Påskeøya

Påskeøya
Isla de Pascua Rapa Nui
Geografi
Plassering		Stillehavet
Antall øyer		2
Større øyer		Påskeøya og Motu Nui
Areal		164 km²
Lengde		24 kilometer
Bredde		3,6 kilometer
Høyeste punkt		Terevaka (507 moh)
Administrasjon
Land		Chile
Region		Valparaíso
Største bosetning		Hanga Roa
Demografi
Befolkning		3 791
Posisjon
Påskeøya 27°07′S 109°21′V
Påskeøya på Commons

Påskeøya (på polynesisk Te Pito o te Henúa / «Verdens navle» eller Mata-ki-te-Rangi / «Øyne mot himmelen», på språket Rapa Nui heter øya Rapa Nui / «Store Rapa», og på spansk Isla de Pascua) ligger i det østlige Stillehavet, 3 515 km vest for det kontinentale Chile, og 2 075 km øst for nærmeste befolkede land, Pitcairnøyene. Øya er dermed et av verdens mest isolerte steder. Påskeøya er under chilensk styre, underlagt regionen Valparaíso sammen med sin nærmeste nabo Sala y Gómez, 400 km øst. Øya er kjent for steinstatuer som kalles moaier, som finnes rundt på hele øya, hovedsakelig langs kysten.

Geografi

Rano Kau, et krater på Påskeøya

Påskeøya har en tilnærmet trekantet form og består av tre undersjøiske vulkaner som har kommet over havets overflate. Flere vulkanske kratere fins på øya. Noen av dem er fylt med vann. De yngste lavastrømmene kan være mindre enn to tusen år gamle. Bare svært få tegn til vulkansk aktivitet har vært observert i nyere tid. Øya har harde steinsletter og lite vegetasjon. Øya er 163,6 km² stor og 30 km lang på det lengste. Utenfor sydspissen av Påskeøya ligger en liten øy som heter Motu Nui. Øyas høyeste punkt er Terevaka, 507 meter over havet.

Verdens navle, en gruppe på fem steiner ved Ahu Te Pito Kura.

Nærmeste land er den lille øya Sala y Gomez som ligger 400 km øst, mens nærmeste befolkede land er Pitcairnøyene 2075 km vest.

Klima

Klimaet på Påskeøya er subtropisk med en gjennomsnittstemperatur på rundt 22 grader.^{[trenger referanse]} Øya får rundt 113 cm regn årlig, og det er varmest og fuktigst fra desember til februar.^{[trenger referanse]} Kjøligst er det fra juni til august.

Befolkning

Moai på Ahu Ko Te Riku

I 2002 bodde det 3 791 mennesker på Påskeøya, opp fra 1 936 i 1982.^{[trenger referanse]} Den kraftige befolkningsøkningen skyldtes hovedsakelig tilflytting av personer av europeisk herkomst fra Chile. Øya mister dermed mye av sin polynesiske identitet. I 1982 var rundt 70 % av befolkningen Rapa Nui (den lokale polynesiske befolkningen).^{[trenger referanse]} I 2002 har Rapa Nuis andel sunket til 60 %.^{[trenger referanse]} Chilenere med europeisk herkomst utgjør 39 % av befolkningen, den resterende 1 % er innfødte latinamerikanere fra Chile.^{[trenger referanse]} 3 304 av befolkningen på 3 791 bor i byen Hanga Roa.^{[trenger referanse]}

Mange av Rapa Nui har flyttet fra Påskeøya. I 2002 bodde 2 269 Rapa Nui på Påskeøya, mens 2 378 Rapa Nui bodde i Chile, halvparten av disse i hovedstaden Santiago.^{[trenger referanse]}

Befolkningstettheten på Påskeøya er 23 innbyggere per km², langt lavere enn på 1600-tallet da det bodde 10 – 15 000 mennesker på øya.^{[trenger referanse]} I 1877 bodde det 111 mennesker på øya og kun 36 av disse hadde etterkommere.^{[trenger referanse]} Disse 36 er dermed forfedrene til alle Rapa Nuiene som i dag lever på øya.^{[trenger referanse]}

Religion

Befolkningen er kristen og den katolske kirken er dominerende.

Det finnes betydelige rester av før-kristen folketro. Den katolske kirken på øya er interessant å besøke, fordi den har tatt hensyn til dette. Ved siden av tradisjonelle helgenbilder finnes f.eks. også en utskjæring av en tradisjonell fuglemann-figur.

Språk

Det offisielle språket er spansk, men mange av de innfødte snakker det austronesiske og malayopolynesiske språket rapanui.

Historie

Moai på Rano raraku

Føreuropeisk tid

Man antar nå at Påskeøya først ble befolket ca. 1200 e.Kr. De første nybyggerne kalte øya for Te Pito O Te Henua (Verdens navle). En rekke arkeologiske funn og DNA undersøkelser viser med stor grad av sikkerhet at de første beboerne kom fra andre deler av Polynesia. Thor Heyerdahls teori om at Påskeøya først ble befolket fra Sør-Amerika har svært liten tilslutning. Nye DNA-undersøkelser har imidlertid vist at noen innfødte amerikanere også kom tidlig til øya og før øya ble oppdaget av europeere i 1722, kanskje så tidlig som 1280 – 1495. De første innbyggerne levde helt isolert fra omverdenen og etablerte en fremstående og kompleks sivilisasjon på øya. Øya var frodig med palmeskog og gode muligheter for fiske.

Befolkningstallet antas å ha vært oppe i 10 – 15 000 innbyggere på det meste, men på grunn av overbeskatning av øyas begrensede naturressurser og isolerte beliggenhet var befolkningsmengden for høy til at man klarte å brødfø alle. Palmeskogen ble hugget ned for å lage reisverk til de stadig større steinstatuene og til båt- og husbygging. Uten trær til å bygge båter av, kunne innbyggerne heller ikke lenger fiske. Det førte til matmangel og senere hungersnød og indre stridigheter. Til og med innslag av kannibalisme er sannsynliggjort ved funn av menneskeben i møddingene. Befolkningstallet gikk nedover, og i samme periode kom europeiske oppdagere til øya. Disse bragte med seg nye og ukjente sykdommer som forverret situasjonen for de fastboende.

I dag vokser det ingen trær på øya. Det har likevel blitt gjennomført en viss nyplanting av skog på 1900-tallet, bl.a. av eukalyptus og kokospalmer.

Europeisk oppdagelse

James Cooks båter på hans andre tur til Stillehavet, hvor han besøkte Påskeøya. Bildet er fra Tahiti.
Maleri av William Hodges, 1776.

Den nederlandske oppdageren admiral Jacob Roggeveen kom med tre skip til øya 1. påskedag (5. april) 1722 som den første europeer, og ga øya navnet Påskeøya. Da bodde det flere tusen mennesker på øya.

Den neste som ankom øya var den spanske kapteinen Don Filipe Gonzáles i 1770. Han gjorde krav på øya for Spania og ga øya navnet San Carlos til ære for Carlos III av Spania. Det var han som oppdaget at øya hadde sitt eget skriftspråk, senere kjent som rongorongo. Da James Cook kom til Påskeøya fire år senere, var mange av statuene veltet og levevilkårene hadde blitt dårligere, med tørr og lite fruktbar jord. I tillegg brakte europeerne med seg ukjente sykdommer.

Fra regnskog til ørken på 500 år

Påskeøya var dekket av frodig skog da de første menneskene kom til øya, men da europeerne kom 500 år senere var skogen borte og jorden tørr og lite fruktbar. I løpet av 500 år hadde innbyggerne nærmest tømt øya for alle ressurser. Påskeøya er det eneste samfunnet som har hugget ned all skog og høstet og utryddet alle plante- og dyrearter, selv om man visste at man var avhengig av dem for å overleve.^{[trenger referanse]}

Det er dette hendelsesforløpet som får skylden for en borgerkrig hvor de fleste innbyggerne på øya ble drept, og mange av dem som overlevde ble kannibaler.^{[trenger referanse]}

Misjon og slavehandel

Øya fikk i årene som gikk stadig oftere besøk av oppdagelsesreisende, og samtidig ble stadig flere statuer veltet av lokalbefolkningen. I 1862 tok peruanske slavedrivere rundt to tusen øybeboere til slaver og fraktet dem til Peru, inkludert hele høvdingeslekten og kongen, presten og så godt som alle lærde menn. Etter offentlige protester ble hundre av dem satt på et skip tilbake til Påskeøya noen år etter. 85 av 100 døde på overfarten av kopper, og de 15 som overlevde var smittet. Disse 15 smittet de øvrige øyboerne og utraderte nesten befolkningen på øya. Da noen misjonærer kom til øya i 1864 var alle statuene veltet og folketallet på flere tusen i 1722 var redusert til 111 i 1877.^{[trenger referanse]}

Påskeøya blir chilensk

José Manuel Balmaceda var Chiles president under annekteringen av Påskeøya

Don Filipe Gonzáles gjorde krav på Påskeøya på vegne av Spania i 1770, men på grunn av øyas beliggenhet ble ikke suvereniteten håndhevet. Mot slutten av 1800-tallet var Spania sterkt redusert pga. kriger og tap av de fleste kolonier. Chile hadde nylig gått seirende ut av krigen mot Ecuador og Peru, og disse landene måtte avstå landområder. Chile var inne i en imperialistisk periode og så at Spania ikke viste stor interesse for Påskeøya. Policarpo Toro ble sendt for å annektere Påskeøya i 1888. Øya var for de fleste lite interessant på grunn av mangel på elver, trær og en trygg havn. Chile mente at øya hadde et landbruksmessig potensial, samt en strategisk beliggenhet som en marinebase. Annekteringen av øya medførte få endringer frem til 1896, da Chile gjorde øya til en del av provinsen Valparaíso.

Øya ble deretter omgjort til en stor sauegård under ledelse av en forretningsmann fra Valparaíso, Enrique Merlet, som konfiskerte bygninger og buskap som var etterlatt av misjonærer som flyktet fra guvernør Dutrou-Borniers terrorregime. Øybeboerne ble tvunget til å bygge en mur rundt byen Hanga Roa. Byen ble et fengsel for øybeboerne, som måtte ha tillatelse til å forlate byen, selv om de bare skulle hente vann fra krateret. De som gjorde opprør ble sendt i eksil til kontinentet.^{[trenger referanse]}

Bedriftene som drev gårdsbrukene kontrollerte alle deler av livet til øybeboerne, fra mat til arbeid. Forsyningsskipene kom uregelmessig, noe som gjorde at øybeboerne manglet selv det aller nødvendigste. På et tidspunkt søkte alle øybeboerne til myndighetene om de i samlet følge kunne flytte til Tahiti. Marinen overtok kontrollen av øya i 1953. Forholdene endret seg til det verre. Flere titalls flyktet fra øya i åpne fiskebåter.

Først i midten av 1950-årene bedret levekårene seg, da flere vitenskapsmenn begynte å interessere seg for øya. Thor Heyerdahl og hans gruppe var de første vitenskapsmennene som kom til øya. Dette gjorde at chilenske myndigheter så potensialet i å gjøre øya til et reisemål for turister og åpnet flyplassen i 1965.

Moai - steinstatuene

Femten moaier på Ahu Tongariki

Det finnes nesten 900 store steinstatuer på Påskeøya. Akkurat når disse ble reist er ofte svært usikkert. Statuene er opptil 13 meter høye og veier inntil 60 – 70 tonn. Statuene kalles moai og de fleste er hugget ut av stein fra vulkankrateret Rano Raraku. Det er mange teorier om hvorfor statuene ble laget. De mest utbredte teoriene er at de ble reist til ære for innbyggernes forfedre eller viktige levende personer.^{[trenger referanse]}

Siden det ikke er funnet rester av redskaper i metall på øya, regner man med at statuene er hugget ut med steinverktøy.

De største statuene er også de nyeste. Det ser ut til at statuenes viktighet økte etterhvert som levevilkårene ble forverret.

Steinbruddet ser ut til å ha blitt forlatt i all hast, ettersom det er halvferdige statuer som fremdeles ikke er hugget løs fra steinbruddet.

Rongorongo

Rongorongo inskripsjon på en steintavle.

Tavler utskåret av tre som er funnet på Påskeøya er skrevet med en skrift kalt rongorongo. Det er få tavler som fortsatt finnes, fordi misjonærene brente tavlene, som de så på som hedenske. Rongorongo-skriften er den dag i dag ikke blitt tydet, til tross for forsøk fra flere lingvister. En ungarer, Guillaume de Hevesy, viste i 1932 likheten mellom rongorongo-tegnene og de forhistoriske tegnene fra Indusdalen i India. Nyere tids forskning antyder at dette kun er tilfeldigheter. Noen forskere tror at skriften er blitt til ved etterlikning etter europeisk skrift etter de første skipsbesøkene.^{[trenger referanse]}

Det hevdes at rongorongo betyr fred-fred og at tavlene er fredsavtaler, sannsynligvis mellom langørene og de rivaliserende kortørene.^{[trenger referanse]} Denne teorien er omdiskutert.

Thor Heyerdahl

Thor Heyerdahl gjennomførte en ekspedisjon til Påskeøya 1955 – 56. Han hadde noen år tidligere lansert teorien om at folket som først koloniserte Polynesia og Påskeøya kom fra Sør-Amerika og ikke fra det asiatiske fastlandet i vest. De fleste forskerne støtter ikke Thor Heyerdahls teori, blant annet ved å henvise til at blodprøver av lokalbefolkningen viser at de er polynesiske. Thor Heyerdahl og 25 andre arkeologer dro til Påskeøya for å samle bevis som kunne underbygge hans teori. Senere DNA-analyser av blodprøvene, viser at Påskeøya kan ha hatt en eller annen form for kontakt med Sør-Amerika i førhistorisk tid.

Ved Poike-grøften ble det foretatt karbondatering av to biter trekull. Disse ble datert til 1687 og 387 e.Kr.Arkeologen som fant trebitene, Carlyle Smith, mente den eldste biten kunne stamme fra en naturlig brann. Heyerdahl og hans gruppe kunne konstatere sterke knytninger med søramerikansk indianerkultur, blant annet ved at steinstatuene, moai, har mange likhetstrekk med tilsvarende statuer i Peru. I kratersjøene på øya fant han totora-siv, en nyttevekst som ble dyrket i inkariket og brukt som materiale i blant annet sivbåter. Pollenundersøkelser har påvist at sivet har vokst ved kratersjøene i minst 30 000 år. Ifølge gamle legender på Påskeøya kom Hotu Mota, det første mennesket fra en øy i vest. I legenden het øyen Marae Renga. Det har blitt påpekt at denne øyen kan være identisk med Mangareva, som ligger 2000 km vest for Påskeøya, men Heyerdahl mente legenden ikke kunne stemme.

Thor Heyerdahl presenterte resultatene for en vitenskapskongress i Honolulu på Hawaii i 1961. Heyerdahl fikk ikke full tilslutning for sin teori, men de 3 000 kongressdeltagerne stemte for en resolusjon om at Sør-Amerika, sammen med Sørøst-Asia, representerer de viktigste opphav til folk og kulturer på stillehavsøyene.

Thor Heyerdahl reiste tilbake til Påskeøya i 1986 og organiserte arkeologiske utgravinger i to år.

I 2019 gikk Kon-Tiki Museet med på å levere tilbake tusenvis av gjenstander til chilenske myndigheter.

Verdensarv

I 1995 ble Påskeøya tatt opp på UNESCOs verdensarvliste, blant annet på grunn av at øyas rike kultur hadde oppstått uten innflytelse utenifra, etter å ha oppfylt UNESCOs krav I, III og V.

Komitéens vedtak:

Rapa Nui National Park contains one of the most remarkable cultural phenomena in the world. An artistic and architectural tradition of the great power and imagination was developed by a society that was completely isolated from external cultural influences of any kind for over a millennium. The substantial remains of this culture blend with their natural surroundings to create an unparalleled cultural landscape.

Økonomi

Påskeøya mottar overføringer fra Chile. Tradisjonelt har innbyggerne levd av fiske og jordbruk, mens turisme blir stadig en viktigere inntektskilde for befolkningen. En stor, amerikansk filminnspilling førte blant annet med seg asfaltering av veiene og en sterk levestandardsøkning.

Turisme

Påskeøya har en internasjonal flyplass, Mataveri lufthavn, og Chiles flyselskap, LATAM Airlines flyr til Påskeøya fra Santiago og Papeete, Tahiti. Høsten 2010 åpnet LATAM Airlines også en direkterute fra Lima, Peru.

Etter at NASA forlenget rullebanen i 1987 for eventuelle nødlandinger med romferger har turismen økt, og turisme er nå hovedinntektskilden for innbyggerne. I 2012 besøkte 70 000 mennesker Påskeøya.

Litteratur

• Island at the End of the World – The Turbulent History of Easter Island. ISBN 1-86189-245-4
• The Enigmas of Easter Island. ISBN 0-19-280340-9
• Eight Men and a Duck – An Improbable Voyage by Reed Boat to Easter Island. ISBN 0-349-11454-4
• The Silent Gods – Mysteries of Easter Island. ISBN 0-500-30053-4
• Rongorongo. ISBN 0-19-823710-3
• Thor Heyerdahl (1957). Aku Aku: Påskeøyas hemmelighet (1. utg.). Gyldendal. ISBN 978-82-05-36314-4. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Easter Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Isla de Pascua – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Sydhav.no – Hvem lagde statuene og hvorfor?
• Sydhav.no – Statuenes spennende øy
• Sydhav.no – Hotu Matua – legenden om hvordan Påskeøya ble befolket
• Easter Island Arkivert 11. mai 2003 hos Wayback Machine.
• David Y. Brookman: Easter Island Home Page
  • Rongorongo, the hieroglyphic script of Easter Island, has remained a mystery since its discovery
• The Rongorongo of Easter Island
• Kart over Påskeøya fra Perry-Castañeda Library Map Collection.
• Bilder fra Påskeøya Arkivert 1. desember 2005 hos Wayback Machine.
• Sep 22, 2004, terradaily: Easter Islanders' "suicide" is explained
• Easter Island – Google Maps