Knut Robberstad
| Knut Robberstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. apr. 1899[1][2] | ||
| Død | 31. juli 1981[1][2] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jusprofessor | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1923) | ||
| Søsken | Henrik Friis Robberstad[3] Bjarne M. Robberstad[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Eiendomslov | ||
Knut Ingebrigt Robberstad (født 22. april 1899 i Askøy, død 31. juli 1981) var en norsk jurist, rettshistoriker og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Robberstad var professor ved Det juridiske fakultet fra 1940, men ble utnevnt først i 1945, til 1969. Han arbeidet særlig med tingsrettlige, rettshistoriske og kirkerettslige emner. Han gav ut flere bøker og en rekke artikler. Blant annet ga han ut Gamalnorske lovstykke og Gulatingslovi i serien Norrøne bokverk.
Han var formann i Noregs Mållag fra 1952 til 1957 og var også formann i Sivillovbokutvalget.
Liv
[rediger | rediger kilde]Knut Robberstad vokste opp på Herdla i Nordhordland som sønn av lensmann Magnus Robberstad (1867–1954) og Lydia Friis (1873–1939). Han var bror til Henrik Friis Robberstad og Bjarne M. Robberstad. Fra 1913 var faren lensmann i Finnås i Sunnhordland. For å ta høyere utdannelse måtte Knut Robberstad dra til Haugesund, hvor han fikk examen artium i 1918. Deretter studerte han rettsvitenskap ved Universitetet i Kristiania og ble cand. jur. med laud i 1923. Med et stipend fra Løvenskiolds legat fikk han så anledning til å fortsette studiene i Berlin, hvor han studerte rettshistorie, tingsrett og kirkerett. Han tilbragte deretter et par år som dommerfullmektig i Modum og Sigdal, før han i 1925 ble ansatt som sekretær i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Her rykket han i 1935 opp til byråsjef.
Samtidig hadde Robberstad vært universitetsstipendiat fra 1926 til 1932. Fra 1927 underviste han dessuten i kirkerett ved Menighetsfakultetet. I 1941 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Verk
[rediger | rediger kilde]Rettshistoriker
[rediger | rediger kilde]Robberstads rettshistoriske forelesninger ble trykt i stensilutgaver. I 1971 utga han læreboken Rettssoga, som kom i ny utgave i 1976. Han utga også en oversikt over År og hendingar i rettssoga (1960, ny utgave 1973). En samling foredrag og artikler utkom som Frå gamal og ny rett i 1950.
Lovgiver
[rediger | rediger kilde]Som ansatt i Justisdepartementets lovavdeling var Robberstad blant annet med i arbeidet med den nye vassdragsloven av 15. mars 1940. Senere, fra 1953 til 1969 var formann i Sivillovbokutvalget, som arbeidet med å kodifisere gjeldende rett på områder som gjerdeloven, naboloven, sameieloven med mere.
Oversetter
[rediger | rediger kilde]Robberstad hadde alt som student lært seg gammelnorsk, og utga sin første oversettelse fra dette språket, Magnus Lagabøters bylov, i 1922.
Målmann
[rediger | rediger kilde]Han var hele livet igjennom en ivrig målmann og gjorde mye arbeid for Norsk Måldyrkingslag og Noregs Mållag, hvor han var formann fra 1952 til 1957, samt for Bondeungdomslaget og Samlaget.
Som jurist var han opptatt av det nynorske lovspråket, og bidro ofte som rådgiver for dem som skulle utarbeide lovtekstene. Han var opptatt av at lovspråket skulle være knapt og lettforståelig.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1949 og ridder av Nordstjerneordenen og Falkeordenen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Knut Ingebrikt Robberstad, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Robberstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hvem er Hvem?, utgitt 1973[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «(no) Knut Robberstad» i Norsk biografisk leksikon.
- Olav Lid: «Knut Robberstad 70 år», i «Med lov skal land byggjast». Heiderskrift til Knut Robberstad. Oslo–Bergen–Tromsø: Universitetsforlaget, 1969