Hopp til innhold

Livsvernprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Livsvernprisen deles ut årlig av organisasjonen Menneskeverd til personer eller institusjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til livets begynnelse eller slutt.[1] Prisen tildeles personer, institusjoner eller organisasjoner som arbeider for menneskeverdet til funksjonshemmede.

Prisen har vært delt ut årlig siden 1997, med unntak av årene 1999 og 2003. Prisvinnere blir normalt offentliggjort på våren.

Prisvinnere

[rediger | rediger kilde]
  • 2024: David Bergsaker for sitt arbeid for mennesker med sjeldne diagnoser.[2]
  • 2023: Vebjørn Sand og Eimund Sand for for sitt arbeid med å løfte fram grunnleggende verdier som menneskeverd, demokrati og frihet gjennom kunstinstallasjonen Roseslottet.[3]
  • 2022: Salum Ageze Kashafali [4] for for hans åpenhet om sin alvorlige øyesykdom, hans engasjement for inkludering, mangfold og respekt og for sin innsats for at parautøvere skal få like muligheter
  • 2021: Kjersti Toppe[5] for hennes langvarige og respektfulle engasjement for menneskets verdi i alle faser av livet
  • 2020: Kristin Clemet for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet[6]
  • 2019: Birgit Skarstein for sitt arbeid med å styrke posisjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne.[7]
  • 2018: «Trisomimødrene» Åsta Årøen, Siri Fuglem Berg og Anna Solberg [8] for sitt engasjement for de såkalte «trisomi-barna».[9]
  • 2017: Per Fugelli "for sin evne til å snakke naturlig og ærlig om døden – samtidig som han inspirerer til livsglede".[10]
  • 2016: Aleksander Helmersberg, gründer av språk-appen «Milla Says»
  • 2015: Elin Anita Verdal og Annette Skeie Jakobsengründere av Livsglede for Eldre.
  • 2014: Signe Husebye Lippestad og Geir Lippestad – sykepleier og advokat. Juryen skriver at "sammen er de foregangspersoner når de i praksis arbeider for å realisere det universelle menneskeverdet sett i lys av artikkel 1 i Menneskerettighetserklæringen: ”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.” Deres engasjement for mennesker med nedsatt funksjonsevne er forbilledlig."
  • 2013: Thorvald Steen – forfatter. Juryen skriver at han «bidrar til å styrke gode holdninger til menneskets verdi uavhengig av yteevne og sykdomsbilde».
  • 2012: Marte Wexelsen Goksøyr – for sitt sterke bidrag i debatten rundt selektering og tidlig ultralyd
  • 2011: Beitostølen Helsesportsenter De har i over 40 år hatt fokus på menneskets potensial, uavhengig av funksjonsevne, og synliggjør med dette alle menneskers verdi.
  • 2010: Bettina og Stein Husebø – for langvarig arbeid og engasjement for mennesker i livets siste fase, for å løfte fra de syke og eldres iboende verdighet.
  • 2009: Marianne Mjaaland – lege og forfatter. Fra juryens begrunnelse: «… for å bidra til en åpenhet om kvinners erfaringer og opplevelser knyttet til svangerskapsavbrudd.»
  • 2008: Margreth Olin – filmskaper. Fra juryens begrunnelse: «Hun formidler en sterk og forbilledlig respekt for menneskelivet og synliggjort menneskets verdi gjennom sin dokumentarfilm: Onkel Reidar.»
  • 2007: Ola Didrik Saugstad og Torleiv Ole Rognum – leger. Fra juryens begrunnelse: «I en tid der det er ønske om å endre bioteknologiloven, og teknologien stadig utfordrer våre verdier og etiske grenser, kjemper Rognum og Saugstad for livet og menneskeverdet.»
  • 2006: Cecilie Willoch – mor til en gutt med Downs syndrom. Fra juryens vurdering, «… for sitt engasjement i saken for de funksjonshemmedes verdi.»
  • 2005: Hanne Mathiassen – utviklingshemmet. Fra juryens vurdering, «… for sitt mot, engasjement og bidrag i debatten om sorteringssamfunnet
  • 2004: Marie Aakre – kreftsykepleier. Fra juryens vurdering, «… for sitt utrettelige arbeid gjennom flere tiår for å øke forståelsen for omsorg ved livets slutt.»
  • 2002: Gry Familiesenter drevet av Frelsesarmeen og Aline Spedbarnsenter drevet av Oslo kommune. – mødrehjem for vanskeligstilte gravide. Utdrag fra juryens vurdering, «… med faglig dyktighet å gi omsorg til mødre og familier som trenger ekstra støtte ved svangerskap, fødsel og som trenger ekstra hjelp for å ta vare på sine spedbarn og småbarn.»
  • 2001: Carl-Magnus Edenbrandt og Hans Olav Tungesvik. Fra juryens vurdering, «… for engasjement i kampen mot aktiv dødshjelp.»
  • 2000: Judit Karin SteinnesTalidomidrammet fra Finnøy. Juryen ønsket å fokusere på kampen mot sorteringssamfunnet. Fra juryens vurdering, «…for hennes ukuelig livsmot og sterke personlig engasjement i livsvernarbeidet.»
  • 1998: Fransiskushjelpen i Oslo Katolske Bispedømme. Fra juryens vurdering, «… i en tid der mange arbeider for aktiv dødshjelp stiller Fransiskushjelpen opp med aktiv livshjelp og gir lidende mennesker mot og hjelp til å leve siste fase av livet.»
  • 1997: Elin Brodin – forfatter. Fra juryens vurdering, «... gjennom sitt forfatterskap og sine debattinnlegg i mediene har hun engasjert seg sterkt i kampen mot provosert abort og medisinsk forskning som truer menneskeverdet.»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Livsvernprisen». Menneskeverd. 14. juni 2012. Besøkt 8. juni 2023. 
  2. ^ «Overlege på Frambu, David K. Bergsaker, mottar Livsvernprisen 2024». Menneskeverd. 11. april 2024. Besøkt 15. april 2024. 
  3. ^ «En feiring av Roseslottet». Menneskeverd. 31. mai 2023. Besøkt 8. juni 2023. 
  4. ^ «Salum Kashafali mottar Livsvernprisen 2022». Menneskeverd. 3. mai 2022. Besøkt 31. mai 2022. 
  5. ^ «Kjersti Toppe får Livsvernprisen 2021». Menneskeverd. 4. februar 2021. Besøkt 31. mai 2022. 
  6. ^ «Kristin Clemet mottar Livsvernprisen 2020». Menneskeverd. 8. januar 2020. Besøkt 31. mai 2022. 
  7. ^ «Banebryteren Birgit». Menneskeverd. 31. januar 2019. Besøkt 8. juni 2023. 
  8. ^ «Solberg, Fuglem Berg og Årøen får Livsvernprisen 2018». Menneskeverd. 18. januar 2018. Besøkt 31. mai 2022. 
  9. ^ «Solberg, Fuglem Berg og Årøen får Livsvernprisen 2018». Menneskeverd. 18. januar 2018. Besøkt 8. juni 2023. 
  10. ^ «Bent Høie: – Jeg er forelsket i deg, Per Fugelli». Menneskeverd. 6. februar 2017. Besøkt 8. juni 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata