Hopp til innhold

Moskvas metro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tunnelbanesymbol Moskvas metro
Basisdata
TransporttypeMetro
StedMoskva by
Åpnet1935
Drift
EierMoskovsky Metropoliten
OperatørMoskovskij metropoliten
Sporlengde346,2 km
Antall linjer12
Antall stasjoner206
Antall passasjerer6,8 mill. daglig

Metroen i Moskva (russisk:Моско́вский метрополите́н) er et metrosystem, som betjener Moskva og nabobyene Krasnogorsk og Reutov i Moskva oblast. Metroen ble åpnet i 1935 med en linje på 11 km og 13 stasjoner og var det første metrosystemet i Sovjetunionen. Metroen består av 194 stasjoner og 12 linjer, som har en samlet lengde på 325,4 km (2014). Det aller meste av metroen ligger under bakken, med den dypeste stasjonen, Park Pobedy beliggende 84 m under bakken. Moskvas metro er verdens tredje mest brukte metro, etter Tokyos tunnelbane og Seouls undergrunnsbane.

Under den annen verdenskrig ble undergrunnen brukt som bomberom, og senere utvidelser og opprustninger har også lagt vekt på dette bruksområdet. Metroen er derfor også regnet som en del av landets forsvarsverk, og det var derfor tidligere restriksjoner på å fotografere på stasjonene. Stasjonene, særlig fra før slutten av 1950-tallet, er ellers kjent for sin utsmykning, delvis med revolusjonære motiver, delvis med mer nasjonale motiver. Disse har overlevd Sovjetunionens fall, og står også som et minnemerke over Sovjetunionens idealer. I 1937 inspirerte de utformingen av Gants Hill undergrunnsstasjon i London.

Det er ikke faste rutetider for metroen i Moskva. I stedet går togene med faste intervaller på mellom 90 sekunder og 10 minutter, avhengig av strekning og tid på døgnet. Alle linjene har sin egen farge. På de gjennomgående linjene kan man høre hvor man er på vei, en mannsstemme annonserer stasjonene mot sentrum, og en kvinnestemme stasjonene fra sentrum. På linje 5 er det mannsstemme på tog som går med klokken, mens det er kvinnestemme på tog som går mot.

Kyivskaja stasjon

I januar 2007 begynte metroen å selge kontaktløse kort for som billetter, disse avløste de tidligere magnetbillettene. Disse kan kjøpes for et bestemt antall reiser, og for et ubegrenset antall reiser for en bestemt periode. Pensjonister og handicappede kjører gratis med metroen, mens skoleelever og studenter har gode rabattordninger.

Sporbredden er på 1520 mm, det samme som russiske jernbaner. Med unntak av seks stasjoner som bare tar seks vogner, samt linjen L1 fra 2003 som benytter seg av annen type vognmateriale, er stasjonene bygget for tog med åtte vogner. Metroen i Moskva er forbildet blant annet for metronettverkene i St. Petersburg, Novosibirsk, Minsk, Kyiv, Kharkiv, Budapest, Praha, Sofia og Warszawa.

Selv om det ikke er bekreftet av russiske myndigheter, mener blant andre Pentagon at det finnes et hemmelig metronettverk som går lenger under bakken, og som er beregnet på å kunne betjene de viktigste statsfunksjonene i en krigssituasjon. Blant annet antas den å binde sammen Kreml og FSBs hovedkvarter med flyplasser og andre strategisk viktige steder, samt en hemmelig by under jorda. Nettverket er antatt å ha blitt opprettet i kjølvannet av den annen verdenskrig. Det er imidlertid ikke ført bevis for at noe slikt nettverk eksisterer.

Nåværende nettverk

[rediger | rediger kilde]
Network map
Network map
Linje Åpnet Stasjoner Lengde
(km)
Strekning
Sokolnitjeskaja-linjen 1935 26 41,5 Bulvar Rokossovskogo ↔ Kommunarka
Zamoskvoretskaja-linjen 1938 24 42,9 Chovrino ↔ Alma-Atynskaja
Arbatsko-Pokrovskaja-linjen 1938 22 45,0 Pjatnitskoje šosse ↔ Sjtjolkovskaja
Filjovskaja-linjen 1935 13 14,9 Aleksadrovskij sad ↔ Kuntsevskaja
Koltsevaja-linjen 1950 12 19,2 Kurskaja - Park Kultury - Kurskaja (sirkel-linje)
Kaluzjsko-Rizjskaja-linjen 1958 24 37,9 Medvedkovo ↔ Novojasenevskaja
Tagansko-Krasnopresnenskaja-linjen 1966 23 42,3 Planernaja ↔ Vychino
Kalininskaja-linjen 1979 8 16,3 Tretjakovskaja ↔ Novogireevo
Solntsevskaja-linjen 2014 14 28,4 Delovoj Tsentr ↔ Aeroport Vnukovo
Serpuchovsko-Timirjazevskaja-linjen 1983 25 41,5 Altufjevo ↔ Bulvar Dmitrija Donskogo
Ljublinsko-Dmitrovskaja-linjen 1995 26 43,9 Fiztech ↔ Zjablikovo
Bolshaja-Koltsevaja-linjen 1984 29 (+ 2) 62,6 Savjolovskaja - Kachovskaja - Savjolovskaja (sirkel-linke)
Butovskaja-linjen 2003 7 10,0 Ulitsa Starokatjalovskaja ↔ Buninskaja Alleja
Monorail-linjen 2004 6 4,7 Timirjazevskaja ↔ Ulitsa Sergeja Ejzenštejna
MTsK-linjen 1979 31 54,0 Okruzjnaja - Vorobjovy Gory - Okruzjnaja (sirkel-linke)
Nekrasovskaja-linjen 2019 8 14,0 Nizjegorodskaja ↔ Nekrasovskaja
Linje Åpnet Stasjoner Lengde
(km)
Strekning
Belorussko-Savjolovskij-linjen 2019 25 52,0 Odintsovo ↔ Lobnja
Kursko-Rizjskij-linjen 2019 37 80,0 Nachabino ↔ Podolsk
Leningradsko-Kazanskij-linjen 2023 38 85,0 Zelenograd (Krjukovo) ↔ Ippodrom
Kaluzjsko-Nizjegorodskij-linjen 2023 36 86,0 Aprelevka ↔ Zjeleznodorozjnij

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]