Pyramidespill

Et pyramidespill er en destruktiv forretningsmodell som består i pengeforflytninger hovedsakelig ved å verve flere personer til konseptet. Mens de fleste pyramidespill tidligere dreiet seg om ren pengeflytting, er de fleste konsepter i dag kamuflert bak omsetning av produkter eller tjenester, men fordi hovedfokuset fortsatt er på å verve stadig nye deltakere er pyramideeffekten til stede i samme grad. Pyramidespill har eksistert i minst ett århundre. Forretningskonseptet multi-level marketing (MLM) er bygget etter samme prinsipp som pyramidespill, men er i de fleste land lovlig dersom det er salg av varer eller tjenester som er det sentrale.

Prinsipp

Det polske selskapet Amber Gold fremsto som et solid investeringsselskap med flotte lokaler, men i 2012 ble det avdekket at selskapet var et gigantisk pyramidespill

I ethvert pyramidespill er tilførsel av kapital utelukkende eller i hovedsak knyttet til verving av flere deltakere. Hver deltaker må da betale en inngangsbillett for å kunne delta i spillet, og personen som verver den nye deltakeren blir belønnet med en prosentandel av det innbetalte beløpet. I mange tilfeller fordeles også provisjoner på høyere nivå. For at et slikt system skal lykkes, kreves det en kontinuerlig eksponentiell vekst av nye medlemmer, derav navnet «pyramidespill», fordi hvert nivå må være større enn det forrige. Dessverre viser enkel analyse at etter noen få ledd ville verdens totale befolkning være medlemmer dersom veksten skulle opprettholdes. Dette er umulig, og matematikken i denne typen systemer garanterer at den store majoriteten av deltakere vil tape alt de setter inn i spillet. I virkeligheten mislykkes flertallet av deltakere å verve nye personer til konseptet, og de taper da sin innsats.

Hovedtrekk ved et pyramidespill er:

• Vagt formulerte løfter om store potensielle inntekter.
• Ingen produkter i omsetning, eller produkter solgt for langt over markedspris.
• At inntjeningen i hovedsak kommer ved å verve nye medlemmer, eller av salg til medlemmer som skal bruke produktene selv, men ikke videreselge.
• En tendens til at bare de første som blir med tjener penger.

Varianter

Rene pyramidespill har ingen varer, tjenester, aksjer eller andre ytelser involvert. I slike konsepter flytter bare pengene hender oppover i pyramiden. De aller fleste land har lovgiving som forbyr pyramidespill, og det har medført at de rene pyramidespillene er lite utbredt, og de fleste pyramidespill er forkledd som annen regulær forretning.

Lykkekjeder

Pyramidespill i form av kjedebrev

De første pyramidespillene var lykkekjeder eller kjedebrev, distribuert med 5–10 navn og adresser. Mottakeren ble bedt om å sende en liten sum penger, for eksempel 10 kroner, til den første personen på listen. Deretter ble han bedt om å stryke den første personen på listen, flytte de andre ett hakk opp, og legge seg selv til nederst. Så skulle han videredistribuere kopier av kjedebrevet med den nye navnelisten. Denne prosedyren skulle forhåpentlig ende med at brevet ble distribuert i så mange ledd at han selv havnet øverst og fikk inn penger fra andre. I noen tilfeller inkluderes også de klassiske truslene om at det vil medføre ulykke å ikke videresende kjedebrevet.

Det har også forekommet varianter der pengebeløpet er blitt byttet ut med produkter.

Denne typen pyramidespill er mer eller mindre borte, men enkelte unntak finnes fortsatt, blant dem Golden Circle.

Ponzi-svindel

Charles Ponzi

Utdypende artikkel: Ponzi-svindel

En variant av pyramidespill som både har eksistert lenge og som fortsatt er meget utbredt er Ponzi-svindelen. Denne varianten er oppkalt etter Charles Ponzi som drev en slik svindel i Boston i 1920. Millioner av dollar gikk tapt og det ble innført strengere regler i USA om denne typen selskaper.

Prinsippet for en Ponzi-svindel er at investorer lokkes med stor avkastning på investeringer, og utbetalinger av gevinst til medlemmer finansieres ved hjelp av innskudd fra nye medlemmer. Dermed vil dette fungere så lenge investorene har tillit til selskapet, men straks mange prøver å ta ut sine penger vil pyramiden kollapse.

Mens en Ponzi-svindel i utgangspunktet ikke er et pyramidespill er svært mange av konseptene rigget slik at de belønner verving av nye investorer, noe som tilfører den samme pyramideeffekten som man ser i regulære pyramidespill.

Multi-level marketing

Desinformasjon er nøkkelen for å få pyramidevirksomheten til å fungere.

Spesialetterforsker Leif Alvær i Økokrim

Utdypende artikkel: Multi-level marketing

MLM-selskap kalles ofte for produktbaserte pyramider, der pyramidespillet forsøkes kamuflert gjennom salg av produkter som f.eks. talglys

Selv om de største tapene for enkeltpersoner som regel skjer i Ponzi-svindler, er Multi-level marketing i klar overvekt både i antall aktive konsepter og målt etter hvor penger går tapt i pyramidespill. Den store forskjellen er at MLM i de fleste land er en lovlig salgsform for produkter og tjenester, og det finnes også MLM-selskaper som driver levedyktig forretningsvirksomhet uten at den hierarkiske strukturen nødvendigvis medfører at deltakere på nederste nivå taper penger. Det er likevel slik at for en overvekt av selskapene i MLM-industrien er betydningen av produktene eller tjenestene underordnet og pliktkjøp av disse gjør at det i praksis betales for deltakelse i konseptet. Overprising av produkter og tjenestene vil videre medføre at disse er lite salgbare utenfor nettverket, og majoriteten av omsetningen vil skje inne i nettverket. I mange tilfeller blir også distributørene belastet med høye medlemsavgifter og overprisede velkomstpakker, markedsføringsmateriell og abonnementer. Svært ofte opptrer også slike selskaper på kant med kvakksalver-lovgivning ved at produkter markedsføres med helseeffekter som ikke kan dokumenteres eller som krever klassifisering som legemiddel.

Normalt vil man kunne skille de seriøse fra de useriøse aktørene blant MLM-selskapene ved å finne ut hvorvidt produktene eller tjenestene selges til sluttbrukere som selv ikke er distributører. Skjer majoriteten av kjøpene av selskapets egne distributører er mistanke om pyramidespill berettiget. I seriøse MLM-selskaper vil salg av produktene ha langt høyere fokus enn verving av nye distributører. Ved presentasjon av forretningsmuligheten er det nesten alltid verving av flere deltakere som fremstilles som det mest inntektsbringende, og produktsalg har lite fokus. Det er årsaken til at de fleste MLM-selskaper fungerer etter de samme mekanismene man finner i pyramidespill.

Fordelsklubber

Hubert Freidl er grunnlegger av Lyoness, en fordelsklubb basert på nettverkssalg som er funnet å være et ulovlig pyramidespill i Norge og Italia

En forutsetning for at MLM skal være lovlig er at det omsettes varer eller tjenester. Det finnes imidlertid en rekke selskaper med lignende struktur som et MLM-selskap, men som selger medlemskap som skal gi fordeler hos tredjeparter i stedet for å tilby egne produkter. Eksempler på dette er Alpha Club, World Wide Alliance, Igennex, Eurosmart, Lyoness og WorldVentures. Som regel er slike selskaper rigget slik at fordelene som i realiteten hentes ut gjennom medlemmenes fordelsavtaler kun utgjør en brøkdel av inntektene som genereres av innskudd fra nye medlemmer.

Aksjespill

I mange pyramidespill er belønning i form at aksjer en vesentlig del av konseptet. I mange tilfeller er det også virtuelle aksjer som kjøpes og selges, og verdien av disse aksjene vil være prisgitt markedets tillit til selskapet. Reglene for spillet stimulerer gjerne til å ha gevinsten stående i aksjer fremfor pengeutbetalinger, og medlemmer kan da bli forledet til å tro at de har tjent gode penger som fortsetter å vokse. I realiteten er det bare noen få deltakere som vil klare å realisere aksjegevinsten, for slike pyramidespill kollapser gjerne meget hurtig når aksjekursen faller og alle vil selge sine aksjer.

I mange tilfeller trikses det med aksjene til bakmennenes fordel uten av medlemmene har mulighet til å forstå hvordan dette fungerer.

World Games Inc. (WGI) og Upside er eksempler på pyramidespill der aksjespill var en viktig del av konseptet.

Reverse Pension Plan

Utdypende artikkel: Reverse Pension Plan

En av de nyeste variantene av pyramidespill er Reverse Pension Plan der Global Pension Plan er den mest kjente skandalen. Konseptet i slike spill er å love deltakerne skyhøy avkastning på et beskjedent innskutt beløp, og når tilstrekkelig antall personer har betalt inn vil utbetalingene starte. Ingen slike konsepter har noen gang utbetalt de lovede gevinstene.

Gaveklubber

Gaveklubber (engelsk Cash Gifting Schemes) er en variant av pyramidespill som prøver å fjerne seg fra lovgivningen både når det gjelder pyramidespill og beskatning ved å kalle alle transaksjonene for gaver. I de aller fleste land vil lovgivningen likevel ramme disse fordi transaksjonene er utløsende for retten til å delta i spillet, og at disse da ikke vil bli regnet som gaver i juridisk forstand.

Gaveklubber har vært særlig utbredt blant kvinner, gjerne pakket inn i intensjoner om å hjelpe hverandre. I Norge har denne varianten av pyramidespill vært lite utbredt, men det finnes enkelte unntak som Perfect Gift Plan. Amerikanske myndigheter har vist økende interesse for å stoppe disse gaveklubbene.

Traffic Exchange

Utdypende artikkel: Traffic Exchange

På 1990-tallet dukket et nytt fenomen opp på internett som gikk ut på å utveksle trafikk til elektronisk markedsføring. Dette ble kalt Traffic Exchange eller Autosurf. På 2000-tallet ble dette konseptet adoptert av nettverksmarkedsførere, og MLM-modellen ble bakt inn i konseptet. Disse fungerer da som pyramidespill i miniatyr der deltakerne betaler inn en beskjeden sum for medlemskap og kan tjene penger på å verve nye medlemmer. Stort sett fylles disse nettstedene med markedsføring for konseptet i seg selv eller andre nettverkskonsepter.

Penny-auksjoner

I januar 2011 ble konseptet Zeek Rewards lansert som en nettverksforretning tilknyttet penny-auksjonen Zeekler. Konseptet tiltrakk seg rundt 1 million deltakere som til sammen investerte ca. 600 millioner dollar. Avkastningen skulle komme fra de nettbaserte auksjonene på Zeekler, men det kom senere frem at bare 2 % av omsetningen stammet fra auksjonene, mens resten ble generert av innskuddene til nye medlemmer. I august 2012 aksjonerte SEC mot selskapet og erklærte at det var en gigantisk Ponzi-svindel.

Zeek Rewards banet vei for en rekke lignende selskaper, deriblant Bidify som ble etablert av nordmannen Frode Jørgensen som er tidligere dømt for ulovlig pyramidespill gjennom selskapet PlexPay.

Kryptovaluta

Utdypende artikkel: Kryptovaluta og nettverkssalg

I 2012 kom de første nettverkskonseptene basert på kryptovaluta. Dette var inspirert av den store verdiøkningen man hadde sett på BitCoin, og i markedsføringen ble dette brukt som eksempel på hvor rik man kunne bli dersom man satset penger på kryptovaluta. Kryptovalutaen som ble solgt gjennom disse konseptene var gjennomgående uten verdi på det åpne markedet, eller viste seg å være fiktiv. OneCoin er det mest omfattende pyramidespillet basert på falsk kryptovaluta.

Kryptovaluta har i økende grad også blitt benyttet som betalingsmiddel i pyramidespill.

Struktur

Utviklingen i et pyramidespill med verving av 5 nye deltakere i hvert ledd

Det finnes forskjellige måter å bygge opp strukturen i et pyramidespill. De forskjellige modellene som brukes har den fellesnevner at de skal rekruttere flest mulig personer på kortest mulig tid. Mange pyramidespill har ingen begrensninger på hvor mange personer man personlig kan legge direkte under seg i sin downline, men de fleste har en begrensning på hvor mange nivåer under seg man kan tjene provisjoner fra.

Tvungen matrise

Et av prinsippene som benyttes er tvungen matrise, der en deltaker ikke kan plassere mer enn et gitt antall nye deltakere direkte under seg. Målet er da å fylle opp matrisen raskest mulig, og i prinsippet kan en deltaker da oppleve å få deltakere under seg i pyramiden som han selv ikke har vervet, men som en deltaker på et høyere nivå har plassert der. Måten dette fremstilles på er misvisende i seg selv, for eksempel vil et konsept der man man plassere 3 deltakere under seg i inntil 5 ledd bli referert til som en 3 x 5 tvungen matrise. Ifølge regnestykket ville man trenge 15 personer under seg for å fylle opp matrisen, men den riktige oppstillingen er 3 x 3 x 3 x 3 x 3 = 243 personer. Når en matrise er fylt opp vil dette ofte utløse en betydelig belønning før man eventuelt må starte på nytt med å fylle opp en ny matrise.

Binærplan

En binærplan er i prinsippet en tvungen matrise der grunntallet er 2, altså at man kun kan legge to ny deltakere direkte under seg. I mange tilfeller kalles disse to plassene for ben, og man høster kun provisjoner basert på antall deltakere i det svakeste benet. Dette skal tilsynelatende stimulere til et tettere samarbeid mellom deltakerne på de forskjellige nivåer, men i praksis er dette en taktikk for å øke fortjenesten for pyramideselskapet ved at sannsynligheten for å oppnå provisjoner synker i forhold til innsatsen.

Affiliate marketing

Utdypende artikkel: Affiliate marketing

I motsetning til Multi-level marketing foregår affiliate marketing kun på ett nivå. Dette kalles derfor også Single-level marketing. Man har da kun mulighet til å tjene penger i ett ledd under seg ved å motta provisjoner på produkter som er solgt gjennom egne anbefalinger. Slike konsepter utvikler seg i sjelden grad til å fungere som pyramidespill, og det må svært kostbare og overprisede produkter til forat en pyramideeffekt skal gjøre seg gjeldende i nettverksstrukturer med bare ett inntjeningsnivå.

Bonusordninger

Mange pyramidespill har svært infløkte modeller for hvordan medlemmenes innsats belønnes. Det opprettes ofte flere inntjeningsmuligheter og pengestrømmer som skal få konseptet til å fremstå mer forlokkende, særlig i forhold til konkurrerende selskaper. I de fleste tilfeller er disse ekstra mulighetene utelukkende belønning for rekruttering i forskjellige former, og slike kampanjer og ekstrasjanser har en tendens til å fordele enda mer penger til pyramidens toppsjikt. Eksempler på dette er vervekonkurranser hvor førstepremien er en bil, eller en bonuspott som deles mellom de deltakerne som er dyktigst til å verve.

Forsvar av pyramidespill

Typisk reklame for pyramidespill

De fleste som deltar i pyramidelignende aktiviteter mener å vite at pyramidespill er ulovlig, samtidig som de mener å vite at deres egen aktivitet ikke dekkes av begrepet, gjerne ved å benytte alternative betegnelser. I etterkant av pyramiders kollaps kan det derimot komme innrømmelser av pyramidespill, og da forsvares gjerne også pyramidespill som en form for pengespill. I Norge har en streng lovgivning og spillmonopolet gitt grobunn for mange påstander om at pyramidespill er en bedre form for pengespill enn den som tilbys av Norsk Tipping, og skylden legges ofte på norske myndigheter og janteloven når kollapsen skal forklares, fremfor erkjennelsen om at pyramidespill er matematisk bestemt til å generere tap for de aller fleste som deltar.

Kritikk mot pyramidespill avfeies ofte som misunnelse eller frykt for at nettverkssalg skal utkonkurrere tradisjonell handel. Den mest benyttede bortforklaringen av pyramidespill er at alle tradisjonelle selskaper er bygget opp med en hierarkisk pyramidestruktur der noen få personer i toppen av strukturen har ledere under seg, og den store massen av vanlige arbeidere er på nederste nivå. Denne likheten er tilstede, men i motsetning til pyramidestruktur finner man ingen pyramideeffekt i vanlige selskaper. Årsaken er at det i vanlige selskaper genereres omsetning basert på salg av varer og tjenester til en kundegruppe, mens det i et pyramidespill flyttes penger eller omsettes varer og tjenester internt blant deltakerne i pyramidespillet. Den store forskjellen er altså ikke i selskapenes strukturelle oppbygging, men det faktum at det i vanlige selskaper skjer en verdiskapning, noe som stort sett er fraværende i pyramidespill.

Herbalife har drevet nettverkssalg siden 1980, men selskapets forretningsmodell ble i 2016 funnet å ha klare trekk av ulovlig pyramidespill

Det er også vanlig å henvise til store MLM-selskapers levedyktighet når pyramidelignende MLM-virksomhet forsvares. Vel finnes det MLM-selskaper som er levedyktige fordi de har klart å ivareta en sunn balanse mellom forbrukere og distributører, men det finnes også store MLM-selskaper der omsetningen nesten utelukkende stammer fra verving og som likevel har overlevd mer enn et tiår. Tilsynelatende tilbakeviser dette teorien om at pyramidespill vil kollapse som følge av metning i markedet, men forklaringen er mer sammensatt. Slike MLM-selskaper har ofte en vekstfase på noen få år der de etablerer en stor mengde medlemmer. Etter hvert vil de fleste oppdage at de ikke tjener penger, og de trekker seg derfor ut av konseptet. Parallelt med dette er den en liten gruppe som fortsatt klarer å verve nye medlemmer som fyller opp plassene fortløpende etter hvert som eksisterende medlemmer trekker seg ut. Denne lille gruppen vil kunne henvise til at de tjener gode penger på virksomheten, og potensielle ofre skjønner ikke at disse inntektene genereres av den stadige strømmen av nye medlemmer som etter kort tid trekker seg ut med tap. På denne måten kan slike virksomheter opprettholde en forholdsvis stabil omsetning og medlemsmasse gjennom mange år, selv om det gjennomsnittlige medlem gjerne trekker seg fra konseptet før det har gått et år. I 2016 ble Herbalifes virksomhet var basert på en pyramidebasert forretningsmodell hvor kontinuerlig verving av nye deltakere var det avgjørende for å opprettholde selskapets omsetning.

Kjensgjerningen at de aller fleste som involverer seg med MLM taper penger, blir av bransjen ikke forklart med pyramideeffekten, men som regel med beskyldninger om lathet, feil innstilling og utålmodighet hos dem som mislykkes. Dette står ofte i sterk kontrast til måten de samme personene ble rekruttert på, gjerne med løfter om at hvem som helst kunne oppnå suksess og at nesten alt går automatisk.

Samfunnsproblem

Amerikanske borgere evakueres fra opptøyene i Albania i 1997

Pyramidespill får ofte konsekvenser utover at enkeltpersoner taper penger. Da pyramidespillet Global Prosperity Group ble avslørt og rullet opp av amerikanske myndigheter, ble tusenvis av amerikanske borgere etterforsket av skattemyndighetene for skatteunndragelse, og mange gikk personlig konkurs. Dette førte også til flere selvmord blant de hardest rammede.

Ofte får opprulling av pyramidespill store personlige konsekvenser for dem som står bak dem. I 2011 begikk MLM-gründeren Don Lapre selvmord mens han satt i varetekt, tiltalt for svindel av 52 millioner dollar gjennom selskapet The Greatest Vitamin in the World.

Politisk og økonomisk ustabilitet

Store pyramidespill ble startet i tidligere kommunist-stater etter kommunismens sammenbrudd. Folk i disse landene hadde lite kjennskap til aksjemarkedet, og ble lurt til å tro at årlig avkastning på 1 000% var mulig. Eksempler var pyramidene GKO og MMM i Russland og flere pyramidespill i Albania der over 2000 personer ble drept i opptøyene som fulgte av pyramidespillenes kollaps. På Salomonøyene opplevde man i 2003 en økonomisk depresjon og opptøyer etter at mange av innbyggerne tapte penger i pyramidespillet Family Charity Trust Fund. I Colombia oppsto også opptøyer i november 2008 etter at tusenvis av innbyggere hadde tapt penger på ponzi-svindler som lovet opptil 150 % avkastning. Politiet måtte bruke køller og tåregass for å få løst opp menneskemengde som raserte et av kontorlokalene hvor svindelen var drevet fra.

I flere sammenhenger har også begrepet pyramidespill vært anvendt for å forklare årsakene til store krakk i den globale økonomien.

Sosiale aspekter

Den svenske vekkelsespredikanten Stefan Edefors på scenen under et event for MLM-selskapet Kyäni. Edefors grunnla i 2000 pyramideselskapet Matrix Global.

I motsetning til andre typer bedrageri er pyramidespill ekstra skadebringende fordi det gjør offeret for svindelen delaktig i den ved at disse oppfordres til å rekruttere flere medlemmer til nettverket. Når pyramiden kollapser risikerer man å bli stilt til veggs av familie og venner man har rekruttert, og resultatet er ofte sosiale brudd. Ofte instruerer selskapene sine medlemmer om hvordan de skal takle venner og familiemedlemmer som er kritiske til konseptet.

Noen pyramidespill har også blitt spredt via religiøse miljøer og skapt sterke spenninger og debatt. Mange sammenligner også salgsmøtene for pyramidespill med religiøse vekkelsesmøter, og man finner igjen mange av de samme mekanismene som benyttes i karismastiske sekter.

Avhengighet

Man skulle tro at personer som taper penger på pyramidespill utviklet en sterk skepsis til slike konsepter. For mange skjer det stikk motsatte, de hiver seg lett på neste pyramidebølge i håp om at det er deres tur til å bli rik denne gangen. Mange av lederne i de kollapsede pyramidene tar også med seg store deler av nettverkene sine over i neste prosjekt. Dette regnes av noen for å være en variant av spilleavhengighet. Tendensen bekreftes ved at medlemslister for kollapsede pyramidespill er ettertraktede.

Russisk reklame for pyramidespillet MMM

Det finnes mange eksempler på at pyramidespill har kollapset på grunn av metning i markedet, negativ omtale eller etterforskning, for så å starte opp igjen under nytt navn like etter. Ofte er toppledelse, forretningsplan og produktserie tilnærmet identisk til det foregående selskapet. Et slående eksempel på dette er pyramidespillet Global Prosperity Group som ble stoppet i 1998 og som solgte produktene G1, G2 og G3. Tre år senere oppsto Liberty League International som dro med seg store deler av nettverket etter GPG. Her ble produktserien kalt L1, L2 og L3. Da dette også kollapset dannet avhoppere selskapet Wealth Masters International som promoterte produktene M1, M2 og M3. Den totale utbredelsen av pyramidespillet vil normalt avta betydelig for hver gang konseptet kopieres over i ett nytt selskap.

Jus

Selv om pyramidespill er blitt forbudt i mange land finner svindlerne stadig nye metoder for å omgå lovverket. I mange tilfeller er konseptene så kortvarige at myndighetene ikke rekker å ferdigstille etterforskning før pyramiden har kollapset og bakmennene stukket av med storparten av pengene. Det er også få MLM-selskaper som blir stoppet av myndighetene. Årsaken til dette er normalt svakt regelverk og krevende metoder for å avdekke lovligheten av virksomheten. I Sverige ble åtte konsepter politianmeldt i løpet av fem år, men ingen av disse er blitt dømt. Dommen mot selskapet Herbalife i belgisk rett i november 2011 er også symptomatisk. Saken tok 8 år i rettsvesenet, og dommen som ble felt i 2011 gikk direkte på selskapets omsetningsmodell der denne var blitt analysert grundig, og det hos et av de største, mest tradisjonsrike og mest anerkjente MLM-selskap. Konklusjonen var at selskapets grunnlag for omsetning var kontinuerlig rekruttering av nye medlemmer, ikke reelt salg av produkter, og at forretningsmodellen derfor var ulovlig. Saken ble imidlertid anket og omgjort til Herbalifes fordel året etter.

Selv om lovgivningen mellom de fleste vestlige land bare har mindre nyanser, er det stor forskjell på rettspraksis og prioritering av etterforskning. I Australia er det f.eks. langt lavere terskel for å definere et selskap eller konsept som ulovlig pyramidespill enn tilfellet er i Europa og USA. Offisielle advarsler mot pyramideselskaper oppnår ofte internasjonal oppmerksomhet som fører til at andre lands myndigheter følger etter. I mange tilfeller er advarsel fra ett lands myndigheter nok til at pyramiden kollapser internasjonalt som følge av at den negative oppmerksomheten når forbrukerne som er potensielle ofre.

Det er også stor forskjell på hvilken aksept pyramidelignende MLM-virksomhet har i befolkningen. Generelt er det høyere aksept for dette i USA enn i mer sosialistiske land.

Internasjonalt politisamarbeid har påvirket hvordan pyramidespill opereres. En nyere trend har vært å bruke skuespillere til å forestille selskapets ledere, med den hensikt å skjule hvem som egentlig står bak. Dette var også tilfelle med selskapet Titan Capital Markets som i 2022 inngikk en sponsoravtale med den engelske fotballklubben Fulham FC. Sponsoravtalen ble kansellert da det ble klart at selskapet var under etterforskning i Australia. Parallelt med dette har Dubai utpekt seg som en frihavn for investeringsbedragerier, herunder pyramidespill.

Dommer

Utvalgte dommer som har endt med ubetinget fengsel for personer med sentrale roller i pyramidespill.

Person	Selskap	Fengselsstraff
Sebastian Greenwood	OneCoin	20 år
Pablo Renato Rodriguez	Airbit Club	12 år
Wahyu Kenzo	AutoTrade Gold	10 år
Richard G. Maike	Infinity2Global	10 år
Marc Scott	OneCoin	10 år
Eddy Alexandre	EminiFX	9 år
Jacques Poujade	Tri-Emerald	5 års og 3 måneder
Andrey Khovratov	Evorich	5 år
Frank Ricketts	OneCoin	5 år
Marco Ruiz Ochoa	iComTech	5 år
John DeMarr	Bitcoiin m.fl.	5 år
Gustavo Saavedra	Generation Zoe	4 år
Hannu Kailajärvi	WinCapita	4 år
Gutemberg dos Santos	Airbit Club	3 år og 4 måneder
Jaira David	Options Rider m.fl.	3 år
Antonije Stojiljkovic	Options Rider m.fl.	3 år
Martin Breidenbach	OneCoin	2 år og 9 måneder
Frode Jørgensen	PlexPay	2 år og 6 måneder
Manon Hubenthal	OneCoin	2 år
Jarle Johansen	PlexPay	1 år og 9 måneder
Dennis Dvorin	Infinity2Global	1 år

Norsk lovgiving og tilsyn

Forbudet mot pyramidespill er nedfelt i lotteriloven

I Norge er pyramidespill og lignende omsetningssystemer forbudt ifølge Lotteriloven. Lotteri- og stiftelsestilsynet er organet som fører tilsyn med at Lotteriloven overholdes. Tilsynet kan fatte vedtak om at et selskap må stanse sin virksomhet i Norge dersom det etter granskning konkluderes med at selskapet bryter forbudet mot pyramidespill. Forbrukertilsynet overtok ansvaret for tilsyn med pyramidespill fra 1.1.2023.

Det er forbudt å opprette, drive, delta i eller utbre pyramidespill eller lignende system. Som omfattet av forbudet regnes ethvert system der det ytes vederlag for å få mulighet til å oppnå inntekter som bare følger av at andre verves til pyramidespillet mv.

Lotterilovens § 16

Kjedebrev fremtvinger ny lotterilov

Da kjedebrevene begynte å florere på begynnelsen av 1900-tallet så man at gjeldende lotterilov fra 1851 ikke var i stand til å felle disse. I april 1937 ble det derfor nedsatt en komité med sorenskriver Jørgen Trap som formann. På høsten presenterte komitéen en innstilling til ny lovtekst. Her var ikke bare formuleringene om kjedebrev og pyramidespill skjerpet inn, det ble også stilt som krav om at lotterivirksomhet skulle begrenses til allmennyttige formål, og for alle lotterier med omsetning over 1 000 kr måtte det innhentes tillatelse fra politiet. Den nye lotteriloven ble vedtatt i Stortinget 12. mai 1939. Tvilen om ulovligheten av kjedebrevene var nå fjernet, men selv om dette begrenset virksomheten forsvant den ikke helt. På 1970-tallet så man en ny bølge av kjedebrev der navn på deltakerne ikke ble påført de sirkulerende brevene, men ble administrert av en sentral spilladministrator via rekommanderte brev. Politiet fikk da en vanskeligere jobb med å identifisere deltakere og bakmenn.

På slutten av 1970-tallet oppstod også et nytt fenomen. I stedet for å sende kjedebrev i posten arrangerte man samlinger hvor man gjennomførte pyramidelignende lotterier. På 80-tallet ble det gjennomført razziaer, arrestasjoner og varetektsfengslinger av personer som arrangerte eller deltok i disse pyramidespillene. Mange av disse ble også bøtelagt, og siden disse spillene var løst organiserte var det som regel ikke vanskelig å påpeke at virksomheten var ulovlig. Fenomenet forsvant igjen i løpet av 90-tallet.

Holiday Magic går klar

På 1970-tallet dukket de produktbaserte pyramidespillene opp, noe som ble forgjengeren til det vi i dag kjenner som multi-level marketing (MLM). Det første selskapet som etablerte seg stort i Norge var Holiday Magic. Det viste seg raskt at salg av produkter var underordnet, det aller meste av omsetning skrev seg fra salg av svært dyre kurs der man ble belønnet med provisjoner for å verve nye selgere. Forbrukerombudsmannen satte ned foten og forbød selskapet å verve flere selgere inntil videre. Ikke lenge etter kollapset selskapet, og 6 sentrale personer i det norske nettverket ble senere anmeldt og tiltalt for bedrageri og brudd på lotteriloven. Dette endte imidlertid med at ble alle seks frikjent fordi det ut fra gjeldende lotterilov ikke kunne slås fast at denne virksomheten var ulovlig.

Det lyktes imidlertid å få en rettskraftig dom i 1977 mot selskapet Hebaco A/S som drev på lignende vis, men eieren ble da dømt for brudd på markedsloven.

Markedsføringsloven må ta over

Ved inngangen til 90-tallet oppstod et nytt konsept der det dansk-canadiske selskapet Jen Mo Dane var den største aktøren. Til stadighet kunne man se annonser i avisene der det ble søkt etter medarbeidere som for god betaling skulle fylle reklame i ferdig frankerte konvolutter. De som var interesserte måtte sende et pengebeløp som en oppstartsavgift, samt en ferdig frankert konvolutt til den som hadde satt inn annonsen. De som bet på fikk beskjed om å sende enda et pengebeløp til selskapet for derved å motta en beskrivelse av hvordan man skulle tjene penger på å sette inn tilsvarende annonser, alt for å lure flere personer inn i pyramiden. Lotteriloven var igjen lite anvendelig, og Forbrukerombudets aksjoner var derfor basert på brudd på markedsføringsloven.

MLM etablerer seg

Massemønstringer med spektakulære show og karismatiske foredragsholdere er utbredt blant nettverksselskaper

Midt på 90-tallet kom neste store pyramidebølge i form av MLM. Man gjorde da et nytt og bedre forsøk på å fremstille seg som en lovlig form for nettverkssalg, der produkter ble solgt av selvstendige distributører. Det var fortsatt åpenbart at betydningen av produktsalg var totalt underordnet verving i majoriteten av MLM-selskapene, og fenomenet fikk snart merkelappen «pyramidesalg». Man befant seg nå i en situasjon der lovverket var utdatert, fordi selskapene kamuflerte pengestrømmen ved å mangedoble produktprisen og forplikte distributørene til oppstartspakker og månedlige produktkjøp. Resultatet var at et lite antall selskaper fikk en eventyrlig vekst på kort tid, og størst suksess hadde Herbalife og Nature's Own. I 1998 traff Justis- og politidepartementet den konklusjon at MLM-selskapet Nature's Own opererte i strid med lotterilovens § 16, fordi det var krav om periodiske minstekjøp for å kvalifisere for mottak av provisjon. Dette skapte stor oppstandelse og sterke protester fra selskapets store, etablerte nettverk av distributører. Lobbyvirksomhet førte da til at vedtaket ble omgjort, og selskapet kunne fortsette sin virksomhet i Norge. I 1998 ble imidlertid en mann fra Telemark dømt til 30 dagers betinget fengsel for brudd på lotteriloven etter å ha utbredt det nettbaserte pyramidespillet UCAN (United Charity Association Network).

Forbrukerombudet uttalte i 1998 at det var behov for en helt ny lotterilov, ettersom gjeldende lovverk ikke var i stand til å felle konsepter hvor avgiften for å delta i pyramiden var kamuflert gjennom pliktkjøp av overprisede varer. Et utkast ble utarbeidet av Bondevik-regjeringen i 1999, hvor begrepet «pyramidesalg» også ble inkludert i forbudet mot pyramidespill. Utstrakt lobbyvirksomhet fra blant annet Direktesalgsforbundet forhindret imidlertid denne definisjonen å komme med i lotteriloven. Det ble opprettet et utvalg som skulle arbeide med dette på tvers av departementene, men arbeidet ble stanset fordi man valgte å vente på nye regulativer fra EU som man ville avstemme det norske lovverket mot.

I det øyeblikket du selv betaler noen ting for å overta den rettigheten, for å kjøpe deg rettigheten til å verve nye medlemmer og får betalt for det, da er du innenfor det området som Lotteriloven er ment å ramme, uansett om det er andre tjenester eller varer som du samtidig kjøper deg rettigheten til å videreformidle.

Leif Alver, spesialetterforsker i Økokrim

Forvarselet Alpha Club

I 2001 aksjonerte Økokrim mot det portugisiske nettverksselskapet Alpha Club. Dette var et konsept hvor man måtte betale 32.000 kr i inngangssum for et medlemskap som skulle gi deltakerne rabatter på forbrukerkjøp. Det endte imidlertid med fadese for Økokrim og Lotteritilsynet da Lotterinemnda konkluderte med at de slett ikke hadde hjemmel i lotteriloven til å påstå at selskapet drev ulovlig, til tross for at det var helt opplagt at det var et grovt pyramidespill. Man måtte innse at så lenge det eksisterte reelle produkter i omløp, så var lotteriloven maktesløs, uansett hvor overprisede produktene var.

Kjell Magne Bondevik innså i 2004 at Norges lovverk ikke var i stand til å hindre utbredelsen av de nye pyramidespillene

Sentralt i det norske nettverket til Alpha Club var Jim Wolden. Fordi lotterilovens begrensning nå var blitt demonstrert kunne han bruke denne kunnskapen til å skreddersy konseptet The 5 Percent Community (T5PC) sammen med advokaten Dennis Ekpete. T5PC var et av mange pyramidespill som herjet i Norge på begynnelsen av 2000-tallet og hundretusenvis av nordmenn tapte penger på dette, og Økokrimsjef Einar Høgtveit måtte i media innrømme at lotteriloven ikke kunne stanse T5PC. Lotteritilsynet kom til samme konklusjon og gikk ut med krav om et strammere lovverk for å kunne stoppe disse selskapene. Etterforskningen mot World Games Inc. ble også droppet fordi Økokrim ikke ønsket å bruke store ressurser på etterforskning av noe de var usikre på om lotteriloven forbød. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland fikk da krass kritikk fra opposisjonen for å ha stanset arbeidet som kunne ha forhindret denne voldsomme pyramidebølgen. I denne perioden var det bare to selskaper som ble felt for brudd på lotteriloven. Det ene er Prosper Club som ble stanset sommeren 2003, og PlexPay hvor Frode Jørgensen og Jarle Johansen ble dømt først i 2007. I begge tilfeller var pyramidene i praksis kollapset da den juridiske konklusjonen kom, men medieoppmerksomheten som fulgte av razzia og etterforskning fremskyndet nok domino-effekten.

Pyramidespill er allerede forbudt, men de utvekstene vi har sett i det siste viser at vi åpenbart ikke har gjort nok. Vi har kommet til at vi kan sette i gang et arbeid før EU-direktivet kommer.

Statsminister Kjell Magne Bondevik i 2004

I november 2004 sendte NRK Brennpunkt en dokumentar om pyramidespill i Norge, hvor direktør i Lotteritilsynet Atle Hamar uttalte at de sto maktesløse grunnet et utdatert lovverk og at Norge var blitt en frihavn for pyramidespill. Like etter sparket statsminister Kjell Magne Bondevik i gang igjen arbeidet med ny lotterilov og gikk med dette mot Svarstads standpunkt om å vente på EU. Justispolitiker Knut Storberget tok samtidig til orde for at reguleringen av pyramidespill også burde omfatte nettverkssalg, og at det kunne opprettes en tvungen registreringsordning.

Loven strammes inn

Forslaget til ny lovformulering var klart i desember 2005, men inneholdt en formulering om at den nye loven ikke tok sikte på nærmere å regulere lovlig MLM-virksomhet. Man fikk nedfelt at dersom mindre enn 50 % av omsetningen i selskapet var reelt salg av varer eller tjenester ville det være et ulovlig pyramidespill, men det ble ikke definert noe skille mellom selger og sluttkunde. Resultatet ble at Lotteritilsynet var tvunget til å vurdere den reelle verdien på produktene eller tjenestene også i selskaper hvor salgsrepresentantene i praksis var de eneste kjøperne. Lovendringen ble vedtatt i 2007 med virkning fra 1. januar 2008.

Lovendringen skapte et skille i det norske nettverksmarkedet. På den ene siden fredet man i stor grad de store internasjonale MLM-selskapene hvor mange er medlemmer i Direktesalgsforbundet, og som offentliggjør inntektsprognoser og legger ned energi i å fremstå som seriøse og lovlydige. Samtidig flyttet mange erfarne norske pyramidetopper konseptene sine ut av Norge.

Vedtaket mot Wealth Masters International

Høsten 2010 proklamerte Lotteritilsynet at de ville etterforske selskapet Wealth Masters International (WMI) som hadde vervet over 1000 nordmenn. Motivasjonen for å etterforske nettopp dette selskapet var i hovedsak svært mange klager til Forbrukerombudet og Lotteritilsynet, men det ble også sett på som en god anledning til å rettslig prøve lotterilovens forbud mot pyramidespill etter at dette var harmonisert med EUs direktiver. I vedtaket som ble truffet ble det slått fast at man i WMI i hovedsak tjente penger på å verve nye medlemmer til systemet, og at dette ble forsøkt skjult gjennom obligatoriske kjøp av kraftig overprisede produkter. WMI anket vedtaket til Lotterinemnda, men fikk ikke medhold.

Prosessen mot WMI var Lotteritilsynets første anledning til å anvende den nye lovteksten i praksis. Selv om dette ledet til en fellelse som neppe hadde holdt med den forrige lovteksten, ble svakhetene i den nye loven tydelige ved at det tok 15 måneder fra Lotteritilsynet startet sin etterforskning til det forelå et rettskraftig vedtak som forbød videre utbredelse. Årsaken var at man i lovkravet om at minst 50 % av omsetningen måtte være reelt salg av produkter ikke hadde definert noen forskjell på salg til salgsrepresentanter og sluttkunder. Altså var det ikke noe i veien for at majoriteten av omsetningen kunne skje internt i nettverket av salgsrepresentanter så lenge produktenes reelle verdi utgjorde mer enn 50 % av omsetningen. Dette medførte at Lotteritilsynet i sin gransking av WMI måtte vurdere selskapets produkter opp mot reell markedsverdi.

Kombinert med knapp ressurstilgang hos Lotteritilsynet har den omfattende prosessen medført at Lotteritilsynet siden bare har etterforsket to nettverksselskaper. WorldVentures ble i 2014 erklært å være et ulovlig pyramidespill, mens Lyoness samme år ble funnet å ha kommet seg på riktig side av loven etter å ha operert som et ulovlig pyramidespill i starten. I 2017 gjenopptok Lotteritilsynet granskningen av Lyoness, og konkluderte da med at selskapet brøt lotteriloven med det resultat at all virksomhet i Norge ble pålagt å stenges.

Utover formell granskning av selskaper har Lotteritilsynet også sendt ut varselbrev til selskaper de har fått svært mange tips om. Dette gjelder Global InterGold, Explosive Global, Devide, Global Game Arena, OneCoin og Crowd1.

Nye krav om strengere kontroll

Da Lyoness ble funnet å drive i strid med lotteriloven reagerte selskapet med å ignorere Lotteritilsynets vedtak og fortsatte sin virksomhet i Norge som om ingenting hadde hendt. Lotteritilsynet svarte med å anmelde selskapet, men anmeldelsen ble henlagt uten etterforskning av Politiet av kapasitetshensyn. Henleggelsen ble påklaget, men ikke tatt til følge.

Peter Christian Frølich tok da til orde for å se på en innstramming av dagens regelverk. Ytterligere politisk vilje oppstod i 2021 da det ble stor oppmerksomhet rundt selskapet Cash FX Group. Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, uttalte at regelverket måtte ha huller dersom slike selskaper fikk operere fritt, og pekte samtidig på den svært begrensede ressurssituasjonen hos Lotteritilsynet. Hun fikk støtte fra Une Bastholm i MDG og fra Venstre-politiker Ola Elvestuen som begge mente at det burde prioriteres flere ressurser til regulering av denne type virksomhet.

Domfellelser

Bernard Madoff

Det er svært få selskaper eller enkeltpersoner som har blitt felt i Norge for pyramidespill. En av sakene der brudd på Lotterilovens forbud mot pyramidespill er ført til fellende dom, er rettssaken mot gründerne av PlexPay. Straffene i Norge har også vært beskjedne, noe som også må ses i lys av at strafferammen for brudd på Lotteriloven er tre års fengsel.

I de saker i det norske rettsapparatet hvor pyramidespill har vært tema, har det stort sett vært andre lovbrudd som har ført til domfellelse. Av dette kan nevnes regnskapsjuks og bedrageri. I 2021 ble en kvinne dømt til samfunnsstraff for å ha tatt opp lån i sønnens navn for tilsammen 537.169 kroner som hun satset i et pyramidespill. De siste årene har også en rekke personer blitt domfelt for ulovlig unndragelse av skatt for inntekter erhvervet gjennom pyramidespill. Myndighetene har generelt også økt fokus på hvitvasking av penger via utenlandske bankkort ettersom dette er en utbredt metode for skatteunndragelse av inntekter fra pyramidespill.

I USA er straffenivået for investeringsbedragerier langt høyere, og det har blitt avsagt flere dommer med svært lange fengselsstraffer i tilfeller av Ponzi-svindel. Rekorden innehas av Bernard Madoff som ble idømt 150 års fengsel for det som er historiens største svindel gjennomført av en person.

Markedsføring på kant med loven

Eksempel på markedsføring for pyramidevirksomhet

I svært mange tilfeller er markedsføringen for pyramidespill i seg selv ulovlig, og frekke promotører tar gjerne i bruk kreative metoder for å fremstille seg selv som mer vellykkede enn de i realiteten er. Ofte loves det svært høye inntekter mot lav arbeidsinnsats, og det opplyses ikke om risiko. Fra MLM-bransjen opplever man også svært ofte at det fremsettes påstander om at produktene kan kurere en lang rekke sykdommer uten at disse effektene er dokumentert eller produktet er registrert som legemiddel.

Pyramidesvindel forkledt som legal MLM gjenkjennes ofte ved at det er liten eller ingen fokus på hvilke produkter man skal selge gjennom konseptet. Man finner da gjerne bilder av tykke pengebunker og dyre biler på disse nettstedene der målet er å trigge misunnelsen og grådigheten hos det potensielle offer.

Internett som rekrutteringskanal

Det er tydelig at overgangen til den elektroniske hverdag også har blitt fulgt tett av pyramidebransjen. Idag er internett rekrutteringskanal nr. 1 for de fleste pyramidespill, og sosiale medier er hyppig brukt for å bygge nettverk. Allerede i 1998 kom den første norske domfellelsen for nettbasert pyramidespill.

Et illustrerende eksempel er selskapene Global Prosperity Group (GPG) og Liberty League International (LLI), der sistnevnte oppsto i kjølvannet av førstnevntes kollaps. I GPG foregikk markedsføringen via automatiserte telefonmeldinger, der potensielle ofre ble eksponert for innleste manuskript som ble avspilt over telefonlinjen. Da LLI oppstod som en blåkopi av det kollapsede og bannlyste GPG, ble all markedsføring flyttet til internett. Dette førte til raskere vekst, men også raskere kollaps som følge av at informasjonen sprer seg raskere på internett enn over noe annet medium.

En etter hvert kjent taktikk fra pyramideselskaper er å publisere enorme mengder positiv omtale av selskapet og konseptet på internett, gjerne på en slik måte at dersom man søker på selskapets navn og begreper som svindel, pyramidespill og ulovlig. Dermed kommer selskapet skeptikerne i forkjøpet når disse prøver å finne mer informasjon om selskapet de har blitt eksponert for. Det har også blitt et kjent problem at søkemotorer ikke fanger opp nettsider som er for like, og at dette går utover pyramideselskaper der hvert medlem skal markedsføre seg gjennom en nettside som er identisk til alle andre medlemmers nettsider.

Pyramidespill i Norge

Tidenes største pyramidespill drevet fra Norge er The 5 Percent Community (T5PC) som lurte over 70 000 nordmenn til å investere penger. Pengene gikk i all hovedsak til toppene i selskapet, og sinte aksjonærer gikk til massesøksmål mot gründerne da pyramiden kollapset. World Games Inc. (WGI) var en pyramide som med sine over 200 000 medlemmer var enda større enn T5PC, men denne ble drevet fra Australia.

Økokrim anslo i 1997 at det ble omsatt for 50 til 100 millioner kroner i pyramidespill i Norge hvert år. Dette må ha økt betraktelig da T5PC og WGI bredte om seg i stor fart. Disse to selskapene regnes fortsatt som de største pyramideskandalene i norsk historie. Etter kollapsen av disse og flere andre selskaper gikk omfanget av pyramidespill drastisk ned i Norge, men fikk en oppsving igjen etter finanskrisen i 2007.

De siste årene har de fleste norske pyramidelignende selskaper blitt registrert i utlandet, gjerne fjerntliggende stater hvor norske myndigheter har svært begrensede muligheter for innsyn i forretningen. Eksempler på dette er Upside, PlexPay, Quatro og Juugo.

Eksterne lenker

• MLM-investeringer - Lovligheten av pyramidespill Spesialoppgave av Svein Kjetil Stallemo, Universitetet i Oslo, 8. november 2005
• Direktesalg eller pyramidespill (Dinside.no, 2004)