6,5 × 55 mm

6,5 × 55 mm
Type		Riflepatron
Opphavsland		Norge Sverige
Designer		Den norsk-svenske geværkomite
Innført		1893
Tekniske data
Hylsetype		Flaskehals
Kulediameter		6,70 mm
Hylselengde		54,50 mm
Samlet lengde		78,00 mm
Tennhette		Large Rifle

6,5 × 55 mm er en patron som ble utviklet av den norsk-svenske geværkomite i 1893, og ble antatt av forsvaret i begge land som standard riflepatron. I Norge var patronen i bruk i Forsvarets Krag-Jørgensen gevær fra 1894 til 1940. Det er fremdeles standardpatronen i Det frivillige skyttervesen, og er derfor fortsatt den mest brukte riflepatronen i Norge den dag i dag.

Utvikling

I 1893 ble 6,5 × 55 mm-patronen standardisert av den norsk-svenske geværkommisjonen, og like etter innført som standardpatron i de norske og svenske forsvarene. Dette var en av flere norsk-svenske forsvarskommisjoner angående hærens håndvåpen, blant annet. Utgangspunktet for kommisjonen i 1893 var at man ønsket et mindre kaliber enn 10,15 mm som hadde vært brukt før. Dette for å gi en bedre og flatere kulebane, og for at soldatene skulle kunne ha med seg mer ammunisjon. I perioden like før århundreskiftet antok mange land relativt finkalibrede repetergeværer med våpenmagasin. Kalibrene som ble valgt ellers i Europa var stort sett fra 7,5 mm til 8 mm. Testingen i Norge startet med kaliberet, hvor det viste seg at 6,5 mm boringsdiameter ga best resultater, deretter så man på hylse og hylselengde, og endte da opp med en 55 mm lang hylse. Prosjektilet som ble brukt til å begynne med, ble kalt for B-prosjektil, og var en 10,1 grams kule med rund spiss. Andre land gikk over til spissere og lettere kuler for å gi flatere kulebane og høyere utgangshastighet, og i 1925 ble en 9 grams spiss kule, det såkalte D-prosjektilet, approbert i forsvaret. Selv om lignende kuler er i bruk til konkurranseskyting også i våre dager, har det kommet et vell av andre kuler for å gi bedre presisjon, høyere utgangshastighet og flatere kulebane.

I 1984 standardiserte CIP patronen uavhengig under navnet «6,5 × 55 SE», og revisjonerte standarden i 2002 og 2007.

I 1990 standardiserte de skandinaviske skytterorganisasjonene kamringen som 6,5 × 55 SKAN», som i forhold til den opprinnelige 1893-standarden har strengere toleranser, har høyere makstrykk og ørlite lenger friflukt i kammeret.

I 1993 standardiserte SAAMI patronen uavhengig under navnet «6.5×55mm Swedish», med den offisielle SAAMI-forkortelsen «6.5×55».

Andre betegnelser på patronen

CIP-kammerdimensjonene til 6.5x55mm SE.^{[trenger referanse]}.

• 6.5×55 mm eller 6,5×55 mm – Den opprinnelige kammerspesifikasjonen fra den norsk-svenske geværkomite i 1893 og dermed den første standardiseringen av 6,5×55 mm. Denne ble brukt i den norske Krag-Jørgensen M/1884-riflen approbert i 1894 av det norske forsvaret, og den svenske Mauser m/96-riflen approbert i 1896 av det svenske forsvaret. Også brukt som generelt navn for alle kamringer nevnt under. De opprinnelige dimensjonene er så å si identiske med de som brukes av CIP i dag. SKAN-utgaven som brukes i de skandinaviske skytterorganisasjonene har litt lengre hals (under en millimeter) for økt sikkerhet, men er ellers så å si identisk med den opprinnelige spesifikasjonen.^{[trenger referanse]}
• 6,5 × 55 Krag og 6,5 × 55 Mauser – Uoffisielle og uformelle navn brukt om patroner ladd til den gamle kammerspesifikasjonen fra den norsk-svenske geværkomite i 1893. Selv om kammerspesifikasjonen på de to våpnene er den samme så hadde den svenske Mauseren ofte i praksis noe trangt kammer og Kragen ofte noe romt kammer. Klengenavnene «6,5 × 55 Krag» og «6,5 × 55 Mauser» har dermed blitt brukt i Norge for å skille ladedata for de to våpentypene. I tillegg til små produksjonsforskjeller i kammerdimensjonene er glidekassen på Krag-Jørgensen-geværet noe svakere enn Mauser m/96, en del svakere enn Mauser M67, og betraktelig svakere enn andre mer moderne våpen som 200 STR, og det er derfor ikke tilrådelig å skyte alle typer 6x5x55 mm-ammunisjon i Krag. Til sammenligning kan SIG Sauer 200 STR bruke feltladninger med hastighet over 900 m/s, Mauser M67 med hastighet over 800 m/s, mens Krag må bruke tyngre kuler ladet til hastighet 770 m/s.^{[trenger referanse]}
• 6.5×55 Swedish Mauser – En uoffisiell betegnelse som har vært brukt bl.a. i USA, og mye ladeverktøy for hjemmelading har hatt denne betegnelsen.^{[trenger referanse]}
• 6.5×55 Swedish – SAAMI-betegnelsen. Siden 2007 har SAAMI-spesifikasjonen blitt endret til å være i samsvar med CIP-spesifikasjonen.^{[trenger referanse]}
• 6,5 × 55 SE – CIP-betegnelsen, hvor «SE» viser til den tosifrede varianten av landskoden for Sverige. CIP standardiserte 6.5x55 mm for første gang i 1984, og reviderte standarden i 2002 og 2007. I 2007-revisjonen ble spesifikasjonene til CIP og SAAMI samkjørt.^{[trenger referanse]}
• 6,5 × 55 SKAN – DFS/DGI/SvSF-betegnelsen som ble tatt i bruk i 1989/1990^{[trenger referanse]} da SIG Sauer 200 STR ble innført som standard våpen i de skandinaviske skytterorganisasjonene. Det var da viktig at ammunisjon ladet for Sauer ikke ble brukt i Krag. SKAN-kamringen ikke CIP- eller SAAMI-typegodkjent, men er spesifikasjonen er basert på internasjonale standarder. Sammenlignet med den opprinnelige norsk-svenske kammerspesifikasjonen fra 1893 og SE-kamringen til CIP, så er SKAN-hylsehalsen forlenget i underkant av en millimeter, men er ellers så å si identisk med det over 100 år gamle opphavet. Dette gjør at man med SKAN-kammer ikke i samme grad trenger å trimme hylselengden når hylsene strekker seg etter mange omladninger. Selv om SKAN-kamringen hverken er CIP- eller SAAMI-typegodkjent er det diskutabelt om SKAN-kamringen kan regnes som en villkattpatron. Noen ganger feilstavet som «SCAN». Grunnet nye CIP-regler blir SKAN-piper produsert i CIP-land fra 2020 merket med «6,5 × 55 SE, også godkjent for SKAN».

Fabrikkammunisjon i alle disse kamringene kan skytes i våpen med alle fire nevnte kamringer, unntatt eldre våpen som Krag hvor man kan få problem med trykk.^{[trenger referanse]}

Militært bruk

Norge

I Norge ble 6,5 × 55 mm tatt i bruk i Krag-Jørgensen-geværene, samt i Madsen MG, og var standard kaliber i forsvaret fram til andre verdenskrig.

Sverige

I Sverige ble kaliberet tatt i bruk i både Mauser m/96 og Mauser m/38, samt maskingeværer og senere i den halvautomatisk rifla Ag m/42.

Ytelse

Trykkbegrensninger

For konkurranser i Det frivillige Skyttervesen er maksimalt tillatt kammertrykk målt ved piezoelektrisk trykkmåling:

• 250 MPa (2500 bar) for 6,5 mm rekruttammunisjon.
• 330 MPa (3300 bar) for 6,5 mm i Krag-Jørgensen. Skytterlagsammunisjon produsert for Krag-geværet av Raufoss ble videre redusert til 280 MPa fra 1960 til 1970-tallet, for eksempel med «RA SUPER sierra» og «RANO super».^{[trenger referanse]}
• 380 MPa (3800 bar) for 6,5 mm i Sauer og Mauser. Hevarmen på mange 200 STR er imidlertid merket fra fabrikk med 370 MPa / 3700 bar. Noen anser 200 STR som overdimensjonert, og enkelte hjemmeladere drister seg å lade til overtrykk tilsvarende moderne patroner (for eksempel har 6,5 mm Creedmoor et makstrykk på 435 MPa).^{[trenger referanse]}
• 415 MPa (4150 bar) for 7.62 mm i Sauer og Mauser.

I mange år hadde reglementær 6.5x55-ammunisjon for Krag-Jørgensen til bruk i det norske forsvaret et normalt arbeidstrykk på 3500 atmosfærer (355 MPa; 3550 bar).

Fabrikkammunisjon

Eksempler på fabrikkammunisjon (skytterlagsammunisjon) skutt fra 740 mm pipe:

6.5x55 mm-fabrikkammunisjon

	Kule	Utgangs-hastighet	Bevegelses-mengde	Energi	Ballistisk koeffisient
Normal Diamond Line Felt	8.4 gram	900 m/s	7.6 Ns	3402 J	0.548 G1
Normal Golden Target	8.4 gram	830 m/s	7.0 Ns	2893 J	0.548 G1
Normal Rekrutt	6.5 gram	800 m/s	5.2 Ns	2080 J	0.345 G1

Se også

• Liste over norske skytevåpen
• 6,5 mm Grendel (6.5×38)
• 6.5×47mm Lapua
• 6.5mm Creedmoor (6.5×48)
• .260 Remington (6.5×51)

Referanser

• Hanevik, Karl Egil (1994). Krag-Jørgensen geværet. Hanevik Våpen ANS. ISBN 82-993143-0-5. 
• Braathen, Erik og Solli, Svein (1998). Ladeboken - utgave 4. Våpenlitteratur AS. ISBN 82-91361-04-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• A Metric Marvel: 6.5x55 Swedish Mauser, Shooting Times, Steve Gash, 15. oktober 2015

Autoritetsdata