Herbert Geicke
| Herbert Geicke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1888[1] Danzig, Det tyske keiserrike[2] | ||
| Død | 2. des. 1944[2] (56 år) Riska | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Herbert Ernst Wilhelm Geicke (1888–1944) var en tyskfødt norsk treskjærer som arbeidet i Stavanger. Geicke var tolk for KDS Stavanger og ble benyttet som tolk for blant Gestapo og var ofte å se i byen sammen med SS-folk. Han deltok i den forbindelse i en rekke arrestasjoner og razziaer til han ble likvidert av motstandsgruppen Saborg.[3][4] Geicke medvirket ikke i tortur og ble av motstandsfolk i Stavanger betraktet som ufarlig. Han ble ansett som sikkerhetsrisiko fordi han bodde i en hytte nær Saborgs tilholdssted og reiste med samme båt. Likvidasjonen av Geicke og Leonard Wickstrøm var de eneste utført av motstandsfolk i Stavanger under andre verdenskrig.[5][4][6]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Herbert Ernst Wilhelm Geicke ble født 12. mai 1888 i Danzig som da var en del av Tyskland.[3][7] Geicke var en kjent billedskjærer i Stavanger i sin samtid, med verksted i Store Trappegang 1, omtrent der bystyresalen i dag ligger. Han var opprinnelig fra Danzig, den gang Tyskland, nå Polen, men kom til Norge som omvandrende billedskjærersvenn i 1911 og begynte ikke lenge etter hos billedskjærermester Nils Andreas Throndsen (1880-1934), Stavanger. Geicke etablerte senere sitt eget verksted.
Han giftet seg norsk og ble norsk statsborger.[4]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, ble Geicke, som da var norsk statsborger,[4] beordret til å være tolk og fikk i den forbindelse sporadiske oppdrag i «Gestapohuset» i Stavanger. Ifølge Arnfinn Moland var han blant annet resepsjonsvakt og fungerte som snushane.[6]
Han deltok i flere arrestasjoner for Gestapo, og ble likvidert av en kommunistisk motstandsgruppe ledet av Helge Hansen på sin sommerhytte på Riska den 4. desember 1944.[8] Geicke hadde hytte på Li (i Riska) og Helge Hansens sabotasjegruppe holdt til i samme område.[4] Sabotasjegruppen la merke til Geicke ofte reiste samtidig med dem (blant annet etter sabotasjen mot knottfabrikken) og ble mistenksomme. Kvelden 1. desember gikk tre fra gruppen til Geickes hytte. En brannbombe skulle starte brann og skjule sporene, men brannen døde av mangel på oksygen. Tysk politi fant den døde og forsto hva som hadde skjedd. Den tyske dødsattesten datert 9. desember oppgir drap ved hodeskudd som dødsårsak. I Stavanger Avis ble likvidasjonen av Geicke og Wickstrøm omtalt som redselsgjerning og attentatmennene ble omtalt som en kommunistisk-terroristisk bande. Ifølge avisen ble Geicke skutt mens han sov. Butikkene i Stavanger ble pålagt å holde stengt da Geicke og Wickstrøm ble gravlagt 11. desember.[5]
Det er ulike versjoner av det eksakte hendelsesforløpet.[6] Ifølge Trygve Wyller var fem mann med på attentatet mot Geicke som var våken og han ble straks ble skutt. Wyller skriver at brannbomben ikke gikk av fordi de hadde glemt å ta ut sikringen. Likvidasjonen var ifølge Wyller improvisert på grunn av de Saborg oppfattet som en prekær situasjon. Likvidasjonen av Wickstrøm var langt mer planlagt.[4] Arnfinn Moland oppgir 4. desember som dødsdato og bygger på Wyllers bok med opplysninger om at fem menn deltok i likvidasjonen. Det ble ikke gitt noen formell godkjenning av likvidasjonen. Ifølge Moland lå likvidasjonen innenfor de kriteriene som ga grunnlag for tillatelse.[6]
Geicke-hytta
[rediger | rediger kilde]Geicke skaffet seg hytte på Riska i 1937. Under et besøk der 1. desember 1944[9] ble han likvidert av en kommunistisk motstandsgruppe ledet av Helge Hansen i Saborg.[10][3]
«Tjemsland-gruppen» drev geriljatrening på Lifjell i Sandnes kommune. De raserte fabrikken AS Kullimport i Hillevåg som produserte «knott», dvs. drivstoff for knottdrevne kjøretøy. Etter den vellykte sabotasjeaksjonen likviderte Tjemsland-gruppen også Geicke, som hadde tatt samme rutebåten som dem til Riska (Hommersåk) etter aksjonen på Kvalaberg, og nesten avslørt dem.[11]
Knottfabrikken i Hillevåg var i drift døgnet rundt og stod for halvparten av all knottproduksjon i Rogaland. På grunn av all sabotasjen rettet mot tilsvarende anlegg ellers i Norge, ble AS Kullimport bevoktet av bevæpnede folk fra Hirdens bedriftsvern. Sent om kvelden 29. november 1944 tok de fem sabotørene sykkelen fatt til knottfabrikken, med sprengstoff og parafin, lunter og verktøy på bagasjebrettene. En av dem spilte fyllik som plutselig klarnet til og fikk overmannet vakten. Fire kilo sprengstoff ble fordelt i tre tørkeovner. Parafinen ble tømt over hele lageret og antent med en magnesiumbombe. Lunten som forbandt de tre ble tent fem minutter før sabotørene forlot stedet. Rundt kl 23 ble Stavanger, Sandnes og Hillevåg rystet av en enorm eksplosjon. Taket lettet av fabrikken før alt styrtet i hop. Manglende vanntilførsel gjorde det umulig for brannvesenet å stanse brannen.[12]
Kollektivtransport og postombæring ble skadelidende, og Wehrmacht mer avhengig av hestetransport. Da flere motstandsmenn skulle med fergen over Gandsfjorden til tilholdsstedet på Li, fikk de en støkk da de oppdaget Geicke på samme fergen. De torde ikke å la ham leve, i tilfelle han hadde gjenkjent dem. Samme kveld tok de turen til hytten hans. Ingvar Wiig banket på, siden han og Geicke var kjente fra før, og spurte om å få låne noe parafin. Geicke ble skutt bakfra. Den døde ble dekket av et teppe dynket i parafin, og en britisk brannbombe etterlatt for å sette fyr på hytten. Dette mislyktes. 5. desember skjøt gruppa Stapo-mannen og torturisten Leonard Wickstrøm i Lagårdsveien på Våland i Stavanger.[12] I motsetning til drapet på Wickstrøm var ikke drapet på Geicke klarert med Milorg.[13] Blant lokalbefolkningen reiste dette spørsmål om Geickes rolle.
Etter drapet på Wickstrøm fikk Stavangers befolkning portforbud om kveldene.[14] Okkupasjonsmakten reagerte videre på sabotasjeaksjonen og likvidasjonene med en bølge av arrestasjoner i desember 1944, der alle menn mellom 16 og 60 år ble oppstilt i skolegården på St. Svithun skole.[15] I alt 6000 personer ble ført til St Svithun og avhørt der før de fikk gå. I løpet av 12-13. desember ble mange personer arrestert i Sandnes og Stavanger, og i løpet av 13. desember var mange i Einar Andreassens og Helge Hansens nettverk arrestert.[5]
Likvideringen på Geicke-hytta gjorde bygget til et kulturminne fra andre verdenskrig. Geicke var også godt kjent for sitt kunsthåndverk. Sommerhuset skal han ha utstyrt med treskjærerarbeid på listverk, dører og veggpaneler.[9] Hytta er tilbygd fløy og veranda og forenklet i detaljer, men den spisse takvinkelen røper en hytte fra mellomkrigstiden, mens et hjørnestilt vindu forteller om funkispåvirkning.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Larsen, Eirin (19. oktober 2015). «– Endelig får de lov å være krigshelter». NRK. Besøkt 10. september 2023.
- ^ a b c d e f Wyller, Trygve og Knut Stahl (1962). Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. Stabenfeldt. s. 155.
- ^ a b c Storhaug, S. B. (2011). Hjelmelandsgaten 1. Liv og levekår 1900-1950 (Master's thesis, University of Stavanger, Norway).
- ^ a b c d Arnfinn Moland (1999). Over grensen?. Orion. ISBN 8245803375.
- ^ «001 Ernst Wilhelm Herbert Geicke - 02 - 0070 Bergelandsgade - 018 A.B.C.gt., Almendingsgt., Bagergt., Rosenkildegt., Nykirkeb., Sangesandsgt., Bergelandsgt. - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 10. september 2023.
- ^ Ætt og heim. Rogaland historielag. 2016. s. 213.
- ^ a b (Riska I Krig - Ivar Riska 2011 s. 53)
- ^ «Broren kjempet for kommunistene». Dagsavisen (på norsk). 24. mars 2010. Besøkt 10. september 2023. «Vesla Vetlesen en bok om sin egen bror, sabotøren Helge Hansen. Hansen ledet den kommunistiske motstandsgruppen Saborg i Stavanger, som sto bak sprengningen av en tysk fabrikk og likvidasjoner av Gestapo-mannen Herbert Geicke»
- ^ Om Tjensland-gruppa, 9. mai 2020
- ^ a b [1] Atle Skarsten: «Einar Andreassen - krigshelt, illegal redaktør og bekengel», Ætt og heim (s. 211-13), Rogaland 2016
- ^ Vegard Todnem: «Det store smellet i Hillevåg» (s. 12)
- ^ ««Frigjøringsdagene i 1945», KFUK/KFUM Stavanger». Arkivert fra originalen 27. mars 2023. Besøkt 21. juni 2022.
- ^ Om Tjensland-gruppa, 9. mai 2020