Saint Croix
| Saint Croix | |||
|---|---|---|---|
| Saint Croix | |||
 Kanonene på Christiansværn i Christiansted | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Det karibiske hav i Nord-Amerika | ||
| Øygruppe / del av | Jomfruøyene | ||
| Areal | 207 km² | ||
| Lengde | 45 kilometer | ||
| Bredde | 11 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Mount Eagle (355 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  De amerikanske Jomfruøyer | ||
| Fylke | Saint Croix | ||
| Største bosetning | Christiansted (3 000) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 60 000 (2007) | ||
| Befolkningstetthet | 289,86 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Saint Croix 17°43′55″N 64°44′53″V | |||
Saint Croix eller St. Croix (dansk-norsk: Sankt Croix, nederlandsk: Sint-Kruis, fransk: Sainte-Croix og spansk: Santa Cruz) er en øy i Det karibiske hav, og er med sine 45 km x 11 km. den største av De amerikanske Jomfruøyer, som i dag tilhører USA. Hovedstaden er Christiansted. Øya ble i 1733 kjøpt av det danske Vestindisk-guineisk Kompagni fra Det franske vestindiske kompani, og ble styrt som en koloni med privilegium fra Kongen. Fra 1754 var den sammen med øyene St. Thomas og St. Jan en del av den dansk-norske kronkoloni Dansk Vestindia. St. Croix, St. Thomas og St. Jan hadde til 1754 hver sin guvernør, siden hadde Dansk Vestindia en felles generalguvernør. Øya ble som resten av Dansk Vestindia solgt til USA for 25 millioner dollar i 1917. Den har fremdeles mange minnesmerker fra den dansk-norske perioden, som fortet Christiansværn og byene Frederiksted og Christiansted. Begge byene har fremdeles danske gatenavn. Historisk var økonomien nesten i sin helhet basert på import av afrikanske slaver, som arbeidet på sukkerplantasjene. Majoriteten av befolkningen er etterkommere etter afrikanske slaver fra både Dansk Vestindia og andre øyer i Det karibiske hav. De viktigste næringsveiene på øya i dag er turisme, sukkerplantasjer og romdestillerier, og et av verdens største oljeraffineri finnes på øya.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Øya ble bebodd av arawak-indianere og kariber før den europeiske koloniseringen av den nye verden. Christofer Columbus besøkte øya 14. november 1493 og ga den navnet Santa Cruz («Det hellige kors»). På fransk ble det til Sainte-Croix. Hans første besøk på øya endte med en kamp hvor en spanjol og en karib ble drept. Kampene mellom spanjolene og karibene varte i over hundre år, frem til spanjolene forlot øyen og oppga kolonien. I det 17. århundre ble øya kolonisert av nederlenderne og engelskmennene, som raskt kom i konflikt med hverandre. Etterhvert oppga nederlenderne sin koloni, og deretter ble den engelske bosetningen ødelagt av spanjolene, som tok øya tilbake i 1650. Men spanjolene ble i sin tur umiddelbart fordrevet av franskmennene.
Øya var eid av Malteserordenen som fikk den som testamentarisk gave av De Poincy, guvernør i den franske kolonien St. Kitts i 1660. De solgte den kort tid etter til Fransk Vestindisk kompani i 1665. Under guvernør Dubois ble kolonien lønnsom, takket være over 90 plantasjer som dyrket tobakk, bomull og sukkerrør med slaver som arbeidskraft. Etter Dubois' død ble kolonien rammet av resesjon, og forlatt av europeerne inntil 1733, da den ble solgt til Dansk vestindisk-guineisk Kompagni. Dette selskapet stilte ikke krav til sine kolonisters nasjonalitet, og tiltrakk seg ganske snart spanske jøder, franske hugenotter og britiske nybyggere. De sistnevnte skulle komme til å dominere øya med rørsukker som hovedprodukt.
Kristne menigheter drev plantasjer på St. Croix med egne slaver, og herrnhuternes beryktede oppsynsmann Rasmus Holt mishandlet en to år gammel slavegutt i hjel. Etter Bibelens ord befant slaver seg i den stand Gud hadde satt dem i, enten de var kristne eller ei.[1] Legen Thumhardt klaget over Rasmus Holt som «en gru for Gud og mennesker. Det er nok å gjøre for meg alene å forbinde dem han pisker. Med pisk beregnet på voksne negre, hogger han løs på 7-8-åringer som om de var okser. Man har aldri sett så rått et menneske, alle snakker om det.»[2] Johan Reimert Haagensen (1711-70) som kom til St. Croix i 1739, la seg opp en formue som embetsmann og plantasjeeier, og først etter uenigheter med øyenes nye administrasjon etter 1755 valgte han å forlate kolonien. Haagensen fortalte at slavene ble vekket i 3-4-tiden av at det ble blåst i en konkylie. Det var ennå mørkt når slavene måtte ut og samle krøtterfôr, før arbeidet i sukkermarkende tok til. Slaver fikk ikke annet å spise enn røtter de kunne grave opp, i tillegg det de klarte å dyrke på hageflekkene sine om søndagen, den eneste fridagen deres. Strakk ikke kreftene til, ga eieren slaven en skål hirse; men da fikk hen til gjengjeld seks ganger så mange hogg som de andre.[3]
I 1759 ble planer om et slaveopprør avdekket, og den norskfødte dommeren, Engebret Hesselberg, idømte uvanlig grusomme straffer.
Utover 1800-tallet undergravde dyrking av sukkerroer i Europa koloniens økonomi.
Slaveriet ble avskaffet i 1848. I 1878 gjorde tidligere slaver opprør i Frederiksted, og det meste av byen brant ned til grunnen.
USA kjøpte Dansk vestindia i 1917 med det formål å etablere en marinebase for å hindre tysk ekspansjon på den vestlige halvkule. USA betalte $25 millioner dollar for alle øyene og anerkjente i tillegg Danmarks krav på Grønland, og dermed ikke Norges krav på Grønland.
Innbyggerne på Jomfruøyene er nå amerikanske statsborgere, selv om de ikke har lov til å stemme i presidentvalget. Jomfruøyene har plasser i kongressen, men disse er uten stemmerett.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Det er to byer på øya, Christiansted med en befolkning på 3 000 (2004) og Frederiksted med en befolkning på 830 (2004). Totalt bor det 50 000 mennesker på øya. Innbyggerne blir kalt «Crucians», og engelsk er det mest vanlige språket, men noe kreolsk og spansk blir også brukt.
Point Udall på øya er det østligste stedet i USA.
St. Croixs areal er (207 km²). Terrenget er kupert. Høyeste punkt på øya er Mount Eagle med 355 moh.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]HOVENSA ligger på St. Croix og er ett av verdens største oljeraffinerier. HOVENSA er et joint venture mellom Hess Oil Virgin Islands Corp. (HOVIC), en divisjon i Amerada Hess Corporation og myndighetene i Venezuela.
Cruzan Rum Distillery har hovedsete på St. Croix. Cruzan Rum Distillery ble etablert i 1760 og brukte i mange år lokalt dyrkede sukkerrør til produksjon av sin Cruzan Rum. Destilleriet importerer nå sukker fra andre karibiske øyer, hovedsakelig fra Den dominikanske republikk. I de senere år har Cruzan Rum, sammen med Bacardi fra Puerto Rico og Goslings fra Bermuda, bidratt til å puste liv i «single barrel» super-premium rom.
Kuriosa
[rediger | rediger kilde]En bydel og en skole i Fredrikstad er oppkalt etter St. Croix. Skolens navn ble kjent gjennom hovedverket til forfatteren Gerd Brantenberg, kalt St. Croix-trilogien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bente Lundbye: «Brødremisjonen i Dansk Vestindia» (s. 56-57), Århus universitet
- ^ Fred Friberg: «Jomfruøyene: skandinavenes slaveøyer», Fakta nr 10/1992
- ^ Reimert Haagensen om de slavenes arbeidsdag (1758)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Saint Croix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- De amerikanske Jomfruøyers turistbyrå Arkivert 31. desember 2006 hos Wayback Machine.
- Cruzan Rum Distillery
- Virgin Islands Daily News
- De amerikanske Jomfruøyer – CIA The World Factbook Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine.
- Nordmennene har aldri vært alene i verden, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Slaveri hjemme og ute, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no
| Øyer |  | |
|---|---|---|
| Byer | ||
| Festninger | ||
| Organisasjoner | ||