Hopp til innhold

Jeremy Irons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeremy Irons
FødtJeremy John Irons
19. sep. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Cowes (England)
BeskjeftigelseFilmskuespiller, stemmeskuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedSherborne School
Bristol Old Vic Theatre School
EktefelleSinéad Cusack (1978–)
BarnMax Irons
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avRoyal Shakespeare Company
Utmerkelser
7 oppføringer
Donostia-prisen (1997)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1989) (for verk: Reversal of Fortune, tema for: 63rd Academy Awards)
Tony Award for Best Actor in a Play (1984) (tema for: 38th Tony Awards)
Golden Globe
European Film Academy Special Achievement Award (1998) (tema for: 11th European Film Awards)[5]
Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actor in a Miniseries or a Movie (2006) (for verk: Elizabeth I, tema for: 58th Primetime Emmy Awards)
Europe Theatre Prize (2017)
Aktive år1969
Kjente rollerMaurizio D'Ancora
IMDbIMDb

Jeremy John Irons (født 19. september 1948)[6] er en britisk skuespiller.

Etter å ha studert ved Bristol Old Vic Theatre School, begynte Irons sin skuespillerkarriere på teater i 1969. Han har siden spilt i mange teaterproduksjoner som er satt opp i London, inkludert Vintereventyret, Macbeth, Stor ståhei for ingenting, Troll kan temmes og Godspell. I 1984 debuterte han på Broadway i Tom Stoppards Det helt store, og ble belønnet med en Tony Award for rolletolkningen sin.

Irons' første store filmrolle var i det romantiske dramaet Den franske løytnantens kvinne (1981), som han ble BAFTA-nominert for. Han spilte deretter i filmer som Moonlighting - svart arbeid (1982), Utroskap (1983) og The Mission (1986). Irons fikk gode kritikker for dobbeltrollen som et enegget tvillingpar som er gynekologer i David Cronenbergs psykologiske thriller Tvillingskjebner (1988). I 1990 spilte Irons rollen som Claus von Bülow, som var anklaget for mord, i filmen Von Bülow-mysteriet. Han vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen sin.

Irons har også spilt i filmer som Steven Soderberghs mysterythriller Kafka (1991), periodedramaet Åndenes hus (1993), det romantiske dramaet M. Butterfly (1993), Disneys animasjonsfilm Løvenes konge (1994), der han hadde stemmen til Scar, actionfilmen Die Hard i New York (1995), dramafilmen Lolita (1997), eventyrfilmen Mannen med jernmasken (1998), det romantiske dramaet Kjøpmannen i Venedig (2004), dramafilmen Being Julia (2004), den historiske dramafilmen Kingdom of Heaven (2005), fantasyfilmen Eragon (2006), westernfilmen Appaloosa (2008) og indiedramaet Margin Call (2011).

Irons har også vært aktiv innen TV. Han fikk sitt gjennombrudd da han spilte i ITV-serien Gjensyn med Brideshead (1981), som han fikk sin første Golden Globe-nominasjon for. I 2005 spilte han mot Helen Mirren i den historiske miniserien Elizabeth I. Irons vant både Golden Globe og Emmy for beste mannlige birolle. Fra 2011 til 2013 spilte han hovedrollen som pave Alexander VI i Showtimes historiske dramaserie The Borgias.

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeremy-Irons, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020596, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID ironsjeremy[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Jeremy Irons Biography (1948–)». Filmreference.com. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: