Hopp til innhold

George S. Kaufman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George S. Kaufman
Født16. nov. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pittsburgh[5]
Død2. juni 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
New York[6]
BeskjeftigelseSceneinstruktør, manusforfatter, journalist,[7] dramatiker,[8] bridgespiller, skribent, skuespiller, librettist,[9] filmregissør, regissør,[8][10] teaterkritiker,[8] forfatter[10]
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Harvard University
EktefelleLeueen MacGrath
Beatrice Kaufman
NasjonalitetUSA
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[11]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
UtmerkelserPulitzerprisen for drama (1937) (for verk: You Can't Take It with You)[12]
Tony-prisen for beste regissør (1951) (tema for: 5th Tony Awards)
Pulitzerprisen for drama (1932) (for verk: Of Thee I Sing)[12]
Viktige verkOf Thee I Sing
IMDbIMDb
George S. Kaufman på Commons

George Simon Kaufman (født 16. november 1889 i Pittsburgh i Pennsylvania i USA, død 2. juni 1961 i New York) var en amerikansk dramatiker, regissør, produsent, komiker og teaterkritiker, anerkjent for sin samarbeid med andre skribenter og hans bidrag til amerikansk komedie på 1900-tallet, kanskje spesielt hans samarbeid med Brødrene Marx.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

George S. Kaufman kom fra en jødisk familie. Faren, Joseph S. Kaufman, produserte hattebånd[13] and Nettie Meyers[14] i Pittsburgh. Han hadde en yngre søster, Ruth.[13] Hans andre søster var Helen, med kallenavnet «Helse». Han gikk ut av High School i 1907 og studerte jus, men bare i tre måneder. Han trives ikke med det, og begynte å ta strøjobber,[15] som selger av silke[13][16].

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Han skrev sine svært få skuespill alene. Hans mest suksessrike skuespill som eneforfatter er The Butter and Egg Man fra 1925. I samarbeid med andre skrev han Merton of the Movies, Dulcy, Beggar on Horseback med Marc Connelly; June Moon med Ring Lardner; The Royal Family, Dinner at Eight og Stage Doll med Edna Ferber; og sammen med John P. Marquand skrev skuespillutgaven av Marquands roman The Late George Apley og sammen med Howard Teichmann skrev han The Solid Gold Cadillac.[trenger referanse]

Hans mest suksessrike samarbeid var sammen med Moss Hart, som han skrev flere skuespill sammen med, inkludert Once in a Lifetime, You Can’t Take It With You, som mottok Pulitzer-prisen i 1936, og The Man Who Came to Dinner, hvor hovedrollen omhandlet kritikeren og humoristen Alexander Woollcott.[trenger referanse]

Til tross for at han påsto at han visste ingenting om musikk og at han etter sigende hatet å høre musikk i teateret samarbeidet Kaufman med på flere musikaler. Hans mest suksessfulle inkluderte The Cocoanuts, skrevet sammen Irving Berlin for Brødrene Marx, og sammen med Morrie Ryskind, Bert Kalmar og Harry Ruby, Animal Crackers, også skrevet for Brødrene Marx; og Of Thee I Sing, som fikk Pulitzer-prisen i 1931, og Let’Em Eat Cake, sammen med Ryskind, Ira Gershwin, og George Gershwin. Selv Kaufman hånte filmindustrien i sine skuespill og prosastykker jobbet han stundom for Hollywood, mest betydningsfull i filmen A Night at the Opera for Brødrene Marx.[trenger referanse]

Kaufman var også en betydelig produsent og var ansvarlig for den første oppsetningen av The Front Page av Charles MacArthur og Ben Hecht; Of Mice and Men av John Steinbeck og Frank Loesser-musikalen Guys and Dolls, som han vant Tony-prisen Beste regissør for 1951. Foruten å sette opp stykker av andre forfattere var han også ansvarlig oppsettingen av egne stykker.[trenger referanse]

Til tross for at han var godt gift var Kaufman kjent for sine tvilsomme kvinnebekjentskaper, og han fant seg selv i midten av en skandale i 1936 da han midt i farskapssak ble truet av den tidligere ektemannen til skuespilleren Mary Astor. Denne truet med å publisere en av Astors dagbøker som etter sigende inneholdt svært detaljerte detaljer av hennes forhold til Kaufman. Dagboken ble til slutt ødelagt før den ble lest opp i rettssalen, skjønt detaljer for det påståtte innholdet ble utgitt av magasinet «Confidential» og en del andre skandale- og sladreblader.[trenger referanse]

George S. Kaufman døde i New York City i 1961 i en alder av 71 år.[16]

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-S-Kaufman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118776886, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 161514, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  8. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/161514; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 161514.
  9. ^ (på en) Grove Music Online, Oxford University Press, OL21999693M, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.A2284859, Wikidata Q30532476, https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/ 
  10. ^ a b https://theaterencyclopedie.nl/wiki/index.php?curid=4799.
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12478440v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12478440v.
  12. ^ a b www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c 1910 United States Federal Census
  14. ^ U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007
  15. ^ Wallace, Irving, Amy Wallace, David Wallechinsky and Sylvia Wallace (2008). The Intimate Sex Lives of Famous People. Feral House, ISBN 1-932595-29-5, p. 173.
  16. ^ a b «George S. Kaufman Dies at 71». The New York Times. 3. juni 1961. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_S._Kaufman&oldid=24737853»