Irving Berlin

Irving Berlin Израиль Моисеевич Бейлин
Født	Израиль Моисеевич Бейлин; 11. mai 1888; Talačyn (Det russiske keiserdømmet, guvernementet Mogiljov); Tjumen (Guvernementet Tobolsk, Det russiske keiserdømmet, utsagn støttet av: Det russiske keiserdømmet)
Død	22. sep. 1989 (101 år); New York
Beskjeftigelse	Komponist, pianist, låtskriver, manusforfatter, filmmusikkomponist, sangtekstforfatter, musikalkomponist
Ektefelle	Dorothy Goetz (1912–1912) (avslutningsårsak: død); Ellin Berlin
Far	Moses Beilin
Mor	Lena Jarchin
Barn	Mary Ellin Barrett
Nasjonalitet	USA (1918–); Det russiske keiserdømmet
Gravlagt	Woodlawn gravlund
Medlem av	American Society of Composers, Authors, and Publishers (1914–) (stiftende medlem); SACEM (1920–)
Utmerkelser	6 oppføringer Presidentens frihetsmedalje; Grammy Lifetime Achievement Award (1968); Kongressens gullmedalje; Medal of Liberty; Oscar for beste sang (1943) (for verk: White Christmas, tema for: 15th Academy Awards); Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Sjangre/; former	Vaudeville, musikal
Instrument	Piano
IMDB	IMDb
	Irving Berlin på Commons

Irving Berlin (egentlig Izrail Bejlin (Israel Baline)^{[trenger referanse]}) (1888–1989) var en amerikansk komponist og tekstforfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Han kom til USA som barn da den fattige jødiske familien hans emigrerte i 1893. Han måtte tidlig arbeide for å overleve, blant annet ved å selge aviser.^{[trenger referanse]}

En periode jobbet han som syngende kelner i en kafé. Innehaveren ba ham lage en sang for å promotere etablissementet. Dette ble starten på en komponistkarriere som kom til å resultere i over 1000 sanger.^{[trenger referanse]}

Karriere

I begynnelsen skrev han sanger som ble trykket og solgt i løssalg, dels brukt i Vaudeville. Det endelige gjennombruddet kom med Alexander’s Ragtime Band i 1911. Siden fulgte en rekke suksessrike Broadway-musikaler og Hollywood-filmer. Han var aktiv frem til begynnelsen av 1960-tallet, da han trakk seg tilbake etter en fiasko med en musikal.^{[trenger referanse]}

Irving Berlin var autodidakt på klaver og lærte seg aldri noter. Han skilte seg ut fra de fleste andre amerikanske slagerkomponistene ved at han laget både tekst og melodi. Hans mest kjente verk er «White Christmas», som også vant Oscar for beste sang. Hvis man regner med alle innspillingene som ulike artister har gjort av denne, er dette stadig verdenshistoriens mestselgende sang.^{[trenger referanse]}

I 1977 ble Berlin tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Privatliv

Ekteskap

Berlin giftet seg i 1912 med Dorothy Goetz, søster av tekstforfatter E. Ray Goetz. Hun døde seks måneder senere av tyfoidfeber. Hun ble smittet under deres bryllupsreise i Havana. Sangen han skrev å uttrykke sin sorg, When I Lost You" var hans første ballade.

Flere år senere, i 1920-årene ble han forelsket i en ung arving, Ellin Mackay, datter av Clarence Mackay, en fremtredende leder av Postal Telegraph and Cable Corporation og president i Mackay Radio and Telegraph Company. Fordi Berlin var jødisk og hun var katolsk, ble deres liv fulgt opp og alle mulige detaljer ble omtalt pressen. Den fant romantikken mellom en innvandrer fra Lower East Side og en ung arving en god historie.^[15]

De møttes i 1925 og hennes far motsatte seg alliansen fra starten. Han gikk så langt som til å sende henne til Europa for å finne andre frierne og glemme Irving Berlin. Imidlertid, Berlin henvendte seg til henne gjennom eteren med sine sanger. "Remember" og "Always". Biografen Philip Furia skrev at aviser spredde et rykte om at de var forlovet før hun kom tilbake fra Europa, og noen Broadway-show hadde sketsjer om «forelsket låtskriver».Etter at hun kom tilbake ble hun og Berlin beleiret av pressen som fulgte dem overalt. Underholdningsindustriens fremste magasin, Varity rapporterte at hennes far hadde sagt at deres ekteskap «ville bare skje over mitt lik».^[16] Som et resultat, de bestemte seg for å stikke unna, og gifte seg i en enkel sivil seremoni hos en vigselsmann, unna medias oppmerksomhet.^{[trenger referanse]}

Bryllupet kom på forsiden av The New York Times. Ekteskapet kom overraskende på hennes far som først fikk vite det ved å lese om det i avisene. Brudens mor, som på den tid var skilt fra Mr. Mackay ville at hennes datter skulle la seg diktere av sitt eget hjerte. De hadde faktisk gått til hennes hjem før bryllupet, hadde fått hennes velsignelse.^[17]

Det fulgte rapporter som brudens far nå fornektet sin datter på grunn av ekteskapet. Til gjengjeld, Berlin tildelte henne alle rettigheter til en rekke populære sanger, inkludert «Always», en sang som fortsatt spilles i bryllup i dag. Ellin Mackay var dermed garantert en jevn inntekt uavhengig av hva som kunne skje med ekteskapet. I flere år nektet Mackay å snakke til Berlin, men i løpet av Den store depresjonen fem år senere, ble det sagt at Berlin skulle ha hjulpet sin svigerfar som hadde lidd store økonomiske tap under børskrakket.^[15]

Deres ekteskap forble et kjærlighetsforhold, og de var uatskillelige til hun døde i juli 1988 i en alder av 85 år. De fikk fire barn i sitt 63 års ekteskap: Irving, som døde som barn på julaften 1928; Mary Ellin Barrett og Elizabeth Irving Peters fra New York, og Linda Louise Emmet, som bodde i Paris.^[15]

Irving Berlin døde i New York i en alder av 101 år. Han er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York.

Komposisjoner

Alexander's Ragtime Band
Blue Skies
God Bless America
Puttin' on the Ritz
White Christmas
Easter Parade
Musikalen Annie Get Your Gun med bl a
- «Anything You Can Do I Can Do Better»
- «The Girl That I Marry»
- «You Can't Get A Man With A Gun»
- «They Say It's Wonderful»
- «I Got The Sun In The Morning»
- «Doin' What Comes Natur'lly»
- «There's No Business Like Show Business»
Filmmusikalen Top Hat

Låter

«All Alone», «All by Myself», «Always», «Always Treat Her Like a Baby», «Anything You Can Do», «At the Devil's Ball», «Be Careful, It's My Heart», «The Best Thing for You (Would Be Me)», «Blue Skies»; «Crinoline Days», «Tell Me Little Gypsy» og «Heat Wave».

Omtale i Alec Wilders bok

Komponisten Alec Wilder publiserte en bok i 1972 om låtskrivere og sanger han mente hørte til kanonen Den store amerikanske sangboka.^[18] Et kapittel i boka dreier seg om låtskrivingen til Berlin.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 134519, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10974^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Schirmer Books, Philip Furia, Graham Wood, «Irving Berlin: A Life in Song», ISBN-13 978-0-02-864815-6, utgitt 1998^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 1. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ fr.findagrave.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.grammy.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.oscars.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://www.ibdb.com/broadway-cast-staff/irving-berlin-6452.
^ ^a ^b ^c “Irving Berlin, Nation's Songwriter, Dies” New York Times, September 23, 1989
^ Furia, Philip.
^ "Ellin Mackay Wed to Irving Berlin; Surprises Father", New York Times, page one, January 5, 1926
^ Wilder, Alec (1990). American Popular Song: The Great Innovators 1900–1950. New York & Oxford: Oxford University Press

Eksterne lenker

(en) Irving Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Irving Berlin på Internet Movie Database
(no) Irving Berlin hos Sceneweb
(sv) Irving Berlin i Svensk Filmdatabas
(da) Irving Berlin på Filmdatabasen
(fr) Irving Berlin på Allociné
(en) Irving Berlin på AllMovie
(en) Irving Berlin hos Rotten Tomatoes
(en) Irving Berlin hos The Movie Database
(en) Irving Berlin hos Internet Broadway Database
(en) Irving Berlin på Discogs
(en) Irving Berlin på MusicBrainz
(en) Irving Berlin på Spotify
(en) Irving Berlin på Genius — sangtekster
(en) Irving Berlin på AllMusic
(en) Irving Berlin på Internet Off-Broadway Database

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c75f7b055bf7aa00eae42f0488d15d04e47ccee3-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3d3a5562edb2e64bdd2b3427a5238c0c8fb0d87b-3] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 134519, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ee5fd2515378787f0f0ea978db829c85172b78a7-4] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10974^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8abc0d2c7c76df89d72891c5c4718a99621918ee-5] Schirmer Books, Philip Furia, Graham Wood, «Irving Berlin: A Life in Song», ISBN-13 978-0-02-864815-6, utgitt 1998^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-7] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ef7182ba1d5cf8cd42bc9fa03938cc0a6b958bc8-8] www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2df253f055b056c9f119488e8283a8144b2e4c63-9] Find a Grave, besøkt 1. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-eebcc5f85e3a548f06498acb0590c8fe195f18d1-10] r.findagrave.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-22ecaee11e3a9b59b13dd54a2ceb66e9138f4552-11] www.grammy.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3ec08e847b39152728b66d4feca324838b5fb7eb-12] www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-71b899d0280d4faf90bb3758b3a385f4a94dc954-13] www.oscars.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-f44f32b53bdef416178d0bb8267471d7575ade7d-v2-14] ttps://www.ibdb.com/broadway-cast-staff/irving-berlin-6452.

[NYT-obit-15] “Irving Berlin, Nation's Songwriter, Dies” New York Times, September 23, 1989

[Furia-16] Furia, Philip.

[17] "Ellin Mackay Wed to Irving Berlin; Surprises Father", New York Times, page one, January 5, 1926

[18] Wilder, Alec (1990). American Popular Song: The Great Innovators 1900–1950. New York & Oxford: Oxford University Press

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

v d r Oscar for beste sang
1934–1940	«The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934) «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935) «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936) «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937) «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938) «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939) «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
1941–1950	«The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) «White Christmas» (Irving Berlin, 1942) «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949) «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
1951–1960	«In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
1961–1970	«Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964) «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966) «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967) «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969) «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
1971–1980	«Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971) «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972) «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973) «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974) «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975) «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976) «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977) «Last Dance» (Paul Jabara, 1978) «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979) «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990	«Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981) «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982) «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983) «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984) «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985) «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986) «(I’ve Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987) «Let the River Run» (Carly Simon, 1988) «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989) «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
1991–2000	«Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991) «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992) «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993) «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994) «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995) «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996) «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997) «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998) «You’ll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999) «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
2001–2010	«If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001) «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002) «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003) «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004) «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005) «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006) «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007) «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008) «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009) «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
2011–2020	«Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011) «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012) «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013) «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014) «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015) «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016) «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017) «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018) «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019) «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
2021–	«No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)