As We May Think
As We May Think er en artikkel skrevet av Vannevar Bush, først publisert i The Atlantic Monthly i juli 1945. Artikkelen er sentral i hypertekstens historie.
Artikkelen skisserer hvordan Bush mente akademisk arbeidskapasitet burde utnyttes i tiden etter andre verdenskrig, når denne ressursen ikke lenger ville være bundet opp til å fremme militære interesser. Den fremholder at forskningsinnsatsen burde rettes mot å skaffe til veie mer effektive måter å lagre og innhente kunnskap på, for på denne måten å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig.
Ideer
[rediger | rediger kilde]Viktigheten av komprimering er et sentralt element i hans essay. Som han selv skriver: "The Encyclopedia Britannica could be reduced to the volume of a matchbox. A library of a million volumes could be compressed into one end of a desk." Han påpeker at dagens store, moderne bibliotek ikke brukes til sitt fulle potensial – på det beste rekker de fleste kun å snuse litt innom deler av utvalget, og mye kunnskap står dermed urørt. Komprimering av all denne informasjonen vil gjøre kunnskap lettere å få tak i – og dette leder oss til den virkelige kjernen av det Dr. Bush vil presisere viktigheten av: tilgjengelighet.
Han mente at hans samtid hadde lite tilfredsstillende metoder for å gjenfinne informasjon. Disse bestod i all hovedsak av å indeksere materialet, og han påpeker hvor kunstig denne gjenfinningen fungerer. En bedre metode, som mer etterlikner den menneskelige tankegangen, følger et assosiativt spor. I As We May Think beskrives utviklingen av et teoretisk hypertekstsystem – en memex – hvor man hyppig kan legge inn informasjon (for eksempel lagret på mikrofilm), knytte mnemoniske lenker mellom de lagrede dokumentene og slik enklere få oversikt over stoff om et gitt tema når man trenger det. Bush mente at ved å bruke mikrofilm ville søk etter informasjon gå meget raskt.
Memexen skulle være på størrelse med et vanlig skrivebord, utstyrt med et tastatur, diverse knapper og spaker og en eller flere gjennomskinnelig flater hvor informasjonen skulle prosjekteres.
Man kunne dessuten enkelt søke dersom man f.eks. lette etter en spesifikk bok; man slapp den tungvinte veien innom bibliotekets tidvis kompliserte katalogiseringssystem og kartotekoversikt.