Spondyloartritt

Spondyloartritt og spondylartropati refererer til en familie av sykdommer som deler visse sykdomstrekk. Det mest fremtredende er betennelse i ledd i ryggen, særlig iliosacralleddene, asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd (oligoartritt) – særlig i bena, og reaktiv artritt. Det innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben.

Andre trekk kan være utslett og betennelser i øyne, som uveitt eller iridocyklitt (regnbuehinnebetennelse). Spondyloartrittpasientene kan også ha betennelse i tarm og en sterk kobling til funn av faktoren humant leukocyttantigen (HLA-B27) i blodet.

Det har kommet nye muligheter for å sette diagnosen spondyloartritt, basert på mer enn bare røntgenbilder, ifølge Spondyloartrittforbundet Norge. Spondyloartritter kan generelt føre med seg en rekke tilleggslidelser. Disse kan også være med på å avgjøre diagnosen. Det kan blant annet være betennelser i senefester og leddbånd (entesitt), øyeplager, hovne og ømme ledd, hjertesykdom, magesmerter og utmattelse (fatigue).

Sykdomsårsak

Det er begrenset med kjennskap til hvordan spondylartropatier oppstår. Det ser ut til at det er en arvelig komponent. Koblingen til HLA-B27 er den sterkeste kjente genetiske risikofaktoren.

Spondylartropatifamilien

Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom)

Utdypende artikkel: Bekhterevs sykdom

Tidligere het diagnosen Bekhterevs sykdom Arkivert 16. april 2018 hos Wayback Machine.. Nå kalles den som regel ankyloserende spondylitt (AS), eller radiografisk aksial spondyloartritt Arkivert 16. april 2018 hos Wayback Machine.. Det er en kronisk betennelsesaktig leddsykdom som hovedsakelig angriper bekkenet, ryggen og brystkassen, men også perifere ledd kan rammes. Diagnostiseringen har gjerne vært basert på menns symptomer, derfor er kvinner gjerne underdiagnostisert, da de ofte har et litt annet sykdomsbilde.

Forstadiet til Bekhterevs sykdom betegnes som ikke-radiografisk spondyloartritt. Da har man typiske bekhterevsymptomer, men det er ingen synlige forandringer på røntgen. Diagnosen kan imidlertid settes ved at man gjør en MR-undersøkelse og ser på andre tegn og symptomer som er typiske for denne sykdommen.

Udifferensiert spondyloartritt

Benevnelsen udifferensiert spondyloartritt blir benyttet om spondyloartritt der man ennå ikke kan stadfeste hva slags type det er. Behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like.

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en form for leddgikt der man samtidig har hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt utvikler seg ofte langsomt med hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i de leddene som blir angrepet. Omtrent 70 prosent av de som får psoriasisartritt har allerede diagnosen psoriasis. Hovedandelen av de som har psoriasisartritt har betennelser i de ytterste leddene i hender og føtter, mens omtrent 30 prosent har hovedproblemene fra rygg- og bekkenledd.

Crohns sykdom

Utdypende artikkel: Crohns sykdom

Det er kjent at pasienter med Bekhterevs sykdom har en større risiko for å utvikle kroniske inflammatoriske tarmsykdommer. Ved Crohns sykdom har man kronisk betennelse i mage-tarmkanalen. Sykdommen kan ramme alle deler av tarmsystemet fra leppene til endetarmsåpningen. Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Betennelse i tarmen medfører at tarmen ikke kan utføre sin normale funksjon, noe som kan føre til diaré. Andre symptomer er tilbakevendende magesmerter, oppblåsthet, kvalme, nedsatt matlyst og vekttap.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt har mange likhetstrekk med Crohns sykdom, men forskjellen er at ulcerøs kolitt bare angriper tykktarmen og har et annet betennelsesmønster. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende). Symptomer kan være magesmerter og blodig diaré, og i tillegg slapphet, vekttap, dårlig matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.

Reaktiv artritt

En reaktiv artritt er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon. Som regel er det ett eller noen få ledd som angripes. Betennelsen kan for eksempel oppstå etter seksuelt overførbare sykdommer som klamydia og gonokokker eller etter tarminfeksjoner. Symptomer på reaktiv artritt kan være følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst. Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og er festet til bindevevshinnen under foten.

En undergruppe av de reaktive artrittene er Reiters syndrom, der det ofte er betennelse i urinrøret, leddbetennelse og betennelse i øyets ytterhinne.

Spondylartropatier hos barn

Spondylartropatier hos barn (juvenil spondylartropati) er en gruppe kroniske inflammatoriske sykdommer der betennelsen angriper ledd (artritt) og senefester (entesitt). Sykdommen rammer oftest ledd og senefester i bena, og noen ganger leddene mellom bekkenet og nederste del av ryggen. Leddene i ryggraden kan også angripes, men dette er sjelden i begynnelsen av sykdommen. I noen tilfeller utløses symptomene første gang av bakterieinfeksjoner (reaktiv artritt). Pasienter med barneleddgikt (JIA), regnes med i gruppen juvenil spondylartropati. Sykdommen er vanligere blant gutter enn jenter, og den begynner som oftest mellom 10 og 15 års alder. Genetikk er en medvirkende faktor. Sykdommen kalles juvenil spondylartropati hvis den starter før barnet er 16 år gammelt, artritten varer i mer enn seks uker, og symptomene passer inn i diagnosebeskrivelsen, ifølge nettsiden printo.it, et internasjonalt nettverk innen barnerevmatologi. De vanligste symptomene er hovne og smertefulle ledd, noe som fører til begrenset bevegelse i leddene. Ofte er fire eller færre ledd angrepet og det er for det meste de større leddene i bena, som knær, ankler, føtter og hofter, som er mest utsatt. Noen barn kan ha artritt i ledd i armene, særlig skuldrene.

Spafo Norge

Spondyloartrittforbundet Norge (Spafo Norge) er en landsdekkende, frivillig interesseorganisasjon. Arbeidet i forbundet er basert på frivillig basis. Spafo Norge har som oppgave å bedre livskvaliteten og levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet som følge av spondyloartritt og spondyloartrittlignende sykdommer. Forbundets hovedoppgave er å drive informasjons-, opplysnings-, og påvirkningsarbeid, samt å ha en likepersontjeneste.

Spafo Norge har historie over 30 år tilbake innenfor bekhterev- og spondyloartrittarbeidet i Norge og har jobbet med pasientrettet informasjonsarbeid hele tiden. Det frivillige arbeid til forbundet består av å dele kunnskap og jobbe interessepolitisk via kanaler som medlemsbladet Spondylitten, nettsiden spondylitten.no og i sosiale medier.

Forbundet har også en hjelpetelefon: Spafo Hjelper Deg!

Spafo Norge har gitt ut et gratis informasjonshefte om spondyloartritt. Det inneholder informasjon om alle de ulike spondyloartrittdiagnosene og følgesykdommer. Heftet kan lastes ned fra forbundets hjemmeside.

Spondylitten

Spondylitten er et landsdekkende magasin som kommer ut fire ganger i året til forbundets medlemmer og en rekke abonnenter. Der finner man informasjon om nytt vedrørende spondyloartritter og bladet holder leserne oppdatert når det gjelder saker som gjelder de med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Bladet het tidligere Bekhterever’n.

Noen av de temaene bladet tar for seg er forskning, medisiner, behandlingsformer, rettigheter, interessepolitikk/sosialpolitikk, arbeidsliv, nytt fra forvaltningen, samt revmatikerarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Eksterne lenker

• Spondyloartrittforbundet Norge (Spafo Norge)
• Spondylitten
• NHI
• Norsk Revmatikerforbund

Autoritetsdata