Tennålsgevær

Tennålsgevær
M/41 Dreyse tennålsgevær («leichtes Perkussionsgewehr M/41»)
Basisdata
Opphavsland		Preussen
Type		Bakladet enkeltskyter
Designer(e)		Johann Nikolaus von Dreyse
Innført		1841
Utfaset		1871
Bruker(e)		Preussen Romania Brasil
Tekniske data
Kamring		paper cartridge
Mekanisme		Sylinderlås
Skuddtakt		10–12 skudd/min
Vekt		4,7
Lengde		1420
Siktemidler		Jernsikter «V-notch» og «front post»

Tennålsgeværet (tysk: Zündnadelsgewehr) var en type bakladet rifle, kjent for å være det fremste mest moderne infanterivåpenet da det ble introdusert i den i Den prøyssiske armé. Våpenet ble utviklet av Johann Nikolaus von Dreyse, og prøysserne tok det inn i tjeneste som «leichtes Perkussionsgewehr Model 1841» i 1841.

Utvikling

Navnet var for å skjule den innovative nye mekanikken våpenet brukte. Navnet tennålsgevær kommer fra det nåleliknende tennstemplet som blir drevet gjennom papirhylsen av slagfjæren for å antenne tennhetten bak prosjektilet. Selve patronen var av papir satt inn med salpeter, som brant opp i kammeret, og er et tidlig eksempel på hylseløs ammunisjon. Fenghetta satt ved basis av prosjektilet og fulgte med dette ut når skuddet gikk av, slik at kammeret var tomt etter avfyring.

Riflen var våpensmeden Johann Nikolaus von Dreyses (1787–1867) oppfinnelse og han begynte i 1824 å utføre flere eksperimenter som kulminerte i det endelige geværet i 1836. Dreyse ble adlet i 1864.

Tennålgeværet i bruk

Dreyses design var den første bakladete riflen som brukte sylinderlås for å åpne og lukke kammeret, og ble gjort ved å snu og dra hevarmen. Bakladere har en taktisk fordel på slagmarken mot fiender som brukte forladere. Skuddtakten til tennålgeværet var høyere, og fienden måtte måtte stå mens de ladet. Mekanismen tillot (som andre bakladermekanismer) de prøyssiske soldatene å ligge mens de ladet. Dette var en av flere momenter som bidro til prøyssisk seier i den andre slesvigske krig mot Danmark i 1864.

Etter hvert som bakladere ble vanligere i Europas hærer på 1860- og 70-tallet viste Dreyses konstruksjon sine svakheter. Kalliberet var stort og gav geværet en kraftig rekyl og begrenset rekkevidde. Selv om mekanismen var godt konstruert, gjorde mangelen på en fast patronhylse at det ikke var noe gasstett segl mellom kammer og sluttstykke, slik at kruttgass slapp ut rett foran fjeset til skytteren i avfyringsøyeblikket. Særlig i den fransk-prøyssiske krig (1870-1871) viste tennålgeværet seg underlegne det tilsvarende franske Chassepot-geværet. Dette var en 11 mm sylinderlåsrifle med tennålmekanisme, men med forbedringer som gjorde at prøysserne faset ut sine gamle geværer for godt. I 1871 ble Dreyses mekanisme erstattet av Gewehr 71, en enkeltskudds sylinderlåsrifle med konvensjonelle patroner i 11 mm kaliber.