Petsjorahavet
Petsjorahavet (russisk: Печо́рское мо́ре – Petsjorskoje More) er et havområde nord for den europeiske delen av Russland, og det utgjør den sørøstlige delen av Barentshavet.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Havet avgrenses i vest av Kolgujevøya, i øst av kysten av Vajgatsjøya og Jugorskijhalvøya, og i nord av sørkysten på Novaja Semlja. Petsjorahavets utstrekning er rundt 400 km øst-vest og 180 km nord-sør, og det dekker et areal på rundt 80 000 km².
Petsjorahavet er relativt grunt, med en gjennomsnittlig dybde på bare 6 m. Den største dybden er 210 m. I den sørlige delen av havet går Kolgujevstrømmen mot øst. Det finnes noen få øyer nær kysten, hvorav den største er Dolgijøya.
Petsjorahavet er blokkert av flytende is fra november til juni. Den store elva Petsjora munner ut i Petsjorabukta, omtrent midt på sørkysten av Petsjorahavet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Historisk sett var Petsjorahavets navn etablert lenge før Barentshavet fikk sitt nåværende navn. Resten av dagens Barentshav ble da kalt «Murmanskhavet» (Murmanskoje More).
Petsjorahavet ble brukt som utgangspunkt for utforskningen av de til da ukjente ishavsområdene lenger øst. Den første nedskrevne beretning om en reise over Petsjorahavet og gjennom Jugorskijstredet var om den tidlige russiske utforskeren Uleb fra Nizjnij Novgorod. Ulebs reise inn i Karahavet ble skrevet ned i 1032.
Russiske «Pomorer», kystbeboerne ved Kvitsjøen, utforsket Petsjorahavet og kysten av Novaja Semlja fra 1000-tallet av. Den første arktiske skipsruta, kalt «Den store Mangazearuta», fra Kvitsjøen til elva Ob og Jenisejbukta, kom i drift på siste del av 1500-tallet. Denne ruta åpnet veien til rikdommene i Sibir og var i drift til 1619, da den ble nedlagt av militære og politiske årsaker, i frykt for at europeerne skulle kunne trenge inn i Sibir.[1]
Økologi
[rediger | rediger kilde]Fiskeriene i Barentshavet, spesielt torskefisket, er av stor viktighet for både Norge og Russland. Det finnes en stor artsrikdom av bentisk fauna på bunnen av Petsjorahavet.[2] Det finnes også en genetisk distinkt bestand av isbjørn med tilknytning til Barentshavet.[3]
Det foregår for tiden boring etter olje i Petsjorahavet ved oljefeltene Dolginskoje og Prirazlomnoje.[4] Den negative økologiske virkningen av denne virksomheten ved kysten av Petsjorahavet er betydelig.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ C. Raymond Beazley, The Russian Expansion Towards Asia and the Arctic in the Middle Ages (to 1500). The American Historical Review
- ^ Salve Dahle (2004) Benthic fauna in the Pechora Sea[død lenke]. I: Oslo Database. Norsk Polarinstitutt; Polarmiljøsenteret; Akvaplan-niva, Tromsø, 10. sept. 2004
- ^ C. Michael Hogan (2008) Polar Bear: Ursus maritimus Arkivert 8. mars 2012 hos Wayback Machine., Globaltwitcher.com, ed. Nicklas Stromberg
- ^ Oil and Gas Resources in North-West Russia (2008)
- ^ S. A. Ogorodov (2004) Human impact on coastal stability in the Pechora Sea[død lenke]