Hopp til innhold

Klimahistorie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klimahistorie er en gren av historievitenskapen som tar for seg klima og dets påvirkning på samfunn i fortiden. Det er tverrfaglig fagretning mellom historie og klimatologi. Klimahistorie kan for eksempel ta for seg hvordan klimaendringer påvirket mennesker i middelalderen, da man var tett knyttet til lokalt jordbruk.[1][2][3]

Man deler gjerne klimahistorie inn i to deler. Den første kalles klimarekonstruksjon. Det er her fokus på å skape etterprøvbare og pålitelige målinger av klima og klimarelaterte naturkatastrofer i fortiden. Den andre delen av klimahistorie går ut på å forske på hvordan klima og dens svingninger har vært med på å påvirke samfunnet.

Klimarekonstruksjon og kilder til fortidens klima

[rediger | rediger kilde]

Klimarekonstruksjon støter på et problem i perioden før meteorologisk utstyr som barometer og nedbørmålere begynner å føre nøyaktig logg, som skjer i løpet av 1800-tallet i Norge med grunnleggelsen av meteorologisk institutt. Når man ikke kan støtte seg på slike målinger må andre kilder tas i bruk. Blant de mest brukte finner vi følgende:

  • Dendrokronologi (også dendroklimatologi): læren om hvordan årringer i trær endrer seg over tid. Hvis forholdene ellers er like vil årringene variere ut ifra vekstvilkårene, med tjukke årringer i gunstige år, og tynne i ugunstige år. Man kan derved se endringer i klima gjennom endringen i tykkelsen på årringene over lengre perioder. Akkurat hva man kan lese ut av slike variasjoner er avhengig av hva slags forhold som ellers er tilstede for treet. Lengre sør vil gode vekstforhold være avhengig av hvor mye vann treet har tilgang til, mens i Norge er det gjerne temperatur om sommeren som blir utslagsgivende. Siden norsk gran og furu har en levealder på noen hundre år må man ta på seg andre metoder for å komme lenger tilbake i tid. Å finne overlappende årringer i trær bevart i sumper eller i gamle bygg betyr at man kan videre overføre «rekken» med årringer langt tilbake i tid. I Norges har man en slik rekke som går tilbake til omkring år 500 e.kr..[4] I Nord-Amerika hevder man å kunne spore årringer tilbake så mye som 7117 år, da takket være særegne trearter. Dendrokronologi anses som en metode for absolutt datering.[5]
  • Fenologi: ved å se på hvordan livssykluser til planter arter seg kan man si noe om klimaets variasjoner. Det da særlig loggføring av vindyrking i fortiden som har vært relevant. Blomstring, høsting og sukkerinnhold har blitt analysert for å danne et bilde av klima.[4]
  • Pollenanalyse: ser på pollenrester som kan borres opp fra kjern og myrer. Pollen blander seg med andre stoffer og synker nedover. Ved å borre de opp kan man sette de i nivåer som representerer forskjellige perioder, og se hvor utbredt forskjellige plantearter var. Det blir også brukt karbondatering for å tidfeste pollen.[4]
  • Glasiologi og borekjerner: boring i isbreer reflekterer hvor mye is det har vært på breen til forskjellige sesonger. Vekst og tilbaketrekking av breer kan sees ved å bore opp et utsnitt av breen og studere variasjonene. Dette igjen kan brukes til å si noe om klima i fortiden.[4]

Norsk klimahistorie

[rediger | rediger kilde]

Det er gjort en del forskning på norsk og nordisk klimahistorie. Det har i første grad vært fokus på demografiske og økonomiske virkninger, men kulturelle og politiske virkninger har fått en økende interesse etter hvert. Særlig Audun Dybdahl er et førende navn innen norsk klimahistorie. En alminnelig prosess i denne sammenhengen er å finne for eksempel svært kalde somre i de klimatologiske kildene og se på hva slags konsekvenser som viser seg i de skriftlige kildene. Dybdahl har selv vært med på å foreslå at det sviktende klima kan settes i sammenheng med demografiske kriser i landet.

"Den lille istid" - 1550-1800

[rediger | rediger kilde]

Den lille istid er en periode hvor gjennomsnittstemperaturen faller og man får generelt et mer ustabilt vær i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fagan, Brian (2002). The Little Ice Age : how climate made history 1300-1850. New York: Basic Books. ISBN 0-465-02272-3. 
  2. ^ Dybdahl, Audun (2016). Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år. Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82-02-52756-3. 
  3. ^ Ladurie, Emmanuel La Roy (1971). Times of feast, times of famine : a history of climate since the year 1000. Garden City, New York: Doubleday. ISBN 71515894930002201 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  4. ^ a b c d Dybdahl, Audun (2016). Klima, uår og kriser i Norge gjennom de siste 1000 år. Oslo: Cappelen damm akademisk. s. 16–28. ISBN 978-82-02-52756-3. 
  5. ^ Ladurie, Emmanuel La Roy (1971). Times of feast, times of famine: a history of climate since the year 1000. Garden City, New York: Doubleday. s. 30–39. ISBN 71515894930002201 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).