Hopp til innhold

Martin Waldseemüller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Waldseemüller
Født1470[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schallstadt
Død16. mars 1520[5][4][6]Rediger på Wikidata
Saint-Dié-des-Vosges
BeskjeftigelseKartograf, kosmograf, teolog, geograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
NasjonalitetMargraviate Hachberg-Sausenberg
Medlem avGymnasium Vosagense

Kart over Skandinavia, 1541

Martin Waldseemüller (også Waltzemüller, greskisert Hylacomylus eller Ilacomilus; født 1470 i Wolfenweiler ved Freiburg im Breisgau[7]; død 16. mars 1520[8] i Saint-Dié-des-Vosges) var en tysk kartograf.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

I en alder av tyve år ble han immatrikulert ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg. Der studerte han matematikk og geografi. En av hans lærere var Gregor Reisch, som gjorde ham kjent med kosmografien. I studietiden ble han kjent med elsasseren Matthias Ringmann. Han ble ordinert til katolsk prest etter studiene, da han bodde i Basel.

Virke i Saint-Dié (St. Didel)

[rediger | rediger kilde]

I 1507 reiste han sammen med Ringmann til St. Didel[9] i Lorraine. Klosteret der hadde utviklet seg til et sentrum for den humanistiske bevegelse. Her underviste Waldseemüller som professor for kosmologi, men arbeidet imidlertid samtidig med Ringmann, som var professor i latin, med kartografi.

Her produserte han en verdensglobe og et større verdenskart, som var de første kart som inneholdt ordet Amerika. Globen og kartet ble utgangspunkt for verket Cosmograhiae Introductio, en introduksjon til kosmografi. Boken inkluderte en oversettelse fra latin av Quattuor Americi-navigasjonene (de fire oppdagelsesreiser av Amerigo). Det er åpenbart et brev skrevet av Amerigo Vespucci, selv om noen historikere mener at det er et bedrag skrevet i Italia. Verket beskriver hvorfor navnet Amerika blir brukt: ab Americo Inventore ...quasi Americi terram sive Americam (fra Amerigo oppdageren ...som om det var landet av Americus, da er det Amerika). Noen hevder imidlertid at det ble skrevet av Matthias Ringmann istedenfor, eller at det var et felles arbeide.

I 1513 later det til at Waldseemüller kom på andre tanker angående kontinentenes navngivning. I hans gjenskapelse av Ptolemaeus' atlas (skrevet sammen med Ringmann), ble kontinentet simpelthen skrevet som Terra Incognita. Dog er omkring 1000 kopier av verdenskartet blitt distribuert og det originale forslag var kommet for å bli. Selv om Nord-Amerika stadig vekk ble kalt for Vestindia i dokumenter et stykke tid, ble navnet etterhvert erstattet av «Amerika».

Kartet var lenge forsvunnet, men en kopi ble funnet i et slott ved Wolfegg i det sydlige Tyskland av Josef Fischer i 1901. Det er stadig vekk den eneste kopi som er kjent, og ble kjøpt av den amerikanske kongressens bibliotek i 2001. To kopier av globen eksisterer fremdeles.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, Trove person-ID 1005093, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810698597405606[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 107228[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119353717, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 122348655, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Wonning, Paul R. (4. desember 2018). Colonial American History Journal - Book 1: A Year of American History Stories (på engelsk). Mossy Feet Books. 
  8. ^ Martin Lehmann: Die Cosmographiae Introductio Matthias Ringmanns und die Weltkarte Martin Waldseemüllers aus dem Jahr 1507. Ein Meilenstein frühneuzeitlicher Kartographie. Dissertation, Freiburg 2010. Zitiert nach: uni'leben. Zeitung der Universität Freiburg. ISSN 0947-1251, 02/2010, S. 8 (online Arkivert 26. april 2016 hos Wayback Machine.).
  9. ^ 1507 St. Didel (Lothringen): Der Kartograph Martin Waldseemüller ... www.geo.de Arkivert 24. april 2016 hos Wayback Machine. (Flash; 75 kB) [1][død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]