Hopp til innhold

Ashdod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ashdod
(he) אַשְׁדּוֹד‎ – Ašdod
(ar) أشدود‎‎ – Isdūd

Flagg

Våpen

LandIsraels flagg Israel
DistriktSørdistriktet
StatusBy
Grunnlagt1956
TidssoneUTC+2
Postnummer77041
Retningsnummer08
Areal46,3 km²
Befolkning204 300 (2008[1])
Bef.tetthet4 412,53 innb./km²
Høyde o.h.24 meter
Nettside
Politikk
OrdførerYehiel Lasri (2008-)
Posisjonskart
Ashdod ligger i Israel
Ashdod
Ashdod
Ashdod (Israel)
Kart
Ashdod
31°47′52″N 34°39′01″Ø
Ashdod på Commons

Ashdod (hebraisk: אַשְׁדּוֹד – Ašdod) er en by i Israel. Byen ligger ved middelhavskysten 32 km sør for Tel Aviv og 20 km nord for Ashkelon og 53 km vest for Jerusalem. Ashdod, som tilhører Sørdistriktet, er Israels 6. største by med ca. 204 300 innbyggere (2008), og innbyggertallet vokser stadig.

Ashdod er en viktig regionalt industrielt senter. Havnen i Ashdod er den største i Israel hvor rundt 60 prosent av landets importerte varer ankommer. Ashdod er i dag en moderne og travel industriby med Israels største og viktigste havn. Med byggingen av et stort kraftverk, atskillige fabrikker og åpningen av havnen i 1965 har byen vokst kraftig. I Ashdod finnes det også elektronikkfabrikker, olje- og tekstilindustri samt annen tungindustri.

Den første dokumenterte bosetningen i Ashdod daterer tilbake til den kanaanittiske kulturen på 1600-tallet f.Kr.,[2] noe som gjør byen til en av de eldste i verden. Ashdod er nevnt 13 ganger i Bibelen. Ashdod har vært åsted for blodige slag siden bibelsk tid og i løpet av dens historie har byen var bosatt av filistere, israelitter, grekere, bysantinere, korsfarere, og arabere. Under uavhengighetskrigen i 1948 beskyttet egypterne det den gang arabiske området, inntil de ble slått tilbake og de opprinnelige innbyggere dro til Gazastripen.

Det historiske Ashdod, Tell Ashdod, ligger sørøst for dagens moderne by som ble etablert i 1956 på sanddynene ikke langt fra den historiske bosetningen. Ashdod ble inkorporert som by i 1968 med et landområde på rundt 60 km. Preget av moderne byplanlegging fulgte byens ekspansjon en utviklingsplan som lettet trafikkflyten og forhindret luftforurensning fra boområdene til tross for en voldsom befolkningsvekst.

Moderne byplanlegging

[rediger | rediger kilde]
Bygningsmasser i middelhavsstil.

Dagens moderne by ble bygget utenfor den gamle historiske bosetningsområdet. Nybyggingen fulgte en hovedplan.[3] hvor byen ble inndelt i 17 nabolag for ti til femten tusen mennesker. Brede gater mellom nabolagene gjorde det mulig å føre trafikken relativt fritt innenfor byen. Hvert nabolag har tilgang til sitt eget kommersielle senter, parkanlegg og infrastruktur for helse og skole. Det opprinnelige planleggingen fremmet også et eget sentrum med forretnings- og administrasjonsbygg, men det kom først på plass på midten av 1990-tallet da byens befolkning vokste raskt, og mer enn doblet seg i løpet av ti år.[4]

Tre industriområder ble plassert i tilknytning til havnen i den nordlige delen av byen, ved å dra nytte av at de mest vanlige sørlige vindene ville dra luftforurensningen vekk fra byen.[3] Planleggingen var dog ikke uten problemer, blant annet den asymmetriske veksten av fattigere nabolag og den lange tiden før et sentralt forretnings- og administrasjonssenter kom på plass.[5]

Byen ble planlagt for et maksimalt antall på rundt 250 000 innbyggere, og ytterligere områder ble reservert i sør for byen for framtidig utvikling og behov.[3] Byens sørlige grense ble proklamert som et nasjonalt naturreservat, Ashdod Nitzanim sanddynepark.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Ashdod har et typisk middelhavsklima med varme somre, behagelig om våren og høsten, og kjølige, regnfylte vintre. Fuktigheten tenderer å være høy året rundt, og regn skjer hovedsakelig fra november til mars. Om vinteren går temperaturen sjelden nedenfor 5 °C og det er mer sannsynlig å være rundt 10–15 °C. Om sommeren er gjennomsnittet 27 °C. Det årlige gjennomsnittet med nedbør er 510 millimeter.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
LaMimunia, marokkanske jøders kultursenter
År Befolkning
1961 4 600[6]
1972 40 300
1983 65 700[7]
1990 83 900
1995 125 820
1996 137 100
2000 174 224
2001 187 000
2003 192 200[8]
2006 204 400
2008 209 200

I henhold til Israels statistiske sentralbyrå har Ashdod en befolkningsmengde på rundt 204 400 mennesker i 2009 (totalt 207 800), noe som gjør den til den sjette største byen i Israel.[9] Den årlige befolkningsvekstene er på 2,6 prosent og andelen kvinner i forhold til menn er 1046 til 1000. Spredningen i alder er anslått som 19,7 prosent for de under 10 år, 15,7 prosent for alderen 10 til 19, 14,9 prosent fra 20 til 29, 19,1 prosent for de mellom 30 til 44, 19,1 prosent mellom 45 til 64, og 11,3 prosent var 65 år eller eldre. Befolkningen i Ashdod er generelt yngre enn det israelske gjennomsnittet på grunn av antallet unge par som bor i byen. Byens gjennomsnittlige inntekt per person i 2000 var 4821 shekel sammenlignet med landsgjennomsnittet på 6835.

Ashdod, som mange andre byer i Israel, skylder mye av sin vekst til tilstrømning av innvandrere. De første større gruppene som kom til byen var jøder fra Marokko og jøder med forfedre i Egypt.[10] På 1960-tallet kom det et stort antall immigranter fra Romania, fulgt av et større antall fra Georgia på 1970-tallet.[10] Mer enn 60 000 jøder har innvandret til Ashdod fra det tidligere Sovjetunionen tidlig på 1990-tallet. Nyere demografiske tall antyder at rundt 32 prosent[11] av byens befolkning er nye innvandrere, 85 prosent av disse er fra tidligere Sovjetunionen. I løpet av 1990-tallet ble et stort antall jøder av etiopisk avstamning blitt en del av byen og senere har det også kommet en rekke innvandrere fra Frankrike og Argentina. Mange av de indiske jødene som snakker marathi, Bene Israeli fra Maharashtra i India, har også bosatt seg her. Det har også kommet en rekke mennesker fra andre deler av Israel, særlig fra regionen Gush Dan.[12]

Religion

[rediger | rediger kilde]
Orot Haim yeshiva

Over 95 prosent av Ashdods befolkning er jødiske, og over 30 prosent av disse er meget religiøse. Til tross for det er byen generelt sekulær, skjønt det meste av byens ikke-jødiske befolkning er et resultat av blandete ekteskap. Det store haredisk samfunnet, eller såkalte ultraortodoks jøder, finnes hovedsakelig i nabolag 7 (Rova Zayin) som er særskilt dedikert til deres behov med talmud tora-skoler, cheder (tradisjonell grunnskole basert på jødiske verdier), mikvé (jødisk bad) og andre religiøse institusjoner. Rundt hundre familier er tilknyttet Pittsburgs harediske gruppe som ble etablert her i 1969 av storrabbiner Avraham Abba Leifer og fortsettes i dag av hans sønn, storrabbiner Mordechai Yissachar Ber Leifer.[13]

Ashdod har mange synagoger som tjener ulike grupperinger innenfor jødedommen. Byen er også hjem for verdens største[14] karaittsamfunn, rundt 5000 mennesker. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke, etablerte av pastor Per Faye-Hansen, som er gitt ærestildelingen Righteous Among the Nations («Rettferdige blant nasjonene»), for de som har hjulpet forfulgte jøder i krigsårene.[15][16]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Industri

[rediger | rediger kilde]
Havnen i Ashdod

Ashdod er et av de viktigste industrielle sentrene i Israel. All industriell aktivitet i byen er lokalisert på nordsiden ved havneområdet, den nordlige industrielle sone og ved elven Lachish. Ashdods havn er den største i Israel og håndterer rundt 60 prosent av Israels havnefrakt. Den har blitt oppgradert på 2000-tallet og vil være stand til å tilby havneplass for på de aller største skipene (Panamax).[17][18] Ulike kontorer for shippingselskaper er også lokalisert i havnen som i tillegg er lokaliseringen for kraftverket Eshkol A og en kullterminal.

Den nordlige industrielle sone er lokalisert ved Hovedveg 41 og omfatter ulike typer industri, blant annet et oljeraffineri (som er det ene av kun to i landet). Tungindustrisonen ligger sør for elven Lachish og var tidligere hovedindustrisenteret i Ashdod. I den siste tiden har fritidsanlegg for underholdning og lignende kommet til dette området. Det er fortsatt tradisjonell industri her, som blant annet et anlegg til Teva farmasøytisk industri, Ashtrom som produserer konstruksjonskomponenter, og Solbar som produserer olje fra soyabønner. Elta, en del av Israels luftkraftindustri, ligger i Ashdod, og produserer og utvikler radarutstyr, systemer for elektronisk krigføring, og signaletterretning.

Shopping

[rediger | rediger kilde]

Historisk har hvert nabolag i Ashdod hatt sitt eget kommersielle senter. I 1990 da også kjøpesenter begynte utvikle seg i Israel ble den fremste kommersielle aktiviteten i Ashdod flyttet til disse. Det første kjøpesenteret som ble åpnet i Ashdod var Forum Center i den industrielle sonen. Restauranter, barer og nattklubber ble åpnet i området. I dag er dette senteret hovedsakelig benyttet for kontorer. Kjøpesenteret Lev Ashdod Mall, som åpnet i 1993, har blitt utvidet og oppgradert.[19] Kjøpesenteret Ashdod Mall, markedsført i sin tid som byens største, har også blitt omdesignet siden åpningen i 1995.[20] City Mall i Ashdod ble åpnet i 1996 i en bygning som også var kombinert som busstasjon,[21] og fulgte således opplegget til Tel Avivs sentrale busstasjon og Jerusalems sentrale busstasjon. Sea Mall, en tre etasjes høy kjøpesenter i nærheten av myndighetenes kontorer, har fritidssysler som klatrevegg og kino.

Transport

[rediger | rediger kilde]
Ashdod Marina
Busstasjonen

Veger

[rediger | rediger kilde]

Ashdod ligger ved den historiske handelsvegen Via Maris. Hovedveg 4 ble utviklet langs denne ruten som går langs den sørlige kysten av Israel og fungerer som hovedforbindelsen nordover og mot Tel Avivs storbyområde, og til sør mot Ashkelon. Vegkrysset Ad Halom ble planlagt som hovedinngangen til Ashdod fra øst,[5] men var dårlig planlagt og bygget, inkludert et jernbanespor som krysser mindre enn 100 meter fra skjæringspunktet til Hovedveg 4 og et farlig vegkryss med tilgangen til jernbanestasjonen, og har vært plaget av stor trafikkbelastning som heller ikke har lettet situasjonen.

Et nytt vegkryss ble åpnet i 2009,[22] og hadde til hensikt å fortsette motorvegseksjonen av Hovedveg 4 ytterligere sør ved å fjerne lett trafikk fra denne forbindelsen, og dessuten fungere som gradvis adskillelse fra jernbanen.[23]

Den andre hovedvegen i området er Motorveg 41 som har tjent byen fra begynnelsen av dens moderne historie. Denne vegen går fra vest til øst mot Gedera og er hovedtransportforbindelsen til havnen i Ashdod og de industrielle sonene, og knyttes til Hovedveg 4 med et innkjøringsanlegg.

Tog

[rediger | rediger kilde]

Forbindelsen med passasjertog til Ashdod åpnet i 1992[24] etter istandsettingen av den historiske jernbanen til Egypt.[25] Jernbanestasjonen i Ashdod er ved Israels jernbanes linje Binyamina/Netanya – Tel Aviv – Ashkelon og står i nærheten av vegkrysset Ad Halom. Stasjonen ble oppgradert i 2003[24] da en ny terminalbygning ble bygget. Stasjonen er moderne, men skikkelig vegtilgang kom først til den 23. september 2008 da en ny veg til stasjonen ble åpnet.[26]

Det er også tungtrafikk i området. Havnen i Ashdod har sin egen jernbanelinje som har en egen terminal for frakt av pottaske (kaliumkarbonat) som kommer fra området Sodoma og blir eksportert utenlands.

Styre

[rediger | rediger kilde]
Ashdods rådhus

Ashdod fikk bystatus i 1968. Byrådet har 24 valgte medlemmer, og en av dem er ordfører. Borgermesteren er valgt for fem år og utpeker seks underordnede. Den nåværende borgermesteren, Yehiel Lasri, ble valgt i 2008 og overtok etter Zvi Zilker som hadde sittet i stolen siden 1989.[27] Innenfor byrådet er det flere fraksjoner som representerer de ulike befolkningsgruppene. Hovedkvarteret til Ashdods bykommune og borgermesterens kontor er rådhuset, som har fått en ny bygning lokalisert i byens fremste kultur- og forretningsområde.

Borgermestre

[rediger | rediger kilde]

Kultur og kunst

[rediger | rediger kilde]
Ashdods kunstsenter MonArt.

Det andalusiske orkester i Israel, Israeli Andalusian Orchestra, som framfører musikk fra spanske Andalucía, en blanding av vestlig og arabisk musikk, er lokalisert i Ashdod. Orkesteret fikk Israel-prisen i 2006.[29] Musikkonservatoriet ACADMA er også basert i Ashdod. Opprettet i 1966 under overoppsyn av Utdannelseministeriet,[30] er det rundt 600 musikkstudenter i ulike emner som får profesjonell musikkutdannelse. MonArt er et kunst- og kultursenter som har kunstskoler, verksteder, framføringer og hendelser. Teater og konserter blir framført ved flere kulturelle hendelser; de viktigste blir satt opp ved konsertlokalet Yad LaBanim. Et nytt konserthus med 2000 seter i kultursenteret er snart ferdigstilt.[31] Korin Maman Museum har en fast arkeologisk utstilling kalt for «Den filistiske verden» foruten også stadig nye kunstutstillinger av forskjellig art.[32] Ashdods kunstmuseum ligger i MonArt-senteret og 13 utstillingshaller.[33] I et arkitektonisk ekko av franske Louvre går inngangen til museet gjennom en pyramide av glass.[34]

Sport

[rediger | rediger kilde]
Utendørsskulptur av den legendariske helten Samson

Ashdods fotballag er FC Ashdod og representerer byen i Ligat ha'Al, det øverste nivået i israelsk fotball. Laget er resultatet av en sammenslåing av de to tidligere bylagene Hapoel Ashdod og maccabi Ironi Ashdod. I sesongen 2005-2006 kvalifiserte laget seg for UEFA-cupen. Hjemmestadion er Yod-Alef Stadium som rommer 7420 tilskuere.

Byens fremste basketlag er Maccabi Ashdod hvor mennene spiller i første nivå mens kvinnene spiller i sin øverste divisjon.

Ashdod har vært vert for mange nasjonale og internasjonale storturneringer, blant annet den årlige Ashdods internasjonale sjakkfestival. Byen har også et cricketlag,[35] en sjeldenhet i Israel. Det blir spilt og organisert av mange innbyggere av indisk herkomst.

Ashdods strender er et møtested for ulike former for vannsport, blant annet brettseiling og undervannsdykking. Ashdod Marina har mange tilbud i seilsport.

Ashdod har frambrakt flere kjente sportsnavn:

Historie

[rediger | rediger kilde]

Oldtiden

[rediger | rediger kilde]
Tell Ashdod

Stedet Ashdod i bronsealderen og jernalderen var en tell (hebraisk for høyde, arkeologisk betegnelse for høyde med bosetning) rett sør for dagens moderne by. Den ble utforsket av arkeologer i ni sesonger i tiden 1962 og 1972. Arbeidet de første få årene ble ledet av David Noel Freedman fra Pittsburghs teologiske presteseminar og Moshe Dothan.[38][39] De gjenværende sesongene ble drevet av Dothan og Israels myndigheter for fortidsminner.[40]

Menneskelig bosetning i Ashdod går tilbake til tidlig steinalder, paleolitikum.[2] Ashdod er nevnt i ugarittiske dokumenter, språket til oldtidens kanaanitter. Mot slutten av 1200-tallet f.Kr. erobret og ødela havfolkene byen. Ved slutten av 1100-tallet styrte filistere, kanskje etterkommere av havfolkene, byen. I løpet av deres styre blomstret byen og var et medlem av filistiske pentapolis, fem byer.[41] De andre var Ashkelon, Ekron, Gat, og Gaza.

I 950 f.Kr. ble Ashdod under farao Siamuns erobring av regionen. Byen ble ikke oppbygd igjen før til minst 815 f.Kr. Rundt hundre år senere, rundt 715 f.Kr., ble den erobret på nytt av kong Sargon II av Assyria.[42] som ødela byen og forviste innbyggerne. De jødiske beboerne ble tvunget til bosatte seg i Media etter at de hadde feilet i å gjøre opprør mot de assyriske undertrykkerne. Nedtegnelser indikerer at 27 290 jøder ble tvunget til bosette seg i Ecbatana (Hamadan) og i Susa i sørvestlige Persia (i dagens Iran).[43] En figur ved navn Asdûdu ledet et opprør bestående av filistere, judanere, edomitter og moabitter mot Assyria etter forvisningen av kong Akhimeti som Sargon II hadde installert istedenfor hans bror Azuri. Gat (Gimtu) tilhørte kongedømmet Ashdod på denne tiden.[44]

En assyrisk general Tartan fikk kontroll over Ashdod i år 711,[45][46] og tvang ‘tronraneren’ Yamani på flukt. Mitinti var konge på samme tid som den assyriske kongen Sankerib, og Akhimilki under styret til Asarhaddon av Assyria. Farao Psamtik I av Egypt er rapportert for å ha beleiret den store byen Azotus (enten Gaza eller Ashdod) i hele 29 år, i henhold til Herodot;[47] den bibelske referansen til levningen av Ashdod (Jeremia 25:20[død lenke]; jf. Sefanja 2:4[død lenke]) er tolket som en hentydning til denne hendelsen.

Byen ble absorbert av et annet nederlag i 605 f.Kr. da Nebukadnesar II erobret den.[48] I 539 f.Kr. ble byen gjenoppbygd av perserne, men ble erobret i krigene til Aleksander den store.[49]

I henhold til Nehemjas bok synes det som om innbyggerne av Ashdod representerte hele nasjonen til filisterne på 500-tallet f.Kr.,[50] språket til de Ashdod (som den yngre generasjonen av jøder er beskrevet å ha tilpasset seg) kan ganske enkelt ha vært en filistisk dialekt. Hugo Winckler forklarer dette ut ifra det faktum at Ashdod var den av de filistiske byene som lå nærmest Jerusalem.[51]

Bibelske referanser

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Det gamle testamente ble Ashdod i løpet av 900-tallet, sammen med alle kongedømmene i Filistia, et underherredømme av kongedømmet Israel under kontrollen av kong David. Judeas krav på Ashdod er nevnt i Josvas bok 15:46[død lenke].

I Første Samuelsbok er Ashdod nevnt[52] blant de fremste filistiske byene. Etter filisternes erobringen av Paktens ark fra israelittene, ble den tatt til Ashdod hvor den ble plassert i et tempel for Dagan. Den nesten morgen ble Dagon funnet ødelagt foran den, og etter at han var blitt satt tilbake på sin plass, ble han den nesten morgenen igjen funnet veltet og ødelagt. Folket i Ashdod ble smittet av byllepest, og en horde av mus ble sendt over landet.[53][54]

I Nehemjas bok er det sagt at en del beboere i Jerusalem skal ha giftet seg med kvinner fra Ashdod, og halvparten av barna fra disse ekteskapene skal etter sigende ikke ha forstått hebraisk; isteden snakket de «språket til Ashdod».[55]

I Jesajaboken ble en assyrisk general ved Tartan sent av Sargon og fikk kontroll over Ashdod i år 711.[56] Erobringen av byen av kong Ussia av Juda kort tid etter 815 f.Kr. er nevnt innenfor teksten til Andre Krønikebok 26:6[død lenke] og i Sakarjas bok 9:6[død lenke] som snakker om falske jøder. Apostlenes gjerninger i Det nye testamente viser til Azotus (det hellenistiske navnet på Ashdod) som stedet hvor Evangelisten Filip gikk rundt etter konverteringen av en etiopisk evnukk.[57]

Den hellenistiske perioden

[rediger | rediger kilde]
Festningen ved Ashdod-Sea

Byen hadde en blomstringsperiode under det greske navnet Αzotus (Άζωτος) i hellenistisk tid som varte fram til det Makkabeeropprøret 167–160 f.Kr. I løpet av opprøret kom Judas makkabeeren til byens porter, men erobret ikke byen. Isteden etterlot han oppgaven til sin bror Jonathan Apphus som erobret den i 147 f.Kr. og som da ødela Dagans tempel.[58] I henhold til den jødiske historikeren Josefus[59] hadde Alexander Jannaios av Judea herredømme over byen. Den romerske hærføreren Pompeius ga byen tilbake dens uavhengighet og fikk gjenoppbygd dens murer, men den var underlagt styret til Herodes den store og Salome.[59] Keiser Vespasian måtte senere ta byen tilbake med makt.

Til tross for Ashdod lå rundt 6 km fra kysten har både geografen Klaudios Ptolemaios og Josefus beskrevet den som en maritim by. Denne underlige beskrivelsen kan ha sin årsak til at Ashdods kontrollerte en adskilt havneby ved kysten kalt for Azotus Paraliyus,[60] eller Ashdod-Sea («Ashdod-ved-sjøen»).[59] Byens prominens fortsatte inn på 600-tallet da en festning ble bygget i Azotus Paraliyus som forsvar mot den bysantinske marinen. I vest på skogkledd høyde som byen sto på er det spor av oldtidens havn Kal'at Al Mina. Den ble bygget av Fatimid-kalifatet i den arabiske tiden (640-1099). Den har fire tårn, et i hvert hjørne.

Den arabiske tiden

[rediger | rediger kilde]
Isdud, ca. 1914–1918
Gårdsplassen til et hus i Isdud, ca. 1945

Byen kom under muslimsk styre på siste halvdel av 600-tallet, og ble da kalt for Isdud. Geografen Ibn Khordadbeh refererte til den som Azdud og beskrev den som en poststasjon mellom al-Ramla og Gaza.[61] Fatimidene etablerte en kystfestning og en landsby på Telt Ashdod.

Osmansk styre

[rediger | rediger kilde]

Landsbyen lå ved Via Maris, oldtidens handelsvegen, og det fremmet byens viktighet under osmansk (tyrisk) styre. I 1596 ble den administrert av Gazas nahiya («underdistrikt») under en liwa (distrikt) av Gaza. Befolkningen utgjorde da rundt 413 mennesker.[62] Landsbybeboerne betalte skatt på hvete, bygg, sesam og frukt, foruten også av geiter og bikuber.[63]

På 1800-tallet ble Isdud beskrevet som en landsby som strakte seg utover den østlige delen av en lav høyde, dekket med hager. En khan eller karavaneserai (vertshus og herberge for karavaner av kjøpmenn) i ruiner sto sørvest for landsbyen. Dets hus var på en etasje høy med murer bygget i soltørket murstein. Det var to hovedkilder til vann: en dam og en murt brønn. Begge var omgitt av lunder med daddelpalmer og fikentrær.[64]

På begynnelsen av 1900-tallet var landsbyen kjent som Esdūd og befolkningen hadde da vokst til rundt 5000 mennesker som arbeidet med jordbruk og handel.[65]

Under det britiske mandatet

[rediger | rediger kilde]

Under det britiske mandatet for Palestina i mellomkrigstiden og under den andre verdenskrig hadde Isdud to grunnskoler, en for kun gutter som ble åpnet i 1922, og en for piker som ble åpnet så sent som 1942. På slutten av krigen hadde gutteskolen 371 elever mens pikeskolen hadde kun 74 elever.[66] Isdud hadde en arabisk befolkning på rundt 4910 mennesker i samme tidsrom.

Selvstendighetskrigen og opprettelsen av staten Israel

[rediger | rediger kilde]

Landsbyen Isdud ble okkupert av den egyptiske hæren den 29. mai 1948 og ble Egypts nordligste posisjon i den arabisk-israelske krig 1948. Mens israelerne feilet å erobre territorier og hadde store tap, endret Egypt sin militære strategi fra offensiv til defensiv, og stoppet således opp deres framgang nordover. Egyptiske og israelske styrker hadde sammenstøt i områdene rundt landsbyen, men egypterne klarte ikke å holde på Ad Halom-broen over elven Lachish. Israelske styrker omringet byen under «operasjon Pleshet» og bombet den fra luften.[67] I frykt for å bli helt omringet trakk egypterne seg tilbake den 28. oktober 1948 og mesteparten av innbyggerne i byen flyktet. De som ble igjen ble drevet sørover av de israelske forsvarsstyrkene.[68][69]

Begynnelsen på Ashdod i 1957

I 1949 etablerte en moshav, israelsk samfunn, Bnei Darom, seg nord for Isdud, og to til kom i 1950, Sde Uziyahu og Shtulim, og i 1953 ble Gan HaDarom etablert.[70] I 1953 kom overlevende og planleggere til de øde sanddynene nær munningen av elven Lakhish for å velge et sted til å bygge en ny kraftstasjon sør i Israel, noe som ble Eshkol A. Arbeidere bodde da i de regionale bosetningene Rehovot og Gedera.

Den moderne byen Ashdod ble grunnlagt i 1956. Den 1. mai 1956 godkjente den daværende finansministeren Levi Eshkol etableringen av byen Ashdod. Ashdod Company Ltd., et datterselskap av City-Builders Company Ltd., ble opprettet i denne hensikten av Oved Ben-Ami og Philipp Klutznick. De første bosetterne var 22 familier som hadde utvandret fra Marokko i november 1956,[10] og en annen gruppe med jødiske flyktninger fra Egypt kom også til. I juli 1957 bevillet myndighetene en konsesjon bestående av 24 km, rundt 32 km fra Tel Aviv, til Ashdod Company Ltd., for å bygge den moderne byen Ashdod.[10] Byggingen av den nevnte kraftstasjonen ble fullført i 1958 og omfattet 3 enheter: 2 enheter på 50 megawatt og en enhet på 45 megawatt og med anlegg for destillering av sjøvann.

Det første lokalråd ble oppnevnt i oktober 1959. Dov Gur ble utpekt som den første lederen av lokalrådet på vegne av innenriksministeriet.[28] En domstol i byen ble opprettet i 1963. Byggingen av byens havn begynte i april 1961 og åpnet i november 1963, men kom først i virksomhet i november 1965 med det svenske skipet «Wiengelgad».[10]

Byens store befolkningsvekst begynte i 1991 med en stor innvandring av immigranter fra Sovjetunionen (senere Russland) og Etiopia, og en likeledes storstilt utvikling av byens infrastruktur. Fra 1990 til 2001 mottok byen mer enn 100 000 nye innbyggere, en vekst på enestående 150 prosent.[4]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ashdod Citypopulation.de
  2. ^ a b Dotan, M. (1990) (på hebraisk): Ashdod – Seven levels of excavations. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 91.
  3. ^ a b c «Development Plan for city of Ashdod» (PDF). The Society of Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. 2000. Arkivert fra (PDF) den 28. november 2007. (hebraisk)
  4. ^ a b «Data of population in the city of Ashdod» Arkivert 29. juni 2011 hos Wayback Machine. (RTF) (på hebraisk). The Center for Research and Information, Knesset. 17. april 2001.
  5. ^ a b Herz, J.; Fogel, U. (1990) (på hebraisk): New lineation plan to the city of Ashdod. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 29.
  6. ^ Israel Central Bureau of Statistics. «Israel in Figures, Population». Arkivert fra originalen . Besøkt 24. januar 2012. 
  7. ^ City Population. «The districts of Israel and all Israeli cities of more than 20,000 inhabitants». 
  8. ^ Jewish Virtual Library. «Latest Population Figures for Israel». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 24. januar 2012. 
  9. ^ «Table 3 – Population of Localities Numbering Above 2,000 Residents» (PDF). Israels statistiske sentralbyrå. 31. desember 2009
  10. ^ a b c d e Yaniv, R. (1990) (på hebraisk): Ashdod. From repatriants settlement to the City. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 163.
  11. ^ Ashdod Municipality. «Absorption and immigration» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.
  12. ^ Israels statistiske sentralbyrå: «Internal migration in Israel» Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. (PDF). ISSN 0793-5382.
  13. ^ «Overview of Pittsburgh: A Warm Hasidic Community in Ashdod, Israel» Arkivert 26. april 2009 hos Wayback Machine.. www.pittsburghdynasty.org
  14. ^ Last Days Reporters: «7 Stages of the beginning of Judaism». Arkivert fra originalen den 28. september 2007
  15. ^ Righteous Among the Nations, Norway. «Per Faye-Hansen». Yad Vashem The Holocaust Martyrs' and Heroes' Remembrance Authority. Arkivert fra originalen den 29. januar 2008
  16. ^ Bilateral Relations. «Per Faye-Hansen recognised as Righteous Among the Nations». Norway – the official cite in Israel. Arkivert fra originalen Arkivert 29. januar 2008 hos Wayback Machine. den 7. november 2007.
  17. ^ «Ashdod Port Development, Israel». Port Technology. Arkivert fra originalen den 23. november 2007.
  18. ^ «Eitan Port – A NIS 3 Billion Project Among Israel's Largest Infrastructure Projects». Ports and Railways Authority. Arkivert fra originalen den 27. desember 2007.
  19. ^ «Lev Ashdod Mall», Kenyonim.com. (på hebraisk)
  20. ^ Ashdod News (1. desember 2005): «Ashdod Mall closed its gates» Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. (på hebraisk)
  21. ^ «City Mall, Ashdod», Kenyonim.com (på hebraisk)
  22. ^ «Ad Halom interchange was opened» Arkivert 9. juni 2009 hos Wayback Machine.. MYnet. 26. mai 2009
  23. ^ «Government approved today (11/12/05) Minister of Finance and Minister of Transport proposal for a five-year plan for the design, development, paving, safety and maintenance of intercity roads, at a volume of NIS 19 billion» (Word). Israeli Ministries of Finance and Transport. 11. desember 2005. Arkivert fra originalen den 28. november 2007.
  24. ^ a b «The duplication of section Pleshet jnct. – Ashdod, Ad Halom and upgrading of railway station Ashdod, Ad Halom» Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Raiway News Israel. 30. mai 2004. (på hebraisk)
  25. ^ «General Information – Milestones» Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Israels jernbaners offisielle nettsted. Arkivert fra originalen Arkivert 24. november 2007 hos Wayback Machine. den 24. november 2007.
  26. ^ Harush, Yair (24. september 2008): «New Access Road to the Railway Station Opened» Arkivert 3. januar 2009 hos Wayback Machine.. Mynet. (på hebraisk)
  27. ^ «Local council elections 2003 results» Arkivert 2. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Haaretz (29. oktober 2003). (på hebraisk)
  28. ^ a b Yaniv, R. (1990) (på hebraisk): Head of the local council and the city. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 179.
  29. ^ Barnea, Or (4. april 2006): «Israel Prize awarded to Dvora Omer». Ynet.
  30. ^ Yannai, Bezalel (11. juli 2002): «Sounds from the South». Israel Ministry of Foreign Affairs.
  31. ^ «Ashdod Concert Hall – Hagiva Metal Works Ltd» Arkivert 27. februar 2012 hos Wayback Machine.. AceCad Software.
  32. ^ «Ashdod Museum» Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine.. ilMuseums.com
  33. ^ «Ashdod Museum of Art – Monart Centre» Arkivert 14. januar 2012 hos Wayback Machine.. ilMuseums.com.
  34. ^ Collins, Liat (18. september 2008): «Ashdod has an artsy sid»[død lenke]. Jpost.com.
  35. ^ Kaplan, Reuven: «Cricket Revolution in Ashdod» Arkivert 13. desember 2007 hos Wayback Machine.. Ashdod News.
  36. ^ «Identity. Vered Borochovsky». The-sports.org.
  37. ^ «Two world championships for Israeli athletes» Arkivert 18. mai 2011 hos Wayback Machine.. Israel21c.
  38. ^ Dothan, M. & Freedman, David Noel: Ashdod I, The First Season of Excavations 1962, Atiqot, vol. 7, Israel Antiquities Authority, 1967
  39. ^ Freedman, David Noel (1963): «The Second Season at Ancient Ashdod» i: The Biblical Archaeologist, vol. 26, no. 4, ss. 134–139
  40. ^ Dothan, Moshe (2005): Ashdod VI: The Excavations of Areas H and K (1968–1969) (Iaa Reports) (v. 6), Israel Antiquities Authority, ISBN 9654061783
  41. ^ Frenkel, B. (1990) (på hebraisk): The Philistines. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 119.
  42. ^ Cogan, Mordechai (1993): «Judah under Assyrian Hegemony: A Reexamination of Imperialism and Religion» i: Journal of Biblical Literature (The Society of Biblical Literature) 112 (3): s. 403–414. doi: 10.2307/3267741. JSTOR 3267741
  43. ^ Price, Massoume (2001): «A brief history of Iranian Jews». Iran Chamber Society.
  44. ^ Kaplan, J. (1990) (på hebraisk): Yamani stronghold in Ashdod-Sea. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 125.
  45. ^ Nettbibelen: Jesaja 20:1[død lenke]: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut...»
  46. ^ Tadmor, H. (1966): «Philistia under Assyrian Rule» i: The Biblical Archaeologist (The American Schools of Oriental Research) 29 (3): s. 86–102. doi: 10.2307/3211004. JSTOR 3211004
  47. ^ Herodot, ii. 157
  48. ^ Kolani, O.; Raanan, B.; Brosh, M.; Pipano, S. (1990) (på hebraisk): Events calendar in Israel and Ashdod. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. p. 79.
  49. ^ Nettbibelen: Nehemja 13:23[død lenke]
  50. ^ Nettbibelen: Nehemja 13:23,24[død lenke]
  51. ^ Geschichte Israels. 1898. s. 224.
  52. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 6:17[død lenke]
  53. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 6:5[død lenke]
  54. ^ Harris, J. C. (2006): «The plague of Ashdod» i: Arch. Gen. Psychiatry 63 (3): s. 244–245. doi: 10.1001/archpsyc.63.3.244. PMID 16520427.
  55. ^ Nettbibelen: Nehemjas bok 13:23–24[død lenke]: «I de dager så jeg også at noen judeere hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres snakket språket i Asjdod eller språket til de andre folkene. De kunne ikke snakke judeisk.»
  56. ^ Nettbibelen: Jesajaboken 20:1[død lenke]: «I det året Asjdod ble angrepet og inntatt av en hærfører som assyrerkongen Sargon hadde sendt ut.»
  57. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 8:40[død lenke].
  58. ^ Shapira, S. (1990) (på hebraisk): Battle of Ashdod (147BC). Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 135.
  59. ^ a b c Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 13:15, bind 4
  60. ^ Piphano, S. (1990) (på hebraisk): Ashdod Sea in Byzantic period. Israel: Society for the Protection of Nature in Israel, Ashdod branch. s. 143.
  61. ^ Khalidi, 1992, s. 110.
  62. ^ Petersen, A. (2005): The Towns of Palestine under Muslim Rule AD 600–1600. BAR International Series 1381. s. 133.
  63. ^ Hütteroth, Wolf-Dieter & Kamal Abdulfattah (1977): Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. s. 143. Sitert i Khalidi, 1992, s.110.
  64. ^ Conder and Kitchener, SWP II, 1881, s. 409. Sitert i Khalidi, 1992, s. 110-111.
  65. ^ «Wellcome to Isdud» Arkivert 23. januar 2012 hos Wayback Machine.. PalestineRemembered.com siterer Benny Morris & Walid al-Halidi.
  66. ^ Khalidi, 1992, s. 111.
  67. ^ Ṿalakh, Yehudah (2003) (på hebraisk): Battle Sites in the Land of Israel. Israel: Carta. ISBN 965-220-494-3. s. 24.
  68. ^ "From Isdud to Ashdod: One man's immigrant dream; another's refugee nightmare". International Middle East media Center. 13. april 2006
  69. ^ Morris, Benny (2004): The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited, Cambridge Press, s. 471
  70. ^ Khalidi, 1992, ss. 112-113.
  71. ^ «Ashdod, jumelée à Bordeaux le 7décembre 1984» (på fransk). Bordeauxs offisielle nettside. Besøkt 18. september 2007. 
  72. ^ «Bahía Internacional Ciudades Hermanas» (på spansk). Official Bahia Blancas nettside. Arkivert fra originalen 2. september 2007. Besøkt 18. september 2007. 
  73. ^ «Städtepartnerschaften des Bezirks Spandau» (på tysk). Spanduas offisielle nettside. Arkivert fra originalen 16. november 2007. Besøkt 18. september 2007. 
  74. ^ «Tampa Sister Cities» (på engelsk). Tampas offisielle nettside. Arkivert fra originalen 18. oktober 2007. Besøkt 18. september 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ashdod&oldid=24809667»