Hopp til innhold

Carl Theodor Rode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Theodor Rode
Foto: Stortingsarkivet
Født28. aug. 1833Rediger på Wikidata
Oslo
Død24. okt. 1909[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarFrederik Rode
SøskenOtto Rode
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895)
Kroningsmedaljen 1906 (1906)
Stortingsrepresentant
1. januar 1868–31. desember 1870
ValgkretsFinnmarkens amt
Carl Theodor Rode på Commons

Carl Theodor Rode (1833–1909) var norsk prest og politiker (H).

Han vokste opp på Gjerpen prestegård som sønn av sogneprest og stortingsmann Frederik Rode og hustru Anne Lovise, født Holter. Han var bror av stortingsmann Otto Rode.[2]

Han tok artium ved Skien latinskole i 1853 og teologisk embedseksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1860.[2][3] Året etter ektet han Didrikke Marianne Ottesen, datter av sogneprest og stortingsmann Otto Christian Ottesen.[2][4]

Rode var et halvt år stiftskapellan i Tromsø, deretter sogneprest i Kistrand og Karasjok fra 1861. Fra 1865 var han også prost i Hammerfest.[2][5]

Rode var ordfører i Kistrand herred 1865–1866 og stortingsmann for Finnmarkens amt 1868–1870.[5] På Stortinget var han sekretær i kirkekomiteen.[2]

I 1869 kom han til Nedre Stjørdal prestegjeld som residerende kapellan med bolig på Bolkan kapellangård, fra 1872 som sogneprest med bolig på Værnes prestegård. I 1886 ble han også prost i Søndre Innherred. I Stjørdal har han blitt beskrevet som «en røslig kar, nærmere to meter høy, myndig og bestemt og sterkt ortodoks.»[6] Han fikk et godt ettermæle som en evnerik og sannferdig mann «som forstod som ingen annen å ta de unge med både alvor og skjemt».[7]

Han var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1882–1885.[8] Rode stod på «ytterste høyre fløy», var sterkt konge- og unionsvennlig, og ble derfor ikke valgt til ordfører eller stortingsmann i de overveiende venstreorienterte Stjørdalsbygdene.[6][9] I 1884 ble han den første formannen i Stjørdalens Grundlovsforening (nå Stjørdal Høyre).[10]

Han tok avskjed som prost i 1899 og som sogneprest i 1904 og flyttet til Kristiania (Oslo).[2]

Carl Theodor Rode ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfull embedsvirksomhet». Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 718[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 718. 
  3. ^ Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges Universitet i de første 50 Aar fra dets Stiftelse, 1813–1862: med Anførelse af Alder, Dimission, Examina og nuværende Stilling. Kristiania: Schibsted. 1867. s. 51. 
  4. ^ «Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857–1865 (0528P)». Digitalarkivet. Besøkt 27. juni 2016. 
  5. ^ a b Blix, Erik Schytte (1974). Kirker og kirkeliv i Karasjok. Tromsø. s. 68. 
  6. ^ a b Leirfall, Jon og Rønningen, Johan Petter (1985). «Prestar i Nedre Stjørdalen». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 173. 
  7. ^ Værnesbranden, Bjarne (1985). «Kirke- og kristenliv i Stjørdal gjennom 900 år». Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal. Stjørdal. s. 241. 
  8. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 324. 
  9. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 219–221. 
  10. ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 19. 
  11. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 266. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Theodor_Rode&oldid=23905625»