyntaxa
(en) hønsehauk hos Fauna Europaea
(en) hønsehauk hos Fossilworks
(en) hønsehauk hos ITIS
(en) hønsehauk hos NCBI
(en) Kategori:Accipiter gentilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Accipiter gentilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Accipiter gentilis – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[adb_taxon_3853-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022.

[adb_rano-2] Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av hønsehauk Accipiter gentilis som NT→VU for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.

[Orta_&_Marks_(2018)-3] Orta, J. & Marks, J.S. (2018). Northern Goshawk (Accipiter gentilis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53089 on 30 May 2018).

[4] ttps://www.naturarv.no/cparticle243487-36879.html

[1]

[2]

[3]

[4]