Viktor Bieler
Viktor Bieler | |||
---|---|---|---|
Født | 16. mars 1881[1] Termen | ||
Død | 19. mars 1952 (71 år) Sion | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1907–), katolsk biskop (1919–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Sveits |
Viktor Bieler (født 16. mars 1881 i Termen i kanton Wallis i Sveits; død 19. mars 1952 i Sitten) var en sveitsisk katolsk prelat og biskop av Sitten (Sion).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Viktor Bieler var sønn av Johann Bieler og Aloysia Borter. Etter å ha gått på høyskolene i Brig og Sitten, begynte han på presteseminaret og dro senere til Innsbruck, hvor han tok doktorgrad i kanonisk rett og kirkehistorie.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest i 1907 av biskop Jules-Maurice Abbet, som umiddelbart innsatte ham som biskoppelig kansler. Han begynte å undervise i 1909 som professor ved presteseminaret i Sion (Sitten).
Biskop
[rediger | rediger kilde]Pave Benedikt XV gjorde ham til biskop av Sion i 1919, nesten et år etter Jules-Maurice Abbets død. På grunn av den nye kanoniske lov ga katedralkapittelet fra seg retten til å nominere biskoper og Storrrådet ga fra seg retten til å velge, noe som gjorde at Den hellige stol direkte kunne utnevne en biskop i Sion for første gang siden 1499. Bispevielsen ble foretatt av Jakob von Stammler, biskop av Basel og Lugano.
Med bispedømmesynoden i 1925 kunne Viktor Bieler fullt implementere den nye kanoniske lov som trådte i kraft i 1917. Han ordinerte Bernard Alexis Burquier, abbed av Saint-Maurice, til titulærbiskop av Betlehem i 1932 og innsatte François-Nestor Adam som prost for Grand St. Bernard i 1939.
I årene 1938-45, altså fra Østerrikes Anschluss til Det tredje rike og til Hitlers nederlag, gav han asyl til de fordrevne fra Innsbrucks Collegium Canisianum.[2]
Fra 1935 til sin død i 1952 var han dekan for den sveitsiske bispekonferanse.
Menighetsgrunnleggelser
[rediger | rediger kilde]- 1920: Gluringen
- 1920: Veysonnaz
- 1922: Agarn
- 1925: Guttet-Feschel
- 1928: Erde
- 1928: Montana-Vermala
- 1930: Ayer
- 1933: Grimentz
- 1933: Herbriggen
- 1933: Roche
- 1935: Plan-Conthey
- 1945: Saint-Pierre-de-Clages
- 1946: Veyras
- 1948: Chermignon
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
- Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
- Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644
- Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
- Erkebiskop Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679
- Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure 1644-1723) *1699
- Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722
- Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741
- Biskop César-Guillaume de La Luzern (1738-1821) *1770
- Erkebiskop Gabriel Cortois de Pressigny (1745-1823) *1786
- Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen (1778-1839) *1817
- Erkebiskop Jacques-Marie-Adrien-Césaire Mathieu (1796-1875) *1833
- Biskop Andreas (André) Räß (Raess) (1794-1887) *1841
- Biskop Eugène Amable Jean Claude Lachat, C.Pp.S. (1819-1886) *1863
- Biskop Augustin Egger (1833-1906) *1882
- Biskop Johannes Fidelis Battaglia (1829-1913) *1889
- Biskop Jakobus von Stammler (1840-1925) *1906)
- Biskop Viktor Bieler (1881-1952) *1919[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.portraitarchiv.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Louis Carlen: Viktor Bieler, i Historisches Lexikon der Schweiz, 2002-versjonen.
- ^ www.catholic-hierarchy.org biel.html, lest 8. juni 2022