Thompsonøya
Thompson-øya (koordinater: 53º56’S og 5º30’Ø)[1] er en fantomøy i Sørishavet mellom Sør-Amerika, Sør-Afrika og Antarktis, som ligger ca. 70 km nordøst for Bouvetøya.[2] En fantomøy er en øy som var tegnet inn i kart, men som senere har vist seg å ikke eksistere.
Historie
[rediger | rediger kilde]Thompsonøya ble oppdaget av den engelske kapteinen George Norris, og hans mannskap på «Sprightly» den 13. desember 1825. Dette etter å ha gjenoppdaget Bouvetøya, som de da gav navnet Liverpool Island.[2] Ved siden av Thompsonøya skal Norris også ha observert noen klipper han kalte for «The Chimnies» eller Skorsteinspipene. Enten Thompsonøya eller Bouvetøya skal ha blitt landgått og gjort krav på av den engelske Kong Georg den IVs navn av Norris og hans mannskap, men hvilken av øyene er det tvil om.[1] Kaptein Joseph J. Fuller skal i 1893 gjennoppdaget øya på sitt selfangstskip «Francis Allen», som han også kalte Circumcision.[1]
Senere tvilsomhet rundt øyas eksistens
[rediger | rediger kilde]I senere tid har observasjonene til Norris angående Thompsonøya vært kritisert og flere mener at han har blitt narret av et isfjell. Han skal også ha vært unøyaktig og hatt en tendens til å blande nautiske mil og legion.[1] Den tyske «Valdivia»- ekspedisjonen ble i 1898 sendt fra Hamburg til Sydishavet for å finne ut hvorvidt Thompsonøya og øyene rundt eksisterte. Øyene ble ikke observert, og «Valdivia» sine dybdemålinger i området hvor Thompsonøya skulle ha befunnet seg var på 1849 meter og 2321 meter.[1] Den andre «Norvegia»- ekspedisjonen gjorde også et forsøk på å finne Thompsonøya i 1928. Men som «Valdivia»-ekspedisjonen 30 år før dem, var ingen observasjoner gjort.[1] Det siste forsøket på å søke etter øya ble gjort under den engelske «Discovery»-ekspedisjonen i 1930. Følgene av ekspedisjonen var at Thompsonøya ble fjernet fra britiske kart i 1931.[3]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Thompsonøya skal ha blitt beskrevet av kaptein Norris som en liten og lavtliggende øy, og skal så vidt ha vært synlig.[2] Norris beskriver også øya som vulkansk som følger av at den bestod av bare slagg med årer av lava som så ut som sort glass.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Bjarne Aagaard (1930). Fangst og forskning i Sydishavet, bd 2: Nye tider. Gyldendal Norsk Forlag. s. 468-678.
- ^ a b c Horsburgh, James (1841). The India Directory, Or, Directions for Sailing to and from the East Indies, China, Australia, and the Interjacent Ports of Africa and South America: Comp. Chiefly from Original Journals of the Honourable Company's Ships, and from Observations and Remarks, Resulting from the Experience of Twenty-one Years in the Navigation of Those Seas (på engelsk). London: W.H. Allen and Company. s. 109-110.
- ^ Stommel, Henry (3. mai 2017). Lost Islands: The Story of Islands That Have Vanished from Nautical Charts (på engelsk). New York: Courier Dover Publications. s. 98 - 99. ISBN 9780486821245.