Hopp til innhold

Louise Isachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louise Isachsen
Født11. des. 1875[1]Rediger på Wikidata
Drøbak
Død11. mars 1932[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Oslo
BeskjeftigelseLege, kirurg, gynekolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenGunnar Isachsen
NasjonalitetNorge

Gusta Louise Isachsen (født 11. desember 1875 i Drøbak, død 11. mars 1932 i Oslo) var en norsk lege. Hun var Norges første kvinnelige kirurg.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av skipskaptein Nils Høgh Isachsen (1838–1913) og Cecilie Marie Sivertsen (1839–1909). Hun hadde tre søstre (Benedicte Marie, gift Martens; Thora Henriette, gift Kaltenborn; og Nelly Sofie, gift Klæboe) og en bror – polarforskeren Gunnar Ingvald Isachsen (1868–1939).[2][3]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Hun leste realfag ved Fru Ragna Nielsens skole fra 1891 til 1893. I 1893 tok hun examen artium ved Gjertsens skole. Deretter begynte hun å studere medisin ved Universitetet i Oslo, og tok medisinsk embetseksamen med laud i år 1900.[4]

Kvindelige Studenters Sangforening

[rediger | rediger kilde]

Som student stiftet Louise Isachsen Kvindelige Studenters Sangforening sammen med Kristine Munch og Elise Holmboe. Etter en festkonsert i Universitetets Aula med Den norske Studentersangforening høsten 1895, ble de tre medisinstudentene enige om å danne et kor for kvinnelige studenter. Stiftelsen var et faktum 8. desember 1895. Elise Holmboe døde få år senere, men Munch og Isachsen var drivkrefter i Kvindelige Studenters Sangforening i en årrekke.[5][6]

Studiehjem for unge piker

[rediger | rediger kilde]

Da Kristine Bonnevie i 1915 tok initiativet til å etablere et hybelhus for kvinnelige studenter, ble Louise Isachsen en av støttespillerne. De to kjente hverandre fra før, blant annet gjennom styrearbeid i Kvindelige Studenters Sangforening. Isachsen ble medlem av Hovedkomiteen som ble nedsatt for å samle inn penger til hybelhuset.[7] «Studiehjem for unge piker» ble åpnet på St. Hanshaugen i daværende Kristiania i 1916.

Yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Louise Isachsen og Kristine Munch ble de to første kvinnene som fikk plass som kandidater ved Kristiania Kommunale Sykehus. Det skjedde i 1901.[8] Isachsen var parallelt også kandidat ved Rikshospitalet.[9] Etter endt kandidattjeneste dro de begge i 1902 på studiereise til Edinburgh. Louise Isachsen studerte gynekologi under oppholdet. Da de kom tilbake til Kristiania, hadde de som kvinner problemer med å få fast ansettelse ved et sykehus, og løsningen ble at de opprettet legepraksis sammen. De etablerte sitt legekontor i Møllergaten i Kristiania i 1903. Imidlertid fikk de ikke så mange pasienter, og tjente dårlig. For å opparbeide seg mer erfaring tok de på seg ulønnet arbeid i tillegg til praksisen. I 1910 flyttet Isachsen og Munch legekontoret sitt fra Møllergaten til St. Olavs plass, og pasientene strømmet nå til.[10]

Fra 1908 til 1911 var Isachsen privatassistent for Norges første gynekolog, Emil Ferdinand Rode. Hun ble selv etter hvert Norges første kvinnelige spesialist i operativ gynekologi. Fra 1908 til 1912 var hun operasjonsassistent ved Vor Frue Hospital i Kristiania. Også Kristine Munch fikk ansettelse ved samme hospital i 1908; Isachsen og Munch ble dermed hospitalets første kvinnelige leger, og Munch uttalte senere at Vor Frue Hospital var «det eneste sykehuset som har åpnet sine dører på vidt gap for oss kvinnelige leger». Fra 1912 var Isachsen selvstendig kirurg samme sted, men da hun søkte på en ledig stilling som reservelege ved Kvinneklinikken, fikk hun avslag fordi hun var kvinne.[11] Hospitalet ble drevet av den katolske nonneordenen St.Joseph-søstrene. I anledning hospitalets 50-årsjubileum donerte Munch og Isachsen en hytte på Torpa til St. Joseph-søstrene ved Vor Frue Hospital.[12]

I 1919 dro Munch og Isachsen på studiereise til USA. Isachsen studerte gynekologi i Chicago og ved Mayo-klinikken i Rochester i Minnesota.[13]

Parallelt med arbeidet ved de ulike sykehusene drev Louise Isachsen sin privatpraksis i 30 år, frem til hun døde i 1932.

Forslag til ny abortbestemmelse

[rediger | rediger kilde]

I mellomkrigstiden ble Louise Isachsen en av de sentrale aktørene i den såkalte «abortkampen».[14] Louise Isachsen hadde et kristent livssyn, men mente at i noen tilfeller måtte lovverket tillate fremprovosert abort (abortus provocatus). I 1931 fremla hun et forslag til regler om når en kvinne kunne få utført abort. Hun understreket at hun ikke var tilhenger av «fri abort», og at det heller ikke burde være legens subjektive bedømmelse som avgjorde om det skulle innvilges abort. Etter Isachsens mening måtte man legge helt objektive kriterier til grunn; for eksempel måtte svangerskap som følge av voldtekt eller incest kunne avbrytes. I sitt skriv Om abortus provocatus gjorde hun rede for den daværende ordlyden i straffeloven § 245, som nedla forbud mot såkalt «fosterfordrivelse», altså fremprovosert abort. Hun kommenterte andre forslag til lovendring, fremsatt av henholdsvis overlege Kristen Andersen, lege Tove Mohr, og lege Stian Erichsen. Deretter gjenga hun forslaget hun selv hadde fremsatt på møte i Medicinsk Selskab den 27. februar 1931. Hun gikk inn for at ordlyden i straffeloven § 245 skulle beholdes, men få et tillegg som hjemlet abort i visse tilfeller. Isachsen foreslo følgende bestemmelser:

«Abortus provocatus kan foretas:

1) På medisinsk indikasjon, når svangerskapets fortsettelse eller fullbyrdelse i fødsel vil være forbundet med stor fare for kvinnens liv eller helbred.

2) Efter voldtekt. Herunder inngår også alle tilfeller av besvangring av kvinner under 16 år.

3) Ved blodskam.

4) Ved besvangring av eller ved mindreverdige individer og da i forbindelse med sterilisering av det mindreverdige individ.»[15]

Betegnelsen «mindreverdige individer» var i tråd med mellomkrigstidens utbredte syn på blant annet personer med psykiske funksjonshindringer og minoritetsbefolkninger. Dette var i en tid da myndigheter såvel som de brede lag av befolkningen i Norge mente at Staten var berettiget til blant annet å sterilisere tatere. Dr. Isachsens ordbruk vil derfor neppe ha vakt oppsikt da forslaget hennes ble fremsatt i 1931. Ikke lenge etter fremsatte straffelovkomiteen av 1932 et forslag til en ny lov kalt Lov om adgang til sterilisering, som skulle hjemle tvangssterilisering av «mindreverdige organismer», definert som åndssvake, sinnssyke, omstreifere, og så videre.[16]

Louise Isachsen avsluttet skriftet Om abortus provocatus med følgende setning:

«Jeg tillater meg så sterkt jeg formår det å advare mot såvel den begrensede abortfrihet som den hele abortfrihet.»[17] Etter at dr. Isachsen var død gjenutga hennes medisinerkollega Kristine Munch skriftet i forbindelse med at spørsmålet om endring av straffeloven § 245 snart skulle opp til behandling i Stortinget.[18]

Rekonvalesenthjemmet Godthaab

[rediger | rediger kilde]

Louise Isachsen var fra 1922 styremedlem i stiftelsen som var opprettet for å etablere et «rekonvalescenthjem» i Bærum.[19] Rehabiliteringsinstitusjonen Godthaab ble innviet i 1925.[20]

Norsk Schäferhundklubb

[rediger | rediger kilde]

I 1930 ble det fremmet forslag om å forby privatpersoner å holde schäferhunder og dobermannhunder i Norge. Da hadde samfunnsdebatten pågått i noen år om at slike hunder var farlige. Norsk Schäferhundklubb nedsatte da en komité som skulle «redde klubb og rase her i landet», og oppnevnte Louise Isachsen som ett av komitémedlemmene. Komiteen lyktes i å få proposisjonen trukket tilbake, og dr. Isachsen ble tildelt klubbens hederstegn i gull.[21]

Hederstegn og æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]
  • Norsk Schäferhundklubbs hederstegn i gull
  • Minnestøtte på Louise Isachsen grav, reist i 1933[22]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gusta Louise Isachsen, Norsk biografisk leksikon ID Louise_Isachsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. april 2017. 
  3. ^ Parm, Margrethe (1933). Louise Isachsen: mennesket og lægen. Oslo: Norli. s. 8. 
  4. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. april 2017. 
  5. ^ Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. Oslo: Kvindelige studenters sangforening. 1945. s. 7. 
  6. ^ Kvindelige studenters sangforening. Et 25-aarsjubilæum. Norge; Kristiania: Morgenbladet. 30. november 1920. 
  7. ^ Studiehjem for unge piker. Norge; Rogaland; Stavanger: Stavanger Aftenblad. 19. november 1915. 
  8. ^ «Kristine Munch – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  9. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  10. ^ «Kristine Munch – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  11. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. april 2017. 
  12. ^ Lundh, Gregers (1993). Usynlig tilstede: en vandring langs St. Josephsøstrenes sti i kirkehistorien. Oslo: St. Josephsøstrene av Chambery, Den Norske ordensprovins. s. 30. 
  13. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. april 2017. 
  14. ^ «abortkampen – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. april 2017. 
  15. ^ Isachsen, Louise (ca. 1933). Om abortus provocatus. Oslo. s. 3–5. 
  16. ^ Austigard, Bjørn (red.); Strand, Rolf (red.); Hasle, Eivind (1997). Romsdal Sogelag Årsskrift 1997 (på norsk). Romsdal Sogelag. s. 169. ISBN 9788290169515. 
  17. ^ Isachsen, Louise (ca. 1933). Om abortus provocatus. Oslo. s. 12. 
  18. ^ Isachsen, Louise; Munch, Kristine (forord) (ca. 1933). «Forord». Om abortus provocatus. Oslo. s. 2–3. 
  19. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. april 2017. 
  20. ^ «Historien vår». godthaab.no. Besøkt 30. april 2017. 
  21. ^ Petersen, Frank (1972). Norsk schäferhund klub 50 år. Trondheim: Norsk schäferhund klub. s. 31. 
  22. ^ «Louise Isachsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. april 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Louise_Isachsen&oldid=24076212»