Åndelig jøde

«Åndelige jøder» var det norske nazistpartiet Nasjonal Samlings (NS) nedsettende og antisemittiske betegnelse på «kulturliberalere». Fra 1930-årene ble disse ansett som venner og meningsfeller av såkalte konkrete eller rasemessige og intellektuelle jøder som Max Hodann, Wilhelm Reich og Leo Trotskij. Blant annet ble Arnulf Øverland, Nic Waal, Karl Evang og Otto Lous Mohr omtalt som «åndelige jøder». Under andre verdenskrig benyttet Nasjonal Samling begrepet i aviser og organer partiet kontrollerte, mer generelt om ideologier som sto lavt i kurs, uavhengig av tilknytning til jødiske intellektuelle.

Før den 9. april 1940 blev Norge regjert av et forbund av klikker: partiklikker, fagforeningsklikker, kapitalistklikker, presseklikker, kunstnerklikker, «geniklikker» osv., bestående tilsammen av nogen hundre personer. Det var dette fåmannsvelde og klikkevelde som man kalte folkestyre!
Alle disse klikker og deres medlemmer (...) var (...) mer eller mindre mindre avhengige av internasjonale krefter, det være sig internasjonale anglojødisk finans eller internasjonal marxisme eller andre fremmede anonyme makter. Adskillige av dem var også ikke bare åndelige jøder, men av jødisk rase.
Dette klikkevelde blev brutt 9. april. (...)

Vidkun Quislings tale i Colosseum kino 8. april 1941.

Det antisemittiske uttrykket ble blant annet brukt av NS-lederen Vidkun Quisling i talen «9. april 1940» i Colosseum kino i Oslo 8. april 1941. I talen knyttet Quisling «åndelige jøder» og personer av «jødisk rase» til internasjonal «anglojødisk finans», marxisme eller andre «fremmede anonyme makter».

For å nå sine mål anser jødene alle midler tillatt. Det dannes foreninger og sammenslutninger av internasjonal rekkevidde, f. eks. frimureriet, Odd-Fellow, Rotary, Oxford o. s. v. (...) Mange av de godtroende gojim som står i disse foreninger vet ikke at de bare er brikker i jødenes kabalistiske spill, at de bare er redskaper i jødenes kamp for å erobre verdensherredømmet. (...) Litt efter litt og umerkelig gjennemsyres de så av jødementaliteten og blir selv åndelige jøder. (...) Slik blir tilsist hele samfunnet gjennemsyret. (...) Det er til syvende og sist gullet, mammon, egoismen som er jødenes viktigste kampmiddel til å erobre verden.

Fra NS' pressebyrå NATs artikkel «Jødene står bak» i Finnmarken utgitt i Vardø 14. januar 1942

Referanser

Autoritetsdata