Luftvernmissil
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Et luftvernmissil er et styrt bakke- eller sjøbasert rakettvåpen beregnet på å slå ut fly, helikoptere og kryssermissiler. Også kalt Bakke-til-luft missil / overflate-til-luft-missil, (engelsk: Surface-to-air missile eller SAM).[1]
Luftvernmissilene benytter seg av søkeutstyr for å skyte ned fiendtlige mål. Det er mange sorter søkeutstyr, blant annet kan det være en infrarød søker montert i missilet som låser seg på varmekilden til målet. Eller missilet kan bruke radar, enten egen radar i missilhodet, eller en bakkeradar som sender signaler til missilet om hvor målet befinner seg, eller missilet kan være styrt av en person som peker på målet med laser.
Typer og størrelser
[rediger | rediger kilde]Luftvernmissiler finnes i mange varianter og størrelser. Som oftest stasjonære, eller mobile missiler, montert på kjøretøy, eller mobile utskytere (f.eks NASAMS). Luftvernmissiler kan grovt sett deles i tre størrelser:
- Liten
- Bærbart luftvern: De minste luftvernmissilene kan bæres av én soldat og skytes fra skulderen. Relativt kort rekkevidde. Eksempelvis amerikanske Stinger.
- Medium
- Missilene må transporteres ved hjelp av kjøretøy, og kan ikke skytes ut fra håndholdte enheter. Middels rekkevidde. Eksempelvis NASAMS.
- Langtrekkende
- Missilene er svært store, og har spesialutviklet kjøretøy for å transportere og skytes ut. Svært lang rekkevidde, og kan brukes mot innkommende ballistiske missiler. Eksemplevis MIM-104 Patriot og S-400 (missil).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «"Scheufeln Taifun"». Arkivert fra originalen 10. januar 2004. Besøkt 16. juli 2006., RAF Museum