Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1970

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1970
Forrige: 1969 Neste: 1971
Jochen Rindt vant førermesterskapet i 1970 etter sin død.

Formel 1-sesongen 1970 var den 21. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. mars 1970 og ble avsluttet 25. oktober etter tretten løp. Dette er den eneste sesongen hvor førermesterskapstittelen er blitt utdelt posthumt. Mesterskapet ble vunnet av Jochen Rindt, som omkom under trening før Italias Grand Prix. Hans ledelse i mesterskapet var imidlertid så stor at han fremdeles lå på førsteplass ved sesongslutt. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Ford. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

Den nye kileformede Lotus 72 var en meget innovativ bil, og Lotus' nye førstefører, østerrikeren Jochen Rindt, dominerte mesterskapet fram til han omkom under trening på Monza, der han krasjet inn i et dårlig installert autovern like før Parabolicakurven. Hans ledelse i mesterskapet var imidlertid så stor at ingen klarte å hente den inn, og Rindt vant dermed førermesterskapet posthumt, som den første og hittil eneste i motorsportens historie. Etter Rindts bortgang vant Jacky Ickx både Canadas og Mexicos Grand Prix, og sikret seg andreplassen i mesterskapet, etter at han kom tilbake til Ferrari fra Brabham. Hadde han vunnet USAs Grand Prix i stedet for den brasilianske nykommeren Emerson Fittipaldi ville Ickx passert Rindt og vunnet mesterskapet.

I henhold til Matras avtale med Simca ble Tyrrell for 1970 bedt om å bruke deres V12-motor i stedet for Cosworth DFV. Stewart testet Matras V12 og fant at den var underlegen i forhold til DFV-motoren. En stor del av Tyrrells inntekter kom fra Ford, og en annen betydelig andel kom fra det franske statseide oljeselskapet Elf, som hadde en avtale med Renault som utelukket støtte til en Simca-partner. De motstridende sponsoravtalene medførte dermed at Ken Tyrrell ikke hadde andre alternativer enn å kjøpe March 701-chassis som en midlertidig løsning mens han i hemmelighet utviklet sin egen bil. Den første Tyrrell-bilen minnet mye om Matra MS80.

Tysklands Grand Prix skulle etter de opprinnelige planene kjøres på Nürburgring. Som representant for Grand Prix Drivers' Association (GPDA) besøkte Jochen Rindt banen, og kom med en liste av krav for å gjøre den lange og farlige banen tryggere, men eierne av banen etterkom ikke disse kravene. På et GPDA-møte på et hotell i London etter minnegudstjenestene for Piers Courage og Bruce McLaren ble det holdt en avstemning for å avgjøre om man skulle kjøre der, og resultatet ble et nei til Nürburgring. Tysklands Grand Prix ble dermed i all hast flyttet til Hockenheimring, som allerede hadde blitt oppgradert til de nye sikkerhetsstandardene.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 7. mars Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Ford G Storbritannias flagg Jackie Stewart Australias flagg Jack Brabham
Storbritannias flagg John Surtees
Rapport
2 Spanias flagg Spanias Grand Prix Jarama 19. april Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg March-Ford D Australias flagg Jack Brabham Australias flagg Jack Brabham Rapport
3 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 10. mai Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Lotus-Ford F Storbritannias flagg Jackie Stewart Østerrikes flagg Jochen Rindt Rapport
4 Belgias flagg Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 7. juni Mexicos flagg Pedro Rodríguez Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg Jackie Stewart New Zealands flagg Chris Amon Rapport
5 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 21. juni Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Lotus-Ford F Østerrikes flagg Jochen Rindt Belgias flagg Jacky Ickx Rapport
6 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Charade 5. juli Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Lotus-Ford F Belgias flagg Jacky Ickx Australias flagg Jack Brabham Rapport
7 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 18. juli Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Lotus-Ford F Østerrikes flagg Jochen Rindt Australias flagg Jack Brabham Rapport
8 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Hockenheimring 2. august Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Lotus-Ford F Belgias flagg Jacky Ickx Belgias flagg Jacky Ickx Rapport
9 Østerrikes flagg Østerrikes Grand Prix Österreichring 16. august Belgias flagg Jacky Ickx Italias flagg Ferrari F Østerrikes flagg Jochen Rindt Belgias flagg Jacky Ickx
Sveits’ flagg  Clay Regazzoni
Rapport
10 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 6. september Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Italias flagg Ferrari F Belgias flagg Jacky Ickx Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Rapport
11 Canadas flagg Canadas Grand Prix Mont-Tremblant 20. september Belgias flagg Jacky Ickx Italias flagg Ferrari F Storbritannias flagg Jackie Stewart Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Rapport
12 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 4. oktober Brasils flagg Emerson Fittipaldi Storbritannias flagg Lotus-Ford F Belgias flagg Jacky Ickx Belgias flagg Jacky Ickx Rapport
13 Mexicos flagg Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 25. oktober Belgias flagg Jacky Ickx Italias flagg Ferrari F Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Belgias flagg Jacky Ickx Rapport

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1970.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannias flagg Tyrrell Racing Organisation March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannias flagg Jackie Stewart 1-10
Frankrikes flagg Johnny Servoz-Gavin 1-3
Frankrikes flagg François Cevert 5-13
Tyrrell-Ford 001 Storbritannias flagg Jackie Stewart 11-13
Frankrikes flagg Equipe Matra Elf Matra MS120 Matra MS12 3,0 V12 G Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise Alle
Frankrikes flagg Henri Pescarolo Alle
Storbritannias flagg Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M14A
M14D
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G New Zealands flagg Bruce McLaren 1-3
New Zealands flagg Denny Hulme 1-3, 6-13
Storbritannias flagg Peter Gethin 5, 8-13
USAs flagg Dan Gurney 5-7
McLaren-Alfa Romeo M7D
M14D
Alfa Romeo T33 3,0 V8 Italias flagg Andrea de Adamich 2-3, 5-12
Italias flagg Nanni Galli 10
Storbritannias flagg Team Surtees McLaren-Ford M7C
M7A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannias flagg John Surtees 1-3, 5
Surtees-Ford TS7 Storbritannias flagg John Surtees 7-13
Storbritannias flagg Derek Bell 12
USAs flagg STP Corporation March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USAs flagg Mario Andretti 1-2, 7-9
Storbritannias flagg Gold Leaf Team Lotus
Storbritannias flagg Garvey Team Lotus
Storbritannias flagg World Wide Racing
Lotus-Ford 49C
72A
72B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Østerrikes flagg Jochen Rindt 1-10
Storbritannias flagg John Miles 1-10
Spanias flagg Alex Soler-Roig 2, 4, 6
Brasils flagg Emerson Fittipaldi 7-10, 12-13
Sveriges flagg Reine Wisell 12-13
Storbritannias flagg Rob Walker Racing Team
Storbritannias flagg Brooke Bond Oxo Racing - Rob Walker
Lotus-Ford 49C
72C
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannias flagg Graham Hill 1-8, 10-13
Storbritannias flagg Motor Racing Developments Ltd
Storbritannias flagg Auto Motor und Sport
Brabham-Ford BT33 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Australias flagg Jack Brabham Alle
Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen Alle
Storbritannias flagg March Engineering March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F New Zealands flagg Chris Amon Alle
Sveits’ flagg  Jo Siffert Alle
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312B Ferrari 001 3,0 F12 F Belgias flagg Jacky Ickx Alle
Italias flagg Ignazio Giunti 4, 6, 9-10
Sveits’ flagg  Clay Regazzoni 5, 7-13
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation
Storbritannias flagg Yardley Team BRM
BRM P153
P139
BRM P142 3,0 V12 D Storbritannias flagg Jackie Oliver Alle
Mexicos flagg Pedro Rodríguez Alle
Canadas flagg George Eaton 1-3, 5-7, 9-12
Storbritannias flagg Peter Westbury 12
Storbritannias flagg Frank Williams Racing Cars De Tomaso-Ford 505 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannias flagg Piers Courage 1-5
Storbritannias flagg Brian Redman 7-8
Australias flagg Tim Schenken 9-12
Rhodesias flagg Team Gunston Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Rhodesias flagg John Love 1
Brabham-Ford BT26A G Sør-Afrikas flagg Peter de Klerk 1
Sør-Afrikas flagg Scuderia Scribante Lotus-Ford 49C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sør-Afrikas flagg Dave Charlton 1
Storbritannias flagg Antique Automobiles Racing Team
Storbritannias flagg Colin Crabbe Racing
March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveriges flagg Ronnie Peterson 3-8, 10-12
Storbritannias flagg Tom Wheatcroft Racing Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Storbritannias flagg Derek Bell 4
Sveits’ flagg  Silvio Moser Racing Team Bellasi-Ford F1 70 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveits’ flagg  Silvio Moser 5-6, 8-10
USAs flagg Pete Lovely Volkswagen Inc. Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USAs flagg Pete Lovely 5-7, 12
Vest-Tysklands flagg Hubert Hahne March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Vest-Tysklands flagg Hubert Hahne 8
Sveriges flagg Ecurie Bonnier McLaren-Ford M7C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveriges flagg Joakim Bonnier 10, 12
USAs flagg Gus Hutchison Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G USAs flagg Gus Hutchison 12

Sluttresultater 1970

[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
1 Østerrikes flagg Jochen Rindt 13 Ret 1 Ret 1 1 1 1 Ret DNS 45
2 Belgias flagg Jacky Ickx Ret Ret Ret 8 3 Ret Ret 2 1 Ret 1 4 1 40
3 Sveits’ flagg  Clay Regazzoni 4 4 Ret 2 1 2 13 2 33
4 New Zealands flagg Denny Hulme 2 Ret 4 4 3 3 Ret 4 Ret 7 3 27
5 Storbritannias flagg Jackie Stewart 3 1 Ret Ret 2 9 Ret Ret Ret 2 Ret Ret Ret 25
6 Australias flagg Jack Brabham 1 Ret 2 Ret 11 3 2 Ret 13 Ret Ret 10 Ret 25
7 Mexicos flagg Pedro Rodríguez 9 Ret 6 1 10 Ret Ret Ret 4 Ret 4 2 6 23
8 New Zealands flagg Chris Amon Ret Ret Ret 2 Ret 2 5 Ret 8 7 3 5 4 23
9 Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise 4 Ret Ret 3 5 13 Ret Ret 6 3 8 Ret 5 16
10 Brasils flagg Emerson Fittipaldi 8 4 15 DNS 1 Ret 12
11 Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen Ret Ret DNQ 5 DNQ 7 DNS 5 3 5 Ret 12 Ret 10
12 Frankrikes flagg Henri Pescarolo 7 Ret 3 6 8 5 Ret 6 14 Ret 7 8 9 8
13 Storbritannias flagg Graham Hill 6 4 5 Ret NC 10 6 Ret DNS NC Ret Ret 7
14 New Zealands flagg Bruce McLaren Ret 2 Ret 6
15 Sveriges flagg Reine Wisell 3 NC 4
16 USAs flagg Mario Andretti Ret 3 Ret Ret Ret 4
17 Italias flagg Ignazio Giunti 4 14 7 Ret 3
18 Storbritannias flagg John Surtees Ret Ret Ret 6 Ret 9 Ret Ret 5 Ret 8 3
19 Storbritannias flagg John Miles 5 DNQ DNQ Ret 7 8 Ret Ret Ret DNS 2
20 Storbritannias flagg Jackie Oliver Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret NC Ret 7 2
21 Frankrikes flagg Johnny Servoz-Gavin Ret 5 DNQ 2
22 Frankrikes flagg François Cevert Ret 11 7 7 Ret 6 9 Ret Ret 1
23 Storbritannias flagg Peter Gethin Ret Ret 10 NC 6 14 Ret 1
24 USAs flagg Dan Gurney Ret 6 Ret 1
25 Storbritannias flagg Derek Bell Ret 6 1
Sveits’ flagg  Jo Siffert 10 DNQ 8 7 Ret Ret Ret 8 9 Ret Ret 9 Ret 0
Sveriges flagg Ronnie Peterson 7 NC 9 Ret 9 Ret Ret NC 11 0
Italias flagg Andrea de Adamich DNQ DNQ DNQ NC DNS DNQ 12 8 Ret DNQ 0
Rhodesias flagg John Love 8 0
Canadas flagg George Eaton Ret DNQ DNQ Ret 12 Ret 11 Ret 10 Ret 0
Sør-Afrikas flagg Peter de Klerk 11 0
Sør-Afrikas flagg Dave Charlton 12 0
Storbritannias flagg Piers Courage Ret DNS NC Ret Ret 0
Australias flagg Tim Schenken Ret Ret NC Ret 0
USAs flagg Pete Lovely DNQ DNQ NC DNQ 0
Sveits’ flagg  Silvio Moser DNQ DNQ DNQ Ret DNQ 0
Sveriges flagg Jo Bonnier DNQ Ret 0
USAs flagg Gus Hutchison Ret 0
Spanias flagg Alex Soler-Roig DNQ DNS DNQ 0
Storbritannias flagg Brian Redman DNS DNS DNQ 0
Vest-Tysklands flagg Hubert Hahne DNQ 0
Italias flagg Nanni Galli DNQ 0
Storbritannias flagg Peter Westbury DNQ 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Lotus-Ford 5 4 1 Ret 1 1 1 1 15 DNS NC 1 NC 59
2 Italias flagg Ferrari Ret Ret Ret 4 3 14 4 2 1 1 1 4 1 52 (55)
3 Storbritannias flagg March-Ford 3 1 7 2 2 2 5 7 8 2 3 5 4 48
4 Storbritannias flagg Brabham-Ford 1 Ret 2 5 11 3 2 5 3 5 Ret 10 Ret 35
5 Storbritannias flagg McLaren-Ford 2 2 4 6 4 3 3 10 4 6 7 3 35
6 Storbritannias flagg BRM 9 Ret 6 1 10 12 Ret Ret 4 Ret 4 2 6 23
7 Frankrikes flagg Matra 4 Ret 3 3 5 5 Ret 6 6 3 7 8 5 23
8 Storbritannias flagg Surtees-Ford Ret 9 Ret Ret 5 6 8 3
Storbritannias flagg McLaren-Alfa Romeo DNQ DNQ DNQ NC DNS DNQ 12 8 Ret DNQ 0
Italias flagg De Tomaso-Ford Ret DNS NC Ret Ret DNS DNQ Ret Ret NC Ret 0
Storbritannias flagg Tyrrell-Ford Ret Ret Ret 0
Sveits’ flagg  Bellasi-Ford DNQ DNQ DNQ Ret DNQ 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1970, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannias flagg V Race of Champions Brands Hatch 22. mars Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg March-Cosworth Rapport
Storbritannias flagg XXII BRDC International Trophy Silverstone 26. april New Zealands flagg Chris Amon Storbritannias flagg March-Cosworth Rapport
Storbritannias flagg XVII International Gold Cup Oulton Park 22. august Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg Surtees-Cosworth Rapport

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]