Hopp til innhold

Amerikansk fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Amerikansk fotball (eller bare football i USA eller gridiron[nb 1]) er en lagsport mellom to lag med elleve spillere på en rektangulær bane med målstenger i hver ende. Angrepet, laget som holder den ovale ballen, forsøker å flytte ballen ned banen ved å løpe med den eller med pasninger, mens forsvaret, laget uten ballen, prøver å stoppe angrepet og ta kontroll over ballen. Angrepet må flytte ballen minst ti yards i løpet av fire downs eller plays; dersom de ikke klarer det gir de ballen til forsvaret, men om de klarer det får de et nytt sett på fire downs til å fortsette sitt drive. Lagene scorer i hovedsak poeng ved å flytte ballen inn i motlagets målsone for en touchdown eller ved å sparke ballen mellom motstanderens målstenger og over tverrliggeren for et field goal. Laget med flest poeng når kampen blåses av vinner.

Amerikansk fotball utviklet seg i USA og hadde opphav i fotball og rugby. Den første kampen ble utspilt 6. november 1869 mellom to collegelag, Rutgers og Princeton, med regler som i stor grad var basert på reglene i fotball. En rekke regler etablert i 1880 av Walter Camp, kjent som «Father of American Football», introduserte snaps, scrimmagelinjen, lag med 11 spillere, og konseptet downs. Senere regelendringer introduserte foroverpasninger, opprettet en nøytral sone og spesifiserte størrelsen og formen på ballen. Idretten har mange likheter med canadisk fotball som ble utviklet samtidig som den amerikanske varianten (reglene i canadisk fotball ble utviklet separat fra Camps). De to idrettene blir sett på som hovedvariantene av gridirion football.

Amerikansk fotball er den mest populære sporten i USA. De mest populære variantene er profesjonell amerikansk fotball og college football, med andre nivåer for high school og barn. Per 2022 spilte nesten 1,04 millioner high school-studenter idretten i USA, i tillegg til 81 000 college-atleter i NCAA og NAIA.[3]

National Football League, den mest populære ligaen for amerikansk fotball, har de høyeste tilskuertallene i snitt blant alle profesjonelle idrettsligaer i verden. Tittel kampen Super Bowl er blant de mest sette arrangementene for lagidrett i verden. Ligaen har en årlig inntekt på rundt $15 milliarder. Der eksisterer også internasjonale ligaer, men idretten er ikke like populært internasjonalt som andre amerikanske idretter, som baseball eller basketball.

Etymologi og navn

[rediger | rediger kilde]

I USA blir amerikansk fotball referert til som "football".[4] Ordet «football» ble offisielt etablert i regelboken for college-sesongen i 1876, da idretten først gikk over fra regler basert på fotball til regler basert på rugby. Selv om idretten på dette punktet kunne blitt kalt for «rugby» inngikk Harvard, en av hovedforkjemperne for å ta idretten i en retning nærmere rugby, et kompromiss og ba ikke om å få endret idrettens navn til «rugby».[5] I land hvor andre typer fotball er populært, som i Storbritannia, Irland, New Zealand og Australia, brukes ofte «gridiron» eller «American football».[6][7]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Amerikansk fotballs historie

Amerikansk fotballs historie
Idrettens opphav
Varianter
Emner

Tidlig historie

[rediger | rediger kilde]

Amerikansk fotball utviklet seg fra fotball og rugby. I likhet med amerikansk fotball er rugby en idrett hvor to lag kjemper om kontroll over ballen, som kan sparkes mellom to målstenger eller løpes inn i motstanderens målsone for å score poeng.[8]

Den første kampen i amerikansk fotball anses å være kampen mellom collegelagene Rutgers og Princeton den 6. november 1869. Lagene bestod av 25 spillere og det ble brukt en rund ball som ikke kunne plukkes opp eller bæres. Den kunne derimot sparkes eller slås med føttene, hendene, hodene eller sidene, og målet var å flytte den til motstanderens mål. Rutgers vant kampen 6–4.[9][10] Idretten fortsatte å bli spilt i college i flere år, hvor kampene brukte hjemmelagets regler. Representanter fra Yale, Columbia, Princeton og Rutgers møttes den 19. oktober 1873 for å komme frem til et sett med standardregler som kunne brukes av alle universitetene. Størrelsen på lagene ble satt til 20, og en banestørrelse på 400 ganger 250 fot (122 × 76 m) ble bestemt. Harvard valgte å ikke delta da de ønsket å hente mer fra rugby, blant annet ved å la spillere løpe med ballen.[10] Etter å ha spilt mot McGill University under både canadiske og amerikanske regler bestemte Harvards spillere seg for at de foretrekk den canadiske stilen med kun 11 menn på banen, mulighet til å løpe med ballen, foroverpasninger, taklinger, og bruk av en oval ball istedenfor en rund ball.[11][12]

En kamp mellom Harvard og Yale i 1875 med regler inspirert av rugby ble sett av to atleter fra Princeton, som ble imponert. De introduserte idretten til Princeton, noe Professional Football Researchers Association beskrev som et forsøk på å «selling refrigerators to Eskimos»".[10] Princeton, Harvard, Yale og Columbia gikk dermed sammen om å bruke en variant av regelverket fra rugby union med et modifisert poengsystem.[13] Disse universitetene dannet Intercollegiate Football Association, men Yale ble ikke et medlem før i 1879. Yale-spilleren Walter Camp, nå beskrevet som «Father of American Football»,[13][14] sørget for regelendringer i 1880 som kuttet antallet spillere på et lag fra 15 til 11 og implementerte snapet som en erstatning for den mer kaotiske versjonen fra rugby, scrum.[13] Selv om kampen mellom Rutgers og Princeton av mange blir sett på som den første organiserte amerikansk fotballkampen ble Oneida Football Club stiftet i 1862 og er det eldste kjente laget innen idretten. Laget var aktivt mellom 1862 og 1865.[15]

Idrettens utvikling

[rediger | rediger kilde]
Et bilde av Walter Camp, kjent som «Father of American Football», fra 1878 da Camp var kaptein for Yales amerikansk fotballag

Introduksjonen av snapet førte til en uventet konsekvens. Før det ble introdusert hadde strategien vært å gå for et punt dersom et scrum endte i dårlig baneposisjon. En gruppe med spillere fra Princeton innså derimot at det var ingen som presset for ballen under et snap, og de kunne dermed holde fast på ballen så lenge de ville og hindre motstanderne fra å score. I en kamp mellom Yale og Princeton i 1881 utnyttet begge lagene denne strategien for å forbli ubeseiret. Begge lagene holdt på ballen og tjente ingen yards i en hel halvdel av kampen, som endte i et uavgjortresultat uten poeng. Strategien viste seg å være ekstremt upopulær blant begge lagenes tilhengere og tilskuere.[13]

Det var nødvendig med en regelendring for å hindre denne strategien å bli normalisert, og det ble vurdert å gå tilbake til scrum. Camp kom med et vellykket forslag i 1882 som gjorde at et lag fikk kun tre downs, eller taklinger, til å flytte ballen 5 yards (4,6 m). Om et lag ikke klarte å flytte ballen langt nok på tre downs resulterte det i at ballen ble gitt til motstanderlaget. Denne endringen gjorde amerikansk fotball til en separat idrett fra rugby, og resulterte også i at linjer som markerte hver femte yard ble plassert på banen, som gjorde at den så ut som en grillrist. Andre merkbare regelendringer inkluderte at størrelsen på banen ble endret til 110 ganger 53+1⁄3 yards (100,6 × 48,8 m), samt introduksjonen av et poengsystem som gav fire poeng for en touchdown, to for en safety og et mål etter en touchdown, samt fem for et field goal. I tillegg ble taklinger under beltet legalisert,[13] og scrimmagelinjen ble introdusert.[16]

En tegneserie fra 1908 (av W.C. Morris) som fokuserte på farene knyttet til idretten

Til tross for de nye reglene forble amerikansk fotball en voldelig idrett. Farlige masseformasjoner som flying wedge resultert i både seriøse skader og dødsfall.[17] Etter 19 dødsfall i 1904 truet President Theodore Roosevelt med å avskaffe idretten dersom det ikke ble utført betydelige endringer.[18] I respons møttes 62 colleges og universiteter i New York den 28. desember 1905 for å diskutere regelendringer. Dette resulterte i opprettelsen av Intercollegiate Athletic Association of the United States, senere omdøpt National Collegiate Athletic Association (NCAA).[19]

Foroverpasningen ble introdusert i 1906, men hadde til å begynne med begrenset innflytelse på idretten da det var svært begrenset når man kunne bruke den. Ideen om å utvide bredden på banen til 40 yards ble motarbeidet av Harvard på grunn av størrelsen på det nye Harvard Stadium.[20] Andre regelendringer som ble introdusert det året inkluderte at kamper ble forkortet fra 70 minutter til 60 og at antallet yards man trengte for en første down ble økt fra 5 til 10 yards (4,6 til 9,1 m). For å redusere krangling og skittent spill mellom lagene ble det opprettet en nøytral sone som gikk fra sidelinje til sidelinje før hvert snap.[21] Scoringer ble også endret: poengene for et field goal ble senket til tre i 1909[14] og antallet poeng for en touchdown ble hevet til seks i 1912.[22] Lengden på banen ble også forkortet til 100 yards (91 m), men det ble også opprettet to målsoner på 10 yards (9,1 m) og lag fikk fire downs istedenfor tre på å flytte ballen 10 yards (9,1 m).[23][24] Straffen for røffing mot passeren ble introdusert i 1914, og i 1918 kunne spillere ta imot en pasning hvor som helst på banen.[25]

Profesjonell æra

[rediger | rediger kilde]
Pudge Heffelfinger anses å være den første profesjonelle utøveren av amerikansk fotball
Et lag fra Indiana Soldiers' and Sailors' Children's Home i 1896

Den 12. november 1892 ble Pudge Heffelfinger betalt $500 for å spille en kamp for Allegheny Athletic Association mot Pittsburgh Athletic Club. Dette er det første registrerte tilfelle av at en spiller ble betalt for å spille i en amerikansk fotballkamp, selv om mange idrettslag på 1880-tallet tilbød indirekte fordeler som hjelp med å finne en jobb eller utdeling av troféer eller klokker som spillere så kunne pantsette eller selge for penger. Til tross for disse fordelene bar idretten klart preg av å være en amatøridrett, og direkte betalinger til spillere ble sett ned på og i noen tilfeller helt forbudt.[26]

Over tid ble det mer vanlig med profesjonelle utøvere, samtidig som idretten så en økning i lønninger og uforutsigbare spillerbevegelser, samt ulovlige betalinger til collegespillere som fremdeles gikk på universitetet. National Football League (NFL), en grupp profesjonelle lag som originalt ble stiftet som American Professional Football Association i 1920, ønsket å løse disse problemene. Noen av ligaens formål var å stanse budkriger over spillere, hindre bruken av collegespillere, og stanse bestikkelser for å få spillere til å forlate andre lag.[27] Innen 1922 hadde NFL etablert seg som den største profesjonelle amerikansk fotballigaen i USA.[28]

Den dominerende varianten av amerikansk fotball på tiden var på college-nivået. Det nye NFL opplevde økt popularitet i 1925 da NFL-laget Pottsville Maroons slo et All-Star-lag fra Notre Dame i en vennskapskamp.[29] Et større fokus på pasningsspill hjalp det profesjonelle nivået å skille seg mer ut fra college football mot slutten av 1930-årene.[27] Idretten ble generelt sett mer populær etter NFL Championship Game 1958 mellom Baltimore Colts og New York Giants som senere ble kjent som «The Greatest Game Ever Played». Kampen, som Colts vant 23–17 på overtid, ble sett av millioner av TV-seere og hadde mye å si for idrettens popularitet. Dette, sammen med innovasjonene som ble introdusert av American Football League (AFL) tidlig på 1960-tallet, hjalp idretten å bli den mest populære i USA innen midten av 1960-årene.[30]

Den rivaliserende ligaen AFL utfordret NFLs dominans på 1960-tallet. Ligaen var relativt obskur da den ble stiftet, men blant annet takket være en TV-kontrakt med ABC klarte den å vokse. Ligaens eksistens presset konservative NFL til å utvide til Dallas og Minnesota i et forsøk på å ødelegge for den nye ligaen. AFL introduserte flere nyheter til amerikansk fotball i USA: den offisielle kampklokken ble fulgt på poengtavlen istedenfor på en dommers klokke som NFL gjorde; de introduserte muligheten for to poeng etter en touchdown med en pasning eller et løp; spilleres navn ble inkludert på trøyene; med flere, inkludert en større rolle for spillere fra minoritetsbakgrunner som ligaen valgte å rekruttere mer aktivt enn NFL. AFL signerte også flere store collegespillere som hadde blitt draftet av lag i NFL. Konkurransen rundt spillere ble opphetet i 1965 da AFLs New York Jets signerte nykommeren Joe Namath til en kontrakt verdt $437 000 ($2,71 millioner i 2018. En fem-årig kontrakt verdt $40 millioner med NBC fulgte, som hjalp den unge ligaen å overleve. Budkrigene for spillere ble avsluttet i 1966 da eierne i NFL foreslo en sammenslåing med AFL, som de ble enige om at offisielt skulle gå gjennom i 1970. Avtalen inkluderte et felles draft hvert år, og en årlig tittelkamp («World Championship») hvor vinnerlaget fra hver av ligaene møttes. Den første av disse kampene ble spilt etter 1966-sesongen. Etter sammenslåingen gikk de tilbake til NFL Championship Game, som skulle bli kjent som Super Bowl.[31]

College football holdt ved like en tradisjon med bowl games i sluttspillet. Hver av disse kampene var tilknyttet en spesifikk conference, og lag vant en plass i kampen ved å vinne en conference. Det var en profitabel måte å gjøre det på, men pleide å bety at de to høyest rangerte lagene ikke fikk møtt hverandre i en ekte nasjonal tittelkamp, da de vanligvis var opptatt med å spille i sine conferences bowl games. Siden 1992 har flere forskjellige systemer blitt brukt for å utpeke en nasjonal mester i college football. Det første systemet var Bowl Coalition, fra 1992 til 1994. I 1995 ble dette erstattet med Bowl Alliance, som igjen ble erstattet av Bowl Championship Series (BCS) i 1997.[32] Dette systemet skulle vise seg å være kontroversielt, og ble i 2014 erstattet av College Football Playoff (CFP).[33][34]

Lag og posisjoner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Posisjoner i amerikansk fotball

En amerikansk fotballkamp spilles mellom to lag bestående av 11 spillere.[35][36][37] Dersom et lag stiller med flere spillere på banen medfører dette en straffe.[35][38][39] Lag kan bytte ut så mange spillere de vil mellom downs;[40][41][42] dette "platoon"-systemet erstattet det originale, som begrenset antallet bytter, og har resultert i at lag har tatt i bruk spesialiserte angreps-, forsvars- og special teams-grupper.[43]

Individuelle spillere i en kamp må tildeles et uniformnummer mellom 1 og 99. Lag i NFL må følge et system etablert av ligaen, hvor unntak fra regelverket må godkjennes av kommissæren.[35] Lag i NCAA og NFHS «anbefales på det sterkeste» å tildele angrepsspillere numre som følger ligaens foreslåtte nummersystem.[44][45]

Selv om idretten nesten eksklusivt spilles av menn kan kvinner delta i amerikansk fotball i high school, college og på profesjonelt nivå. Ingen kvinner har noensinne spilt i NFL, men kvinner har spilt i kamper i både high school og college.[46] I 2018 var 1 100 av de 225 000 spillerne i Pop Warner Little Schoolars, amerikansk fotball for barn og unge, jenter, og rundt 11% av de 5,5 millioner amerikanere som svarte at de spilte tackle football var kvinner ifølge Sports and Fitness Industry Association.[47] Kvinner kan også jobbe som dommere; Sarah Thomas ble den første kvinnelige dommeren i NFL i 2015.[48]

Offense - Det angripende lag

[rediger | rediger kilde]

Angrepsgruppens rolle er å flytte fotballen ned banen med det mål å score en touchdown.[49]

Et diagram som viser en typisk formasjon før et snap. Angrepet (rød) er oppstilt i en variant av I-formasjonen, mens forsvaret (blå) er oppstilt i 4–3 forsvarer. Begge formasjonene er lovlige

Angrepsgruppen må stille seg opp i en lovlig formasjon før de kan snappe ballen. En angrepsformasjon ses på som ulovlig dersom der er mer enn fire spillere i backfieldet eller færre en fem spillere med numrene 50–79 på offensive linen.[36][50][51] Spillere kan midlertidig stille seg opp i en posisjon som ikke tillater deres trøyenummer så lenge de umiddelbart rapporterer dette til dommeren, som i tur informere forsvaret om endringen.[52] Ingen spillere på begge lag, med unntak av centeren (C), kan stille seg opp i eller forbi den nøytrale sonen før ballen blir snapped. Interior offensive linemen har ikke lov til å bevege seg før ballen blir snapped.[53]

En quarterback for Kiel Baltic Hurricanes under center, klar til å ta imot snappen

Hovedposisjonene i backfieldet er quarterback (QB), halfback/tailback (HB/TB) og fullback (FB). Quarterbacken leder angrepet, og det er enten quarterbacken eller en trener som velger plays. Det er vanligvis quarterbacks som informerer resten av angrepet om hvilket play som skal spilles i huddlen før lagene stiller seg opp. Quarterbacken står bak centeren for å ta imot snappet, før den enten gir ballen videre, kaster en pasning eller løper med den selv.[49]

Hovedrollen for en halfback, også kjent som running back eller tailback, er å løpe med ballen. Halfbacks kan også være receivere. Fullbacks pleier å være større en halfbacks og har som primærfunksjon å blokkere, men brukes til tider som en runner på plays hvor målet er å plukke opp få yards[54] og brukes sjelden i pasningsspill.[55]

En offensive line (OL) består av flere spillere hvis hovedjobb er å blokkere spillere på forsvarsrekken og hindre dem i å takle den som løper med ballen, eller å få en sack på quarterbacken på pasningsforsøk.[54] Lederen for angrepsrekken er centeren, som er ansvarlig for å snappe ballen til quarterbacken, blokkere,[54] og sørge for at andre linemen gjør det de skal på plays.[56] På hver side av centeren står det guards (G), og på utsiden av dem står det tackles (T).

Hovedreceiverne er wide receivers (WR) og tight ends (TE).[57] Wide receivers stiller seg opp nær eller på scrimmagelinjen. Hovedjobben for en wide receiver er å ta imot pasninger fra quarterbacken,[54] men de kan også fungere som lokkeduer, eller blokkere når laget løper med ballen. Tight ends stiller seg opp utenfor tackles og kan både blokkere eller fungere som receivere.[54]

Defense - Det forsvarende lag

[rediger | rediger kilde]
Dallas Cowboys' forsvarsspillere forårsaker en fumble fra Houston Texans running back Arian Foster

Forsvarets oppgave er å hindre angrepet i å score ved å takle den som løper med ballen eller forårsake en turnover (interceptions eller fumbles).[49]

En defensive line (DL) består av defensive ends (DE) og defensive tackles (DT). Defensive ends stilles opp på hver ende av forsvarsrekken, og defensive tackles stilles opp på innsiden, mellom defensive ends. Hovedoppgaven for defensive ends og defensive tackles er å stanse spillere på løp på henholdsvis utsiden og innsiden, legge press på quarterbacken under pasningsspill, og okkupere linjen slik at linebackere ikke kan bryte gjennom.[54]

Cornerback Brent Grimes på Hamburg Sea Devils med en interception på en pasning

Linebackere stiller seg opp bak forsvarsrekken, men foran forsvarets backfield. De deles inn i to typer: middle linebackers (MLB) og outside linebackers (OLB). Linebackers er forsvarets ledere og velger plays. De har flere roller, inkludert å forsvare mot løp, legge press på quarterbacken, og dekke opp backs, wide receivers og tight ends under pasningsspill.[58]

Forsvarets backfield, også kjent som secondary, består av cornerbacks (CB) og safeties (S). Safeties deles videre inn i free safeties (FS) og strong safeties (SS).[54] Cornerbacks stiller seg opp utenfor forsvarets formasjon, vanligvis overfor en receiver slik at de kan dekke dem. Safeties stiller seg opp mellom cornerbackene, men lenger back i forsvarets secondary. Safeties er den siste forsvarslinjen og er ansvarlige for å stanse både dype pasninger og forsøk på løp.[54]

Special Teams

[rediger | rediger kilde]
Kicker Jeff Reed under et avspark for Pittsburgh Steelers

Special Teams-enheten er ansvarlige for alle plays som involverer sparking av ballen. Enheten som kontrollerer ballen er ansvarlige for forsøk på field goals (FG), punts og avspark, mens motstanderlaget forsøker på blokkere eller returnere sparkene.[49]

Der er tre posisjoner som kun er ute på banen under forsøk på field goals eller PATs (point-after-touchdown): placekickeren (K eller PK), holderen (H) og long snapperen (LS). Long snapperens oppgave er å snappe ballen til holderen, som tar imot denne og holder ballen for placekickeren. På avspark er det vanligvis ikke en holder da ballen plasseres på en tee; en holder kan derimot brukes i enkelte situasjoner, for eksempel om kraftig vind hindrer ballen i å stå oppreist på teen. Spilleren på mottakerlaget som tar imot ballen er kjent som en kickoff returner (KR).[59]

Posisjoner som brukes under punts er punteren (P), long snapperen, upback og en gunner. Long snapperen snapper ballen direkte til punteren, som slipper ballen og sparker den før den treffer bakken. Gunnere stiller seg opp på utsiden av linjen og løper ned banen med det mål å takle punt returneren (PR)—spilleren som tar imot puntet. Upbacks stiller seg opp et kort stykke fra scrimmaglinjen og har som oppgave å beskytte punteren.[60]

Regler

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Regler i amerikansk fotball

Scoring

[rediger | rediger kilde]
En spiller for Navy Midshipmen (mørk uniform) scorer en touchdown mens en forsvarer for Tulsa Golden Hurricane (i hvitt) ser på. Mållinjen er markert av den lille oransje stolpen

I amerikansk fotball vinner laget som har scoret flest poeng ved slutten av kampen. Der er flere måter å score poeng på. En touchdown (TD) gir flest poeng med seks. En touchdown scores når en ball blir løpt inn i, tatt imot i eller plukket opp i motstanderlagets målsone.[49] Det scorende laget forsøker så et try eller en conversion, bedre kjent som point(s)-after-touchdown (PAT), hvor laget får én sjanse på å score. Et PAT utføres vanligvis fra 2- eller 3-yard linjen, avhengig av hvilket nivå det spilles på. Dersom et lag scorer et PAT fra et placekick eller dropkick mellom målstengene teller det som ett poeng, og kalles da vanligvis for et ekstrapoeng. Dersom det scores på samme måte som et touchdown er det verdt to poeng, vanligvis kjent som en two-point conversion. Forsøk på ekstrapoeng er nesten alltid vellykket, mens forsøk på en two-point conversion innebærer en høyere grad av risiko og har større sjanse for å være mislykket; som et resultat er forsøk på ekstrapoeng mye mer vanlig enn forsøk på two-point conversions.[61]

Et field goal (FG), verdt tre poeng, scores når ballen blir placekicked eller dropkicked mellom målstengene og over tverrliggeren på forsvarernes mål.[62][63][64] Etter et forsøk på PAT eller et vellykket field goal må det scorende laget foreta et avspark til motstanderlaget.[65]

En safety scores når spilleren som holder ballen blir taklet i egen målsone. Safeties er verdt to poeng for forsvaret.[49] I tillegg må laget som gav opp en safety sparke ballen til det scorende laget via et frispark.[66]

Bane og utstyr

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Amerikansk fotballbane

En amerikansk fotballbane sett fra bak en målsone. Den høye gule målstangen markerer hvor ballen må passere for et vellykket field goal eller ekstrapoeng. Det store rektangulære området markert med lagets navn er målsonen

Kamper spilles på en rektangulær bane som er 120 yards (110 m) lang og 53+1⁄3 yards (48,8 m) bred. Linjer i hver ende og lange sidene er kjent som sluttlinjer og sidelinjer. 10 yards (9,1 m) før sluttlinjen er mållinjene.[67][68][69]

Små oransje stolper er plassert på sidelinjen på hjørnene hvor mållinjen starter og slutter. Hvite merker på banen viser avstanden fra målsonen. To rader med korte linjer, som kalles midtsonemerker («hash marks»), løper med én yards-intervaller, parallelt med sidelinjene, nær midten av banen. Yardlinjer, som kan strekke seg over hele banens bredde, markerer hver femte yard. En 1 yard bred linje er plassert i enden av hver bane; denne linjen markerer midten av 2-yard linjen på profesjonelt nivå og 3-yard linjen i college. Numre som viser avstanden fra nærmeste mållinje i yards kan finnes på begge sider av banen med ti yards mellomrom.[67][68][69]

Et mål er plassert i midten av banen på hver av sluttlinjene. Tverrliggeren ligger 10 fot (3,0 m) over bakken, med målstenger på hver ende av tverrliggeren med 18 fot 6 tommer (5,64 m) mellom dem på profesjonelt og collegenivå, og 23 fot 4 tommer (7,11 m) mellom dem for high school-nivået.[70][71][72] Målstengene er 35 fot (11 m) høye på profesjonelle baner, minst 10 yards (9,1 m) i college, og minst 10 fot (3,0 m) i high school. Målstengene har polstring rundt basen, og oransje bånd er festet på toppen av hver målstolpe, for å vise vindstyrke og -retning.[70][71][72]

Selve fotballen er oval, og ligner ballene brukt i rugby eller australsk fotball.[73] Uavhengig av nivå blåses ballen opp til 12+1⁄2 til 13+1⁄2 pund per kvadrattomme (86 til 93 kPa) og veier 14 til 15 unser (400 til 430 g);[72][74][75] utover det varierer dimensjonene noe. På profesjonelt nivå har ballen en lang akse på 11 til 11+1⁄4 tommer (28 til 29 cm), en lang omkrets på 28 til 28+1⁄2 tommer (71 til 72 cm), og en kort omkrets på 21 til 21+1⁄4 tommer (53 til 54 cm).[76] I college og high school har ballen lang akse på 10+7⁄8 til 11+7⁄16 tommer (27,6 til 29,1 cm), en lang omkrets på 27+3⁄4 til 28+1⁄2 tommer (70 til 72 cm), og en kort omkrets på 20+3⁄4 til 21+1⁄4 tommer (53 til 54 cm).[72][74]

Tidtakning

[rediger | rediger kilde]

En kamp varer i 60 minutter på både profesjonelt nivå og i college, som deles inn i halvdeler på 30 minutter og fire kvarterer på 15 minutter.[77][78] Kamper i high school varer i 48 minutter, delt inn i halvdeler på 24 minutter og fire kvarter på 12 minutter.[79] De to halvdelene er separert med en halftime-periode, og første og tredje kvarter følges av en kortere pause.[77][78][80] Før kampstart møtes dommeren og hvert lags lagkaptein på midtbanen for et myntkast. Det besøkende laget velger enten kron eller mynt (heads eller tails"; vinneren av laget velger om de vil ta imot ballen eller ta avsparket, eller hvilket mål de vil forsvare. De kan utsette valget til starten av andre halvdel. Med mindre vinnerlaget velger å utsette valget velger taperlaget det vinnerlaget ikke valgte—å motta, sparke eller velge et mål å forsvare ved begynnelsen av andre halvdel. De fleste lagene velger å motta eller å utsette, ettersom at motstanderlaget får velge banehalvdel dersom vinnerlaget velger å ta avsparket.[81] Etter første og tredje kvarter bytter lagene banehalvdel.[82] Dersom et lag er midt i et down når kvarteret blåses av fortsetter playet frem til ballen er død.[83][84][85]

Kamper varer lenger enn 60 minutter ettersom at kampklokken stanses—en kamp i NFL varer i snitt like over tre timer.[86] Kamper følger en kampklokke. En operatør er ansvarlig for å stanse, starte og stille kampklokken basert på instrukser fra dommerne på banen.[77][87] En separat spillklokke brukes for å avgjøre om angrepet skal straffes for forsettlig bortkasting. Spillklokken settes til 25 etter enkelte situasjoner hvor dommeren blåser av og 40 når kampklokken ikke stanses.[83][88][89]

Forsøk

[rediger | rediger kilde]
Carolina Panthers quarterback Jake Delhomme (#17) under et pasningsspill

Angrepet kan flytte ballen fremover på to måter: Gjennom et løp eller en pasning. Under et typisk play gir centeren ballen bakover og mellom beina til quarterbacken under snappet. Quarterbacken gir deretter enten ballen til en back, kaster en pasning, eller løper med den selv. Playet er over når spilleren med ballen blir taklet eller går ut av banen, eller om en pasning treffer bakken uten at en spiller har att imot. En foroverpasning tillates kun dersom passeren er bak scrimmagelinjen; kun én foroverpasning er tillatt per down.[65] Som i rugby kan spillere også kaste en pasning sidelengs eller bakover når som helst under et play.[90] I NFL blåses en down også av umiddelbart dersom spilleren som løper med ballen mister hjelmen.[91]

Angrepet får fire forsøk, kjent som downs. Dersom angrepet klarer å flytte ballen ti eller fler yards i løpet av fire downs får de et nytt sett med fire downs. Dersom de ikke klarer å flytte ballen ti yards, får forsvaret ballen. I de fleste tilfeller vil et angrep som når fjerde down punte ballen til motstanderlaget, som tvinger dem til å starte sitt drive dypere på banen; dersom de er innen rekkevidde kan de heller forsøke et field goal.[65] En gruppe dommere, kjent som "the chain crew", holder styr på både downs og avstanden ballen flyttes.[92] På TV brukes en gul linje for å vise hvor langt angrepet må flytte ballen for en første down.[93]

Sparking

[rediger | rediger kilde]
Tampa Bay Buccaneers' placekicker Connor Barth forsøker et field goal ved å sparke ballen, holdt av en holder. Dette er standardmetoden for å score field goals eller ekstrapoeng.[94][95]

Der et to typer spark i amerikansk fotball: Scrimmage-spark, som kan utføres av angrepet på hvilken som helst down bak eller på scrimmagelinjen,[96][97][98] og frispark.[99][100][101] Frisparkene inkluderer avspark, som starter firste og tredje kvarter samt overtid, og kommer etter en vellykket scoring; etter en safety kommer det et safety-spark.[97][102][103]

Under et avspark blir ballen plassert på 35-yard linjen for laget som tar sparket i college og på profesjonelt nivå, og på 40-yard linjen i high school. Sparket kan være et dropkick eller et placekick. Dersom sistnevnte blir valgt kan ballen bli plassert på bakken eller på en tee; en holder kan brukes uavhengig av hvordan ballen plasseres. Under et safety-kick blir avsparket foretatt fra lagets 20-yard linje. De kan punte, dropkicke eller placekicke ballen, men på profesjonelt nivå kan ballen ikke plasseres på en tee. Alle spillere på mottakerlaget kan ta imot og løpe frem med ballen. Laget som foretar avsparket kan selv sikre ballen kun etter at den har beveget seg ti yards og har enten truffet bakken eller en motspiller.[104][105][106]

De tre typene scrimmage-spark er placekicks, dropkicks og punts. Kun place- og drop-kicks kan score poeng.[62][63][64] Placekicket er standard når det gjelder å score pong,,[94] da fotballens design gjør drop kicks vanskeligere.[94][95] Når ballen har blitt sparket etter et scrimmage-spark kan laget som sparker kun få kontroll over ballen om den er tatt imot eller sikret bak scrimmagelinja. Dersom noen spillere på det sparkende laget kommer borti laget før linjen er nådd får det andre laget kontroll over ballen hvor den ble berørt.[107][108][109] Laget som sparker ballen har ikke lov til å hindre receiveren på det andre laget i å ta imot ballen. Mottakerlaget kan signalisere et fair catch, som hindrer laget som sparket i å blokkere eller takle receiveren. Playet er da over så snart ballen blir tatt imot.[110][111][112]

Dommere og regelbrudd

[rediger | rediger kilde]
Se også: Dommer (amerikansk fotball), Chain crew og Straffe (amerikansk fotball)
Dommere bruker en lenke for å måle første down. Her når ikke ballen pålen, og gir derfor ikke en første down.

Det er dommere (eng. «officials») som håndhever regler og kontrollerer klokken. Alle dommerne har en fløyte og er ikledd i svarte og hvite, stripede skjorter, med sorte hatter, med unntak av hoveddommeren som har hvit hatt. Hver av dem har også et gult flagg (dvs. et vektet tøystykke på størrelse med et lommetørkle) som kastet på bakken for å markere at det har skjedd et regelbrudd, og hvor det skjedde. Dersom en dommer ser et annet regelbrudd kaster de hatten som sitt andre signal.[113] De syv dommerne på banen (lavere nivåer kan spilles med så lite som fire eller fem) har ulike oppgaver og ansvarsområder:[113]

  • Hoveddommeren (eng. "referee") står bak og til siden for offensive backene. Hoveddommeren skal ha oversikt og kontroll over kampen, og er autoriteten når det gjelder scoringer, hvilken down et lag er på, samt tolkninger av regler i diskusjoner med de andre dommerne. Hoveddommeren annonserer alle straffer og diskuterer regelbruddet med lagkapteinen på laget som begikk regelbruddet, ser etter ulovlige taklinger mot quarterbacken, ber om målinger for første downs, og gir beskjed til en hovedtrener når en spiller blir utvist. I de fleste kamper er hoveddommer også ansvarlig for å plassere ballen før et play fra scrimmage.
  • En umpire står i forsvarets backfield, utenom i NFL hvor den står på samme avstand fra scrimmage som hoveddommer, men på andre siden av formasjonen. Umpiren følger plays langs scrimmagelinjen for å forsikre seg om at der ikke er mer enn 11 angrepsspillere på banen før snappet og at ingen offensive linemen er en uberettiget mottaker forbi scrimmagelinja[114] (eng. «ineligible receiver downfield») under pasningsspill. Umpiren overvåker kontakt mellom linemen på angrep og forsvar og er vanligvis den som oppdager straffer for holding. Umpiren holder styr på antallet timeouts tatt av hvert lag samt vinneren av myntkast og kampens stilling, hjelper hoveddommeren i situasjoner hvor ballen er nær scrimmagelinjen, avgjør om spillernes utstyrs er tillatt, og tørker våte baller i forkant av snaps dersom kampen spilles i regn.
  • En back judge står dypt i forsvarets backfield. Vedkommende passer på at forsvarslaget ikke har flere enn 11 spillere på banen, og avgjør om mottatte pasninger er lovlige, hvorvidt field goals eller ekstrapoeng er scoringer, og hvorvidt en straffe for pasningsinterference (eng. «pass interference») er begått. Back judge er også ansvarlig for spillklokken, tiden mellom hvert play, når en synlig spillklokke ikke er i bruk.
  • En head linesman/down judge står på den ene enden av scrimmagelinjen. Vedkommende ser etter regelbrudd på scrimmagelinjen og ulovlig bruk av hendene, samt hjelper line judge ved å se etter ulovlig bevegelse eller ulovlig skift. En head linesman/down judge er også ansvarlig for det som foregår utenfor spillebanen på sin side av banen, er ansvarlig for chain crewet, og markerer hvor en spiller på løp endte opp når et play blir avblåst.
En moderne indikator for downs er plassert på toppen av en påle og markerer også scrimmagelinjen.
  • En side judge står tyve yards ned banen fra head linesman. Vedkommendes ansvar er i stor grad det samme som en field judge. Under field goals og ekstrapoeng står side judge lateralt til umpire.
  • En line judge står på motsatt side av banen fra head linesman på scrimmagelinjen. De overvåker spillerbytter, scrimmagelinjen under punts, og kampklokken. Line judge gir beskjed til hoveddommeren på kampklokken slår null ved slutten av et kvarter, og gir beskjed til hjemmelagets hovedtrener når det er fem minutter igjen av halftime. I NFL er det også line judgens ansvar å opplyse hoveddommeren om at der er to minutter igjen av halvdelen. Dersom kampklokken skulle slutte å virke, eller vise feil, er det line judge som tar ansvar for kampklokken.
  • En field judge står tyve yards ned banen fra line judge. Vedkommende kontrollerer spillklokken, teller antallet forsvarsspillere på banen, og ser etter offensiv pasningsinterference og ulovlig bruk av hendene for angrepsspillere. Field judge tar også avgjørelser relatert til mottakelser, recoveries, hvor ballen skal plasseres når en spiller forlater spillebanen, og ulovlig ballberøring av fumbles som har krysset scrimmagelinjen. Under field goals og ekstrapoeng står field judge under den ene stolpen.
  • En center judge er en åttende dommer som kun brukes på det øverste nivået av college football. Vedkommende står lateralt til hoveddommeren, i samme posisjon som en umpire i NFL. En center judge er ansvarlig for ballens plassering etter hvert play, og har mange av de samme ansvarene som hoveddommeren med unntak for annonsering av regelbrudd.

Et annet sett dommere, kalt for chain crew, er ansvarlig for å flytte på lenkene. Lenkene består av to store stenger med en ti yard lang kjede mellom dem, og brukes for å måle om en ball har nådd linjen for en første down. Under kamper står gruppen på sidelinjene, men dersom en dommer ber om en måling tar de lenken med på banen for å få en offisiell måling. Gruppen består vanligvis av tre personer—to av dem holder en stang hver mens en tredje holder down-markøren. Down-markøren, en lang påle med en boks på toppen, endres etter hvert play for å indikere hvilket down et lag er på, og blir vanligvis flyttet til omtrent hvor ballen ender opp. Systemet har vært i bruk i over 100 år og anses å være en nøyaktig måte å måle avstander på, som sjelden blir kritisert av noen av sidene i en kamp.[92]

Sikkerhet og hjernehelse

[rediger | rediger kilde]
Se også: Verneutstyr i amerikansk fotball og Helseproblemer i amerikansk fotball
Vince Agnew iført en hjelm. Skulderbeskyttelse og lårputer er synlige under uniformen

Amerikansk fotball er en kontaktsport, og skader er relativt vanlig. De fleste skadene pådras i treningsøkter, især de som involverer kontakt mellom spillere.[115] I et forsøk på å kutte ned på antallet skader er en del utstyr for spillere påbudt. En spiller må minimum bruke en hjelm og skulderbeskyttelse, mens individuelle ligaer kan kreve ekstra utstyr som lår-, kne- og brystbeskyttelse samt tannbeskyttere.[116][117][118] De fleste skadene påvirker underkroppen, især kneet, men skader på overkroppen er også vanlig. De vanligste typene skader er strekkskader, forstuelser, forslåelser, brudd, luksasjoner og hjernerystelser.[115]

Gjentatte hjernerystelser (og muligens sub-concussive head impacts[119]) kan føre til en økt risiko for CTE (kronisk traumatisk encefalopati) og andre psykiske plager og lidelser som demens, Parkinsons sykdom og depresjon.[120] Hjernerystelser er ofte forårsaket av at to spillere får kontakt med hjelm eller overkroppen, men hjelmer har hindre mer seriøse skader som kraniebrudd.[121] I et forsøk på å senke antallet hjernerystelser fra hodekollisjoner har flere programmer blitt etablert; USA Footballs «Heads Up Football» har som mål å senke antallet hjernerystelser blant yngre ved å lære trenere og spillere tegn på hjernerystelse, den riktige måten å bruke utstyr og hvordan det skal passe, og riktige måter å takle på for å unngå kontakt mellom hjelmer.[122] En studie i Orthopaedic Journal of Sports Medicine fant derimot at Heads Up Football ikke hadde en effekt; den samme studien viste at mer omfattende reformer implementert av Pop Warner Little Scholars og organisasjonens lag hadde vært effektive, og ført til et klart lavere antall tilfeller av hjernerystelse.[123]

En studie utført av VA Boston Healthcare System og Boston University School of Medicine i 2018 fant at deltakelse i tackle football før fylte 12 år korrelerte med tidligere symptomer av CTE, men ikke med nivået på symptomene. Hvert år en person spilte tackle football før de fylte 12 år forutså tidligere kognitive, atferdsmessige og humørproblemer med i snitt to og et halvt år.[124][125][126]

Ligaer og turneringer

[rediger | rediger kilde]

National Football League (NFL) og National Collegiate Athletic Association (NCAA) er de mest populære ligaene for amerikansk fotball i USA.[127] National Football League ble stiftet i 1920[128] og har siden blitt den største og mest populære idrettsligaen i USA.[129] NFL har de høyeste gjennomsnittlige tilskuertallene av noen idrettsligaer i hele verden, med i snitt 66 960 tilskuere i 2011-sesongen.[130] NFLs tittelkamp går under navnet Super Bowl, og er blant de største arrangementene i lagsport på verdensbasis.[131] Kampen arrangeres mellom vinnerne av National Football Conference (NFC) og American Football Conference (AFC), og vinneren av Super Bowl blir tildelt Vince Lombardi-troféet.[132]

En high school football-kamp i første kvarter

College football er den tredje mest populære idretten i USA, bak profesjonell baseball og profesjonell amerikansk fotball.[133] NCAA, den største organisasjonen på college-nivå, er delt inn i tre divisjoner: Division I, Division II og Division III.[134] I amerikansk fotball er Division I videre delt inn i to divisjoner: Football Bowl Subdivision (FBS) og Football Championship Subdivision (FCS).[135] Vinnerne på hvert nivå avgjøres gjennom et sluttspillsystem godkjent av NCAA; mesterne i Division I-FBS ble tidligere kåret gjennom avstemninger og rangeringer, men divisjonen tok i bruk et sluttspillsystem med fire lag i 2014.[136]

Blant gutter i USA er amerikansk fotball den mest populære idretten; over 1,1 millioner gutter deltok i sporten fra 2007 til 2008 ifølge en undersøkelse av National Federation of State High School Associations (NFHS). NFHS er den største organisasjonen for amerikansk fotball på high school-nivået, og har medlemmer i alle de 50 delstatene samt Washington, D.C.. USA Football er styreorganet for idretten blant unge og på amatørnivå,[137] og Pop Warner Little Scholars er den største organisasjonen for barn og unge.[138]

Andre profesjonelle ligaer

[rediger | rediger kilde]

Flere profesjonelle ligaer har blitt opprettet gjennom årene.

Rivaliserende ligaer

[rediger | rediger kilde]

Den mest vellykkede konkurrenten til NFL var American Football League (AFL), som eksisterte fra 1960 til 1969. AFL ble en seriøs rival i 1964 før de signerte en 5-årig TV-avtale med NBC verdt $36 millioner. AFLs lag begynte å signere NFL-spillere, og ligaens popularitet vokste til et nivå hvor de ble sett på som en reel utfordrer for NFL. De to ligaene ble sammenslått i 1970, da alle lagene i AFL ble med i NFL. En tidligere liga, All-America Football Conference (AAFC), eksisterte fra 1946 til 1949. Da den ble oppløst ble to av ligaens lag, Cleveland Browns og San Francisco 49ers, medlemmer av NFL; et annet lag, Baltimore Colts, ble også med i NFL, men ble nedlagt etter kun ett år i ligaen.[139]

Andre forsøk på å konkurrere med NFL i etterkant av sammenslåingen mellom AFL og NFL i 1970 har vært mindre vellykkede, da spillernes lønnsnivå og NFLs TV-kontrakter begynte å eskalere ut av eventuelle konkurrenters rekkevidde og NFL spredte seg til å dekke flere av de større byene. World Football League (WFL) spilte to sesonger i 1974 og '75, men hadde seriøse økonomiske problemer og klarte ikke å betale spillerne. I sin andre og siste sesong forsøkte WFL å etablere en form for kreditt, men ligaen ble nedlagt før sesongen ble avsluttet.[140] United States Football League (USFL) var aktiv i tre sesonger fra 1983 til 1985. Den originale planen var ikke å etablere en konkurrent til NFL, men da nye eiere som ønsket å utfordre NFL kom inn i ligaen førte dette til eskalerende lønninger og påfølgende økonomiske problem. Et antitrustsøksmål mot NFL på $1,5 milliarder var vellykket, men USFL fikk kun $1 i erstatning, som ble automatisk tredoblet til $3 under antitrustlover.[141]

Komplementære nasjonale ligaer

[rediger | rediger kilde]

Den originale XFL-ligaen ble stiftet i 2001 av Vince McMahon og varte kun én sesong. Til tross for TV-kontrakter med NBC og UPN samt høye forventninger hadde XFL problemer med lav kvalitet på idretten og negativ respons på deres bruk av gimmicks fra wrestling, som førte til at seer- og tilskuertallene som til å begynne med var høye falt kraftig etter kort tid.[142] XFL ble startet opp igjen i 2020,[143] men ble nedlagt tidlig på grunn av koronaviruspandemien[144] og slo seg konkurs 13. april.[145] United Football League (UFL) ble stiftet i 2009, men ble nedlagt etter at 2012-sesongen ble avsluttet på grunn av fallende interesse og manglende TV-dekning.[146] Alliance of American Football varte under en sesong, da de ikke klarte å beholde investorene.[147]

Internasjonalt

[rediger | rediger kilde]
Spillere på et av Borregos Salvajes' amerikansk fotballag ved Monterrey Institute of Technology and Higher Education, Mexico City

Ligaer for amerikansk fotball eksisterer over hele verden, men idretten har ikke oppnådd den samme internasjonale suksessen som baseball eller basketball.[148] Det er ikke en olympisk idrett, men var en demonstrasjonsgren under Sommer-OL i 1932.[149] På internasjonalt nivå ses Canada, Mexico og Japan som andre nivå, mens Østerrike, Tyskland og Frankrike ville blitt rangert som tredje nivå. Disse landene ligger alle langt bak USA, som dominerer på internasjonalt nivå.[150]

NFL Europa, NFLs utviklingsliga, var aktiv fra 1991 til 1992 og igjen fra 1995 til 2007. Da den ble nedlagt hadde NFL Europa fem lag basert i Tyskland og ett i Nederland.[151] I Tyskland har German Football League (GFL) eksistert i over 40 sesonger, og har nå 16 lag som kjemper om seier i tittelkampen German Bowl ved slutten av hver sesong. Lag kan rykke ned til og opp fra German Football League 2 (GFL2), som også har 16 lag.[152] BIG6 European Football League fungerer som et kontinentalmesterskap for Europa, hvor de seks beste lagene i Europa møtes.[152]

Særidrettsforbund for amerikansk fotball eksisterer i Afrika, Amerikaene, Asia, Europa og Oseania; totalt 75 nasjonale forbund eksisterte i 2023.[153] International Federation of American Football (IFAF), et internasjonalt organ som består av de kontinentale forbundene, arrangerer turneringer som verdensmesterskapet i amerikansk fotball, verdensmesterskapet i amerikansk fotball for kvinner, juniorverdensmesterskapet i amerikansk fotball og verdensmesterskapet i flaggfotball. IFAF organiserer også den årlige International Bowl-kampen.[154] IFAF har blitt anerkjent av en internasjonale olympiske komité (IOC).[155] IFAF har flere hinder for å få idretten til å bli en olympisk gren, blant annet at det i hovedsak er menn som deltar på internasjonalt nivå, samt den korte 3-ukers perioden for OL. Størrelsen på lagene er også problematisk ettersom at olympiaden har en grense på 10 500 utøvere og trenere. USA Rugbys CEO Nigel Melville kommenterte at «American football is recognized globally as a sport, but it's not played globally.» For å finne en løsning på disse problemene har det blitt gjort forsøk på å popularisere flaggfotball, en modifisert versjon av amerikansk fotball, på internasjonalt nivå.[150] Flaggfotball ble kortlistet for Sommer-OL 2028 og venter på offisiell godkjenning av den internasjonale olympiske komité.[156]

Nordmenn i amerikansk fotball

[rediger | rediger kilde]

En av nordmennene som har vært viktig i amerikansk fotball er Knut Rokne. Han var først spiller, men det var som hovedtrener for «The Fighting Irish», laget til University of Notre Dame i South Bend i Indiana, som han hadde suksess. Fra 1918 til 1930 fikk Rockne sitt lag 88,1% seiere, en seiersprosent som ikke noe lag senere har overgått. I de 13 årene Rockne var hovedtrener, hadde laget 105 seiere, 12 tap og fem uavgjorte kamper. De vant seks nasjonale mesterskap og var ubeseiret i fem sesonger. Rokne fikk en bil oppkalt etter seg, Rockne.

Jan Stenerud var fotballspiller for Kansas City Chiefs (1967–1979) i American Football League (AFL) og National Football League (NFL), Green Bay Packers (1980–1983) og Minnesota Vikings (1984–1985). Han var den første placekickeren til å bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Stenerud var den første nordmannen til å spille i NFL.

Også Leif Olve Dolonen Larsen spilte amerikansk fotball, han spilte college fotball og i 2000 ble han draftet av NFL-klubben Buffalo Bills.

Amerikansk fotball i Norge

[rediger | rediger kilde]

Det første organiserte laget i Norge som spilte amerikansk fotball ble grunnlagt i 1983 under navnet Oslo Trolls, av en kameratgjeng fra Oppsal og Lambertseter. Laget er dermed eldst i Norge hva gjelder organisert amerikansk fotball. Laget heter i dag Vålerenga Trolls (VIF Trolls).

Det er først og fremst gjennom Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) at det spilles amerikansk fotball i Norge. NAIF organiserer seriespill for senior, U19, U17 og U15, samt Norgesmesterskapet i amerikansk fotball for senior, U19 og U17. Det spilles også amerikansk fotball for damer og det har vært arrangert seriespill for damer i 2015 og 2016. På midten av 2000-tallet var det en egen liga på Sørlandet, med navnet Sørlandets football liga.

Listen under viser lag i NAIFs seriespill:

Norge stiller med landslag både på senior og junior nivå, og er knyttet opp til Norges Idrettsforbund (NIF).

Andre lag med egne artikler på Wikipedia

Popularitet

[rediger | rediger kilde]

USA

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Amerikansk fotball i USA

«Baseball is still called the national pastime, but football is by far the more popular sport in American society», ifølge ESPNs Sean McAdam.[157] I en markedsundersøkelse av Harris Interactive i 2014 ble profesjonell amerikansk fotball rangert som den mest populære idretten, med college football på tredjeplass bak amerikansk fotball og baseball; 46 % av deltakere rangerte en variant av idretten som sin favorittsport. Profesjonell amerikansk fotball har blitt rangert som den mest populære idretten i markedsundersøkelsen siden 1985, det første året den ble rangert over baseball.[158] Profesjonell amerikansk fotball er mest populær blant de som bor i østlige USA og utenfor storbyer, mens college football er mest populært i sørlige USA og blant personer med en grad fra college.[159] Amerikansk fotball er også den mest spilte idretten blant utøvere i high school og college i USA. I 2022 rapporterte National Football Foundation at der var rundt 1,04 millioner utøvere i high school og nesten 81 000 i college som spilte under NCAA og NAIA;[3] til sammenligning hadde den nest mest populære idretten, baseball, omtrent 920 000 spillere i high school og 63 000 i college.[160]

Super Bowl er det mest populære idrettsarrangementet som kun varer én dag i USA,[31] og er blant de mest populære arrangementene for lagsport i verden basert på seertall på TV.[131] NFL tjente omtrent $12 milliarder i 2022.[161] Super Bowl-kamper står for åtte av de ti mest sette TV-sendingene i USAs historie; Super Bowl LVII, spilt den 12. februar 2023, satte en ny rekord med 115,1 millioner seere i USA,[162] og er den nest mest sette etter månelandingen (125 millioner seere).[163]

Boise State Broncos var det første laget til å bruke et blått baneunderlag i 1986

Amerikansk fotball spiller også en stor rolle i amerikansk kultur. Dagen Super Bowl arrangeres på ses på som en de facto nasjonal helligdag,[164] og i deler av landet, som i Texas, har sporten blitt sammenlignet med en religion.[165][166] Idretten er også knyttet til andre helligdager; 1. nyttårsdag er tradisjonelt datoen for flere bowl-kamper i college football, inkludert Rose Bowl. Dersom dagen faller på en søndag blir kampen derimot flyttet til en annen dato så den ikke kolliderer med NFLs søndagskamper.[167] Amerikansk fotball på Thanksgiving er en amerikansk tradisjon,[168] og flere kamper på alle nivå spilles på dagen.[169] Steve Deace skrev for USA Today at amerikaneres lidenskap for idretten kommer fra at «it embodies everything we love about American exceptionalism. Merit is rewarded, not punished. Masculinity is celebrated, not feminized. People of various beliefs and backgrounds – a melting pot, if you will – must unify for a common goal for the team to be successful».[170] Uskrevne regler som å spille gjennom smerten og ofre seg for lagets beste står sterkt i sportens kultur.[171]

I andre land

[rediger | rediger kilde]

Idretten er populær i Canada. I en spørreundersøkelse i 2013 svarte 21 % av respondentene at de fulgte NFL «very closely» eller «fairly closely», som gjorde det til den tredje mest populære ligaen etter National Hockey League (NHL) og Canadian Football League (CFL).[172] Amerikansk fotball har også en dyp historie i Mexico, hvor idretten ble introdusert i 1896. Det var den nest mest populære sporten i Mexico på 1950-tallet, og er især populær i college.[173] Los Angeles Times skrev at NFL selv påstår at de har over 16 millioner tilhengere i Mexico, som plasserer landet på tredjeplass bak USA og Canada.[174] Amerikansk fotball spilles både på profesjonelt nivå og på college-nivå i Mexico.[175] En profesjonell liga, Liga de Fútbol Americano Profesional (LFA), ble stiftet i 2016.[176]

Åpningsseremonien for NFL International Series i Wembley Stadium i London i 2010

I 1934 introduserte læreren og den kristne misjonæren Paul Rush idretten til Japan, hvor han assisterte i opprettelsen av amerikansk fotballag ved tre universiteter i Tokyo.[177] Den japanske keiseren Hirohito erklærte en pause i aktivitet under andre verdenskrig, men idretten fortsatte å vokse i fredsårene.[178] Per 2010 var det over 400 skolelag på ungdomsskolenivå i Japan med over 15 000 spillere, og over 100 lag i Kantoh Collegiate Football Association (KCFA).[177] X-League er den største profesjonelle ligaen i Japan og den største i verden som bruker et system med ned- og opprykk. Noen av lagene i ligaen, som Panasonic Impulse, er sponset av bedrifter, og alle spillerne på disse lagene er ansatt av bedriften. Ligaen har to separate sesonger om våren og høsten, hvor alle lagene spiller fem kamper. De åtte beste går videre til sluttspillet som spilles i Tokyo Dome; ligavinneren blir avgjort i Rice Bowl.[178]

Europa er et viktig marked for spredningen av idretten. Amerikansk fotball var populært i Storbritannia på 1980-tallet, hvor over fire millioner så på Super Bowl 1986 (omtrent 1 av 14 briter). Popularitetsnivået sank noe på 1990-tallet i samsvar med opprettelsen av Premier League—det høyeste nivået av det engelske ligasystemet. Ifølge BBC America eksisterer det et «social stigma» rundt amerikansk fotball i Storbritannia, hvor mange briter mener at idretten ikke har rett til å kalle seg for "football" da det er lite sparking av ballen i idretten.[179] Uavhengig av det har idretten fått hold i Storbritannia; NFL driver et medienettverk i landet og har siden 2007 arrangert NFL International Series i London. Seertallene for Super Bowl har også komt seg, og over 4,4 millioner briter så på Super Bowl XLVI.[180] Idretten blir også spilt i andre europeiske land, som Sveits, som har amerikanske fotballag i alle de store byene,[181] og Tyskland, hvor idretten har rundt 45 000 registrerte amatørspillere.[175]

Amerikansk fotball er en voksende sport i Brasil. Frem til 1980-tallet var den i stor grad ukjent, før en liten gruppe spillere begynte å spille på Copacabana Beach i Rio de Janeiro. Idretten vokste sakte, med rundt 700 registrerte spillere innen 20 år. Kampene ble spilt på stranden med et modifisert regelverk og uten det tradisjonelle utstyret brukt i idretten da det ikke var lett tilgjengelig i Brasil. Turneringen Carioca Championship ble eventuelt opprettet, med et Carioca Bowl som avgjorde ligamesteren. Landet så sin første kamp med fullt utstyr i oktober 2008.[182] Ifølge The Rio Times er idretten en av de kjappest voksende i Brasil og nesten like vanlig som fotball på strendene i Copacabana og Botafogo.[183]

Styreorganet for amerikansk fotball i Brasil, Confederação Brasileira de Futebol Americano (CBFA), hadde over 5 000 registrerte spillere per november 2013. Kamper sendt på ESPN, som begynte å sende i Brasil i 1992 med portugisisk tale, har av noen blitt vist til som en av årsakene til idrettens voksende popularitet.[184] Idrettens popularitet kombinert med hvor lett tilgjengelig en kontaktløs versjon av idretten er i Brasil har ført til økt deltakelse blant kvinner.[183] Ifølge ESPN har tilskuertallene i Brasil økt med 800 % mellom 2013 og 2016. Nettverket, sammen med Esporte Interativo, sender kamper der på kabel-TV. NFL har uttrykt interesse i å arrangere kamper i landet, og Super Bowl har blitt en populær kamp som vises på barer og i kinoer i landet.[185]

Flere land har vist interesse for amerikansk fotball, men i mindre grad. Den arabiske verden har uttrykt interesse og flere land i regionen er medlem i IFAF Asia. Jordan og De forente arabiske emirater, som ikke er medlem av IFAF, har etablert egne ligaer. Egypt har to ligaer or idretten, Egyptian League of American Football og Egyptian Federation of American Football, og der er to lag i Saudi-Arabia, i Jidda og Yanbu.[186][187] Kina har vært et klart mål for idretten, med økende tilskuertall for Super Bowl og en egen liga i Chinese National Football League. Der er også tre lag i Hong Kong, som ofte spilte mot land fra fastlandet før koronaviruspandemien. NFL-kamper har i snitt 900 000 seere i Kina, men ligaen har møtt logistiske problemer som gjør det vanskelig for lag å spille der.[188]

Varianter og relaterte idretter

[rediger | rediger kilde]
Se også: Canadisk fotball, Arenafotball og Flaggfotball
Menn som spiller flaggfotball

Canadisk fotball, den mest populære varianten i Canada, er svært lik amerikansk fotball—begge idrettene utviklet seg fra rugby og blir sett på som hovedvariantene av gridiron football.[189] Selv om begge idretten deler mye av de samme reglene eksisterer det et par viktige forskjeller: for eksempel er en bane i canadisk fotball 150 ganger 65 yards (137 ganger 59 m), inkludert to målsoner på 20 yards (for en total avstand på 110 yards mellom mållinjene),[190] lag har tre downs istedenfor fire, der er 12 spillere på hver side istedenfor elleve,[191] det er ikke tillatt med fair catches, og en rouge, som skjer når et angrepslag sparker ballen ut av forsvarets målsone, gir ett poeng.[192] Canadian Football League (CFL) er den største ligaen i Canada og den nest største idrettsligaen i Canada bak National Hockey League.[192] NFL og CFL hadde et formelt samarbeid fra 1997 til 2006.[193] CFL har et strategisk med to andre ligaer, German Football League (GFL) og Liga du Futbol American Professional (LFA).[194] Reglene for canadisk fotball ble utviklet separat fra de i amerikansk fotball.

Ligaer for innendørs amerikansk fotball utgjør det The New York Times' Mike Tanier beskrev som «the most minor of minor leagues». Ligaene er ustabile og lag flytter ofte fra en liga til en annen eller slås sammen med andre lag, og hele lag eller ligaer blir ofte totalt oppløst; kamper har et fåtall tilskuere og de fleste spillerne er semi-profesjonelle utøvere. Indoor Football League er et eksempel på en av de større ligaene for innendørs amerikansk fotball.[195] Arena Football League, som ble stiftet i 1987 og ble nedlagt i 2019, var en av de lengst varige ligaene for innendørs amerikansk fotball.[196] I 2004 ble ligaen beskrevet som «America's fifth major sport» av ESPN The Magazine.[197]

Det finnes flere kontaktløse varianter av idretten, som flaggfotball.[198] I flaggfotball blir ikke ballinnehaveren taklet; istedenfor prøver forsvarere å rive i et tall som er knyttet rundt livet.[199] I "touch football" må ballinnehaveren bare berøres. Avhengig av reglene som brukes kan det kreves at spilleren berøres med en eller begge hendene.[200]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ordene «gridiron football» og «gridiron» brukes ofte som synonymer for amerikansk fotball,[1] og inkluderer også ofte canadisk fotball.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Gridiron». MacMillan Dictionary (på engelsk). Besøkt 12. august 2020. 
  2. ^ Oriard, Michael (3. februar 2020). «Gridiron football». Britannica Online Encyclopedia (på engelsk). Besøkt 12. august 2020. 
  3. ^ a b «Football by the Numbers». National Football Foundation (på engelsk). 25. juli 2023. Besøkt 12. januar 2024.  Parameteren |access-date= støttes ikke av malen. (hjelp)
  4. ^ Peralta, Eyder (10. juni 2010). «Football Or Soccer? What's In A Name?» (på engelsk). NPR. Besøkt 12. august 2020. 
  5. ^ Nelson 1993, s. 15, 22.
  6. ^ Geoghegan, Tim (27. mai 2013). «'In the six' and football's other strange Americanisms». BBC News (på engelsk). Besøkt 12. august 2020. 
  7. ^ Huntsdale, Justin (13. juni 2012). «Living off the grid: American football in coastal Australia» (på engelsk). Australian Broadcasting Company. Besøkt 12. august 2020. 
  8. ^ «The basics of rugby union» (på engelsk). BBC. september 2005. Besøkt 12. august 2020. 
  9. ^ «The First Game: Nov. 6, 1869» (på engelsk). Rutgers University. Arkivert fra originalen 26. mai 2021. Besøkt 12. august 2020. 
  10. ^ a b c «No Christian End! The Beginnings of Football in America» (PDF) (på engelsk). Professional Football Researchers Association. Besøkt 12. august 2020. 
  11. ^ Montgomery, Marc (14. mai 2015). «History- May 14, 1874 How Canada created American football». RCINet.ca (på engelsk). Besøkt 12. august 2020. 
  12. ^ «This Date in History: First football game was May 14, 1874». McGill.ca (på engelsk). 14. mai 2012. Besøkt 12. august 2020. 
  13. ^ a b c d e «Camp and His Followers» (PDF) (på engelsk). Professional Football Researchers Association. Besøkt 12. august 2020. 
  14. ^ a b «NFL History 1869–1910». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2008. Besøkt 13. august 2020. 
  15. ^ Holmes, Robert (21. november 2012). «Remembering the first high school football games». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  16. ^ «Walter Camp and the Birth of Modern Football» (på engelsk). New England Historical Society. Besøkt 12. august 2020. «As a senior at Yale, Camp prevailed at Massasoit House and cut the number of players to 11 from 15. That year [1882] he also came up with the idea for a static line of scrimmage.» 
  17. ^ Bennett (1976), s. 20.
  18. ^ Lewis, Guy M. (1969). «Teddy Roosevelt's Role in the 1905 Football Controversy». The Research Quarterly. 40: 717–724. 
  19. ^ «The History of the NCAA» (på engelsk). National Collegiate Athletic Association. Arkivert fra originalen 30. april 2007. Besøkt 12. august 2020. 
  20. ^ «Saturday Night Lights: Harvard Stadium Joins the 21st Century». New York Times (på engelsk). 22. september 2007. Besøkt 12. august 2020. 
  21. ^ Braunwart, Bob; Carroll, Bob. «Blondy Wallace and the Biggest Football Scandal Ever: 1906» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  22. ^ «NFL History 1911–1920». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. januar 2008. Besøkt 13. august 2020. 
  23. ^ Hall, Spick (15. september 1912). «Commodores Face The Hardest Schedule For Many Long Years». The Tennessean (på engelsk). s. 19. Besøkt 13. desember 2020 – via Newspapers.com. 
  24. ^ Danzig, Allison (1956). The History of American Football: Its Great Teams, Players, and Coaches (på engelsk). Englewood Cliffs, N.J.: Prentice Hall. s. 70–71. Besøkt 13. august 2020. 
  25. ^ Vancil (2000), s. 22.
  26. ^ «The Birth of Pro Football». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 13. august 2020. 
  27. ^ a b Clary, Jack (1994). «The First 25 Years» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). 16 (4): 1, 4–5. Besøkt 13. august 2020. 
  28. ^ Jozsa (2004), s. 270.
  29. ^ Nelson, Robert (11. januar 2007). «The Curse». Phoenix New Times (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  30. ^ «Greatest game ever played». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 13. august 2020. 
  31. ^ a b Clary, Jack (1994). «The Second 25 Years» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). 16 (5): 4–5. Besøkt 13. august 2020. 
  32. ^ «BCS Chronology». BCSFootball.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 13. august 2020. 
  33. ^ Wojciechowski, Gene (26. juni 2012). «Presidents get playoff plan right». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  34. ^ Russo, Ralph D. (2. januar 2015). «NCAA College Football Playoff pits powerhouses Ohio State and Oregon». Toronto Star (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  35. ^ a b c NFL Rules 2012, s. 21.
  36. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 15.
  37. ^ NFHS Rules 2012, s. 11.
  38. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 107.
  39. ^ NFHS Rules 2012, s. 71–72.
  40. ^ NFL Rules 2012, s. 21–22.
  41. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 53–54.
  42. ^ NFHS Rules 2012, s. 45–46.
  43. ^ Dickson, James David (14. juli 2010). «The innovator» (på engelsk). Michigan Today. Besøkt 13. august 2020. 
  44. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 21–22.
  45. ^ NFHS Rules 2012, s. 16–17.
  46. ^ McManus, Jane (11. mai 2011). «For women, tackling NFL is a long shot». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  47. ^ de la Cretaz, Britni (2. februar 2018). «More Girls Are Playing Football. Is That Progress?». The New York Times (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  48. ^ Fox, Ashley (17. april 2015). «Meet Sarah Thomas, NFL's first female official». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  49. ^ a b c d e f «NFL in a nutshell». BBC Sport (på engelsk). 19. oktober 2005. Besøkt 13. august 2020. 
  50. ^ NFL Rules 2012, s. 21–24.
  51. ^ NFHS Rules 2012, s. 57–58.
  52. ^ NFL Rules 2012, s. 36, 40.
  53. ^ Long, Howie; Czarnecki, John. «List of Football Penalties (NFL)». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  54. ^ a b c d e f g h «Football Players' Roles in Team Offense and Defense». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  55. ^ Pasquarelli, Len (1. juni 2010). «Fullbacks back en vogue». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  56. ^ Wood, Ryan (23. oktober 2009). «Centers: The Unsung Heroes of Football». Active.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. mai 2013. Besøkt 13. august 2020. 
  57. ^ «Football's Offensive Team: The Receivers». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2020. 
  58. ^ «Football's Defensive Team: The Linebackers». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  59. ^ «The Role of Special Teams in a Football Game». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  60. ^ «Football Special Teams: Players on a Punt Team». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  61. ^ Sackrowitz, Harold (2000). «Refining the Point(s)-After-Touchdown Decision» (PDF). Department of Statistical Science (på engelsk). 13 (3): 29–30, 33–34. Arkivert fra originalen (PDF) 2. oktober 2013. Besøkt 14. august 2020. 
  62. ^ a b NFL Rules 2012, s. 57–59.
  63. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 79–80.
  64. ^ a b NFHS Rules 2012, s. 66.
  65. ^ a b c «Beginner's Guide to Football». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. februar 2011. Besøkt 14. august 2020. 
  66. ^ NFL Rules 2012, s. 60
  67. ^ a b NFL Rules 2012, s. 1.
  68. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 18–19, 23–24.
  69. ^ a b NFHS Rules 2012, s. 11–12, 13, 28.
  70. ^ a b NFL Rules 2012, s. 2.
  71. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 18.
  72. ^ a b c d NFHS Rules 2012, s. 14.
  73. ^ Cross, Rod (August 2010). «Bounce of an oval shaped football». Sports Technology (på engelsk). s. 168–180. doi:10.1080/19346182.2011.564283. Besøkt 14. august 2020. 
  74. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 20.
  75. ^ NFL Rules 2012, s. 3.
  76. ^ «Official Playing Rules of the National Football League» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. , s.3
  77. ^ a b c NFL Rules 2012, s. 14.
  78. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 45.
  79. ^ NFHS Rules 2012, s. 38–39.
  80. ^ NFHS Rules 2012, s. 39.
  81. ^ Easterbrook, Gregg (4. september 2008). «TMQ's all-haiku NFL preview». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  82. ^ «How Football Game Time Is Measured in Quarters». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  83. ^ a b NFL Rules 2012, s. 14–18
  84. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 47–53.
  85. ^ NFHS Rules 2012, s. 38–45
  86. ^ McCarthy, Michael (27. oktober 2011). «Delay of game: NFL games running longer in 2011». USA Today (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  87. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 16, 41.
  88. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 41, 46–47.
  89. ^ NFHS Rules 2019.
  90. ^ «Backward pass». NFL.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2017. Besøkt 14. august 2020. 
  91. ^ Smith, Michael David (16. november 2013). «When a runner's helmet comes off, he's down». ProFootballTalk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 14. august 2020. 
  92. ^ a b Branch, John (31. desember 2008). «The Orchestration of the Chain Gang». The New York Times (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  93. ^ St. John, Allan (18. desember 2009). «The Tech Behind the Football's Broadcast-Only First Down Line». Popular Mechanics (på engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  94. ^ a b c Hogrogian, John (1999). «The Last Drop Kick?» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). 21 (6). Besøkt 25. august 2020. 
  95. ^ a b «The last dropkick». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 25. august 2020. 
  96. ^ NFL Rules 2012, s. 50.
  97. ^ a b NCAA Rules 2011–2012, s. 34.
  98. ^ NFHS Rules 2012, s. 32.
  99. ^ NFL Rules 2012, s. 6.
  100. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 30.
  101. ^ NFHS Rules 2012, s. 27.
  102. ^ NFL Rules 2012, s. 8–9.
  103. ^ NFHS Rules 2012, s. 31–32.
  104. ^ NFL Rules 2012, s. 29–30.
  105. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 61–64.
  106. ^ NFHS Rules 2012, s. 15, 46, 52–53.
  107. ^ NFL Rules 2012, s. 33–34, s. 50–53.
  108. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 55–56, s. 63–64.
  109. ^ NFHS Rules 2012, s. 49, s. 53–54.
  110. ^ NFL Rules 2012, s. 7, s. 54–55.
  111. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 30, s. 66–67.
  112. ^ NFHS Rules 2012, s. 27, s. 56.
  113. ^ a b Long, Howie; Czarnecki, John. «American Football Officials». Dummies.com (på engelsk). Besøkt 25. august 2020. 
  114. ^ «Regelbruddsforkortelser» (PDF) (på norsk). Amerikansk fotball Norge. Besøkt 25. august 2020. 
  115. ^ a b Saal JA (August 1991). «Common American football injuries». Sports Medicine. 12 (2): 132–47. ISSN 0112-1642. PMID 1947533. doi:10.2165/00007256-199112020-00005. 
  116. ^ NFL Rules 2012, s. 24–27.
  117. ^ NCAA Rules 2011–2012, s. 22.
  118. ^ NFHS Rules 2012, s. 17–19.
  119. ^ Goldman, Tom (18. januar 2018). «Repeated Head Hits, Not Just Concussions, May Lead To A Type Of Chronic Brain Damage». NPR.org (på engelsk). Besøkt 25. august 2020. 
  120. ^ Wilberger, James E.; Mao, Gordon (Desember 2019). «Concussion». The Merck Manual Home – Health Handbook (på engelsk). Besøkt 25. august 2020. 
  121. ^ Gregory, Sean (22. oktober 2010). «Can Football Finally Tackle Its Injury Problem?». Time Magazine (på engelsk). Besøkt 25. august 2020. 
  122. ^ «Heads Up Football» (på engelsk). USA Football. Arkivert fra originalen 25. september 2013. Besøkt 2. september 2020. 
  123. ^ Schwarz, Alan (27. juli 2016). «N.F.L.-Backed Youth Program Says It Reduced Concussions. The Data Disagrees.». The New York Times (på engelsk). Besøkt 2. september 2020. 
  124. ^ «Study finds youth football tied to earlier symptoms of CTE». ESPN (på engelsk). 30. april 2018. Besøkt 3. september 2020. 
  125. ^ Villalpando, Nicole (25. mai 2018). «Parents, put off tackle football as long as possible, study suggests». Austin American-Statesman (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2018. Besøkt 3. september 2020. 
  126. ^ Alosco, Michael L.; Mez, Jesse; Tripodis, Yorghos; Kiernan, Patrick T.; Abdolmohammadi, Bobak; Murphy, Lauren; Kowall, Neil W.; Stein, Thor D.; Huber, Bertrand Russell; Goldstein, Lee E.; Cantu, Robert C.; Katz, Douglas I.; Chaisson, Christine E.; Martin, Brett; Solomon, Todd M.; McClean, Michael D.; Daneshvar, Daniel H.; Nowinski, Christopher J.; Stern, Robert A.; McKee, Ann C. (30. april 2018). «Age of First Exposure to Tackle Football and Chronic Traumatic Encephalopathy». Annals of Neurology (på engelsk). 83: 886–901. doi:10.1002/ana.25245. Besøkt 3. september 2020 – via Wiley Online Library. 
  127. ^ Fentress, Andrew (18. mai 2012). «New version of United States Football League aims to succeed where others have failed». Oregon Live (på engelsk). Advance Internet. Besøkt 3. september 2020. 
  128. ^ «NFL founded in Canton». ProFootballHoF.com (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  129. ^ Chin, Andrew (25. november 2012). «China fast catching American football fever with 10 teams formed». South China Morning Post (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  130. ^ «And the silver goes to ...». The Economist (på engelsk). 27. september 2011. Besøkt 3. september 2020. 
  131. ^ a b Harris, Nick (31. januar 2010). «Elite clubs on Uefa gravy train as Super Bowl knocked off perch». The Independent (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  132. ^ George, Shannon (10. september 2009). «Let's Learn About: The Vince Lombardi Trophy». Pittsburgh Post-Gazette (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  133. ^ «Football is America's Favorite Sport as Lead Over Baseball Continues to Grow» (på engelsk). Harris Interactive. 25. januar 2005. Arkivert fra originalen 27. januar 2013. Besøkt 3. september 2020. 
  134. ^ «About the NCAA» (på engelsk). National Collegiate Athletic Association. Arkivert fra originalen 18. januar 2013. Besøkt 3. september 2020. 
  135. ^ «Differences Among the Three Divisions: Division I» (på engelsk). National Collegiate Athletic Association. Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 3. september 2020. 
  136. ^ «Postseason Football» (på engelsk). National Collegiate Athletic Association. Arkivert fra originalen 22. mai 2012. Besøkt 3. september 2020. 
  137. ^ Alic, Steve (4. april 2009). «NFHS and USA Football Create Football Coaching Course» (på engelsk). USA Football. Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 3. september 2020. 
  138. ^ O'Connor, Anahad (12. juni 2012). «Trying to Reduce Head Injuries, Youth Football Limits Practices». The New York Times (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  139. ^ Cross, B. Duane (22. januar 2001). «Off-the-field competition yields game-changing merger». Sports Illustrated. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. 
  140. ^ Johnson, William Oscar (1. desember 1975). «The Day The Money Ran Out». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  141. ^ Somers, Kent (7. august 2008). «Twenty years later, USFL still brings fond memories». USA Today (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  142. ^ Sandomir, Richard (11. mai 2001). «No More Springtimes for the XFL as League Folds». The New York Times (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  143. ^ Pascale, Jordan (7. februar 2020). «The XFL Aims To Capitalize On Spring Football With 9-Point Touchdowns, Other Oddities». NPR.org. 
  144. ^ Seifert, Kevin; Yates, Field (10. april 2020). «XFL suspends operations, lays off employees and has no plans for 2021 season». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  145. ^ Porter, Rick (13. april 2020). «XFL Files for Bankruptcy, Up for Sale». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  146. ^ Keiser, Thomas (20. oktober 2012). «Just What Is Going on with the UFL?». International Business Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 3. september 2020. 
  147. ^ Rothstein, Michael (30. april 2019). «AAF suspends operations; Polian 'disappointed'». ESPN (på engelsk). Besøkt 3. september 2020. 
  148. ^ Nelson 1993, s. 15.
  149. ^ Florio, Mike (27. juli 2012). «Football remains an Olympic long shot». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 25. september 2020. 
  150. ^ a b Breer, Albert (26. juli 2012). «Football in Olympics is a dream that could become a reality». NFL.com (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  151. ^ «NFL Europa to cease operations». NFL.com (på engelsk). 29. juni 2007. Arkivert fra originalen 3. juli 2007. Besøkt 11. september 2020. 
  152. ^ a b Bowker, Ernest (6. juli 2018). «Ex-VHS football star Johnson carves out career in Germany». Vicksburg Post (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  153. ^ «Member Federations». International Federation of American Football (på engelsk). Besøkt 12. januar 2024. 
  154. ^ «Events overview» (på engelsk). International Federation of American Football. Besøkt 11. september 2020. 
  155. ^ Marvez, Alex (10. desember 2013). «Football takes step toward Olympics, could be medal sport in 2024». FoxSports.com (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  156. ^ Florio, Mike (9. oktober 2023). «Football (albeit flag) appears finally set for Olympics». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 10. oktober 2023. 
  157. ^ McAdam, Sean (10. februar 2004). «Football leaving baseball in the dust». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  158. ^ «As American as Mom, Apple Pie and Football?» (på engelsk). Harris Interactive. 16. januar 2014. Arkivert fra originalen 27. april 2014. Besøkt 11. september 2020. 
  159. ^ «Basketball Scholarships & Chances of Playing in College». ScholarshipStats.com (på engelsk). 31. august 2020. Besøkt 12. januar 2024. 
  160. ^ Ozanian, Mike. «NFL National Revenue Was Almost $12 Billion In 2022». Forbes (på engelsk). Besøkt 12. januar 2024. 
  161. ^ Peralta, Eyder (2. februar 2015). «Super Bowl XLIX Was Most Watched Show in TV History» (på engelsk). NPR. Besøkt 11. september 2020. 
  162. ^ «Buzz Aldrin to accept NASA's Emmy award». NBC News (på engelsk). 19. august 2009. Besøkt 12. januar 2024. 
  163. ^ Flint, Joe (4. februar 2011). «NFL has made Super Bowl Sunday into a holiday, is a three-day weekend the next step?». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  164. ^ Brown, Bob (6. januar 2006). «In Texas, High School Football Is King» (på engelsk). ABC News. Besøkt 11. september 2020. 
  165. ^ Bishop, Greg (29. januar 2011). «A$60 Million Palace for Texas High School Football». The New York Times (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  166. ^ Wischnowsky, Dave (30. desember 2011). «No New Year's Day Bowl Games? Bah, Humbug» (på engelsk). CBS Chicago. Besøkt 11. september 2020. 
  167. ^ Lee, Jolie (28. november 2013). «From Macy's to NFL, Thanksgiving traditions explained». USA Today (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  168. ^ Bell, Danna (22. november 2012). «Thanksgiving and Football: A Unique American Tradition» (på engelsk). Library of Congress. Besøkt 11. september 2020. 
  169. ^ Deace, Steve (30. januar 2013). «Football celebrates masculinity». USA Today (på engelsk). Besøkt 11. september 2020. 
  170. ^ Smith (2009), s. 146.
  171. ^ Spurrier, Guy (30. januar 2014). «Super Bowl 2014: Comparing the NFL's popularity in Canada and the U.S.». National Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2017. Besøkt 21. september 2020. 
  172. ^ Viruega, Pablo (1. oktober 2008). «Mexico's long love affair with football, American-style». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 21. september 2020. 
  173. ^ Baxter, Kevin (29. januar 2010). «NFL's popularity in Mexico continues to grow». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 21. september 2020. 
  174. ^ a b «American football touches down in Germany». The Local (på engelsk). 27. januar 2013. Besøkt 21. september 2020. 
  175. ^ Janowitz, Nathaniel (14. april 2017). «Fledgling pro league trying to gain foothold with Mexico's NFL fans» (på engelsk). ESPN. Besøkt 21. september 2020. 
  176. ^ a b Jardine, Lisa (28. september 2010). «Friday night lights: American football in Japan a high school hit» (på engelsk). CNN Travel. Besøkt 25. september 2020. 
  177. ^ a b Jimenez, James H. (19. juni 2023). «On an Impulse: Josh Cox’s journey to success in Japan’s X-League». Hustle Belt (på engelsk). SB Nation. Besøkt 11. oktober 2023. 
  178. ^ Langford, John (17. februar 2014). «Touchdown in the U.K.: Britain's Long-Distance Affair with the NFL» (på engelsk). BBC America. Besøkt 25. september 2020. 
  179. ^ Morrison, Sarah; Hayman-Brown, Isabel (5. februar 2012). «Super Bowl caps UK's growing gridiron fever». The Independent (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  180. ^ Tagliabue, John (14. april 2011). «The Game Is American, but the View, Alpine». The New York Times (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  181. ^ «Football in Brazil. Wait, Don't You Mean Soccer?!». Bleacher Report (på engelsk). 15. april 2009. Besøkt 25. september 2020. 
  182. ^ a b Powell, George; Sherman, Blake (5. november 2013). «American Football on the Rise in Rio». The Rio Times (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  183. ^ Monsanto, Jayme (4. august 2009). «American Football in Brazil». The Rio Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2010. Besøkt 25. september 2020. 
  184. ^ Macedo, Sandro (2. februar 2017). «Crescimento do interesse por futebol americano no Brasil atrai NFL». Folha de S.Paulo (på portugisisk). Besøkt 25. september 2020. 
  185. ^ «American Football Gaining Popularity in Arab Countries» (på engelsk). American Football International. 3. februar 2017. Besøkt 15. november 2023. 
  186. ^ «The Most Unexpected Countries Where American Football is Played». Steel City Blitz (på engelsk). 26. mai 2023. Besøkt 15. november 2023. 
  187. ^ Eaton, Matt (12. juni 2022). «American football in Hong Kong is punching above its weight». South China Morning Post (på engelsk). Besøkt 15. november 2023. 
  188. ^ «Gridiron football». Encyclopædia Britannica Online (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  189. ^ «Argos, Rogers Centre agree on lease deal through 2017» (på engelsk). CBC Sports. 20. september 2013. Besøkt 25. september 2020. 
  190. ^ Staples, Andy (28. juni 2013). «Behind IDFFL, Canadian players chase football dreams». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  191. ^ a b Buchinski, Colin; Neu, Dietrich (6. januar 2011). «Head to Head: CFL vs. NFL». The Carillon (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  192. ^ Fitz-Gerald, Sean (4. juni 2008). «CFL ends working agreement with NFL». National Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2022. Besøkt 25. september 2020. 
  193. ^ «CFL and GFL form strategic football partnership» (på engelsk). Canadian Football League. 31. januar 2019. Besøkt 25. september 2020. 
  194. ^ Tainer, Mike (27. juni 2011). «Staying in the Game on Football's Fringe». The New York Times (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  195. ^ Gleeson, Scott (27. november 2019). «Arena Football League files for bankruptcy, ceases all operations». USA Today (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  196. ^ Colston, Chris (15. april 2007). «Arena football: Is it America's fifth major sport?». USA Today (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 
  197. ^ Mills, Amy (30. juli 2013). «NFL FLAG football is about fun and fundamentals» (på engelsk). USA Football. Arkivert fra originalen 20. april 2014. Besøkt 25. september 2020. 
  198. ^ Musto, Adam (19. mars 2012). «Proper flag pull takes fast feet and discipline» (på engelsk). USA Football. Arkivert fra originalen 20. april 2014. Besøkt 25. september 2020. 
  199. ^ Gay, Jason (21. november 2011). «The 32 Rules of Thanksgiving Touch Football». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 25. september 2020. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Videre lesing

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikansk_fotball&oldid=24595888»