De ti artikler

De ti artikler (Ten Articles) var et reformskrift som ble publisert av erkebiskop Thomas Cranmer av Canterbury i 1536. De var det første sett med retningslinjer for Den engelske kirke idet den ble uavhengig av Den hellige stol.

Artiklene kan oppsummeres slik:

1. Bibelen, de tre økumeniske trosbekjennelser og de første fire økumeniske konsiler har bindende autoritet for kirken.
2. Dåp er nødvendig for frelse, også for spedbarn; artikkelen fordømmer også anabaptisme og pelagianisme.
3. Botens sakrament, med skriftemål og absolusjon, er «hensiktsmessig og nødvendig»
4. Kristi legemes og blods nærvær i form av brød og vin under nattverden er substansielt, reelt og korporlig.
5. Rettferdiggjøring kommer gjennom tro, sammen med gode gjerninger og lydighet.
6. Det kan brukes bilder (ikoner) i kirkene.
7. Helgnene og jomfru Maria skal æres.
8. Helgeners forbønn kan påkalles.
9. Riter og seremonier som er gode og prisverdige skal observeres; dette inkluderer bruk av liturgiske klær, stenking med vievann, lysprosesjon til kyndelsmesse, utdeling av aske på askeonsdag.
10. Doktrinen om skjærsilden, og bønn for de avdøde der, opprettholdes (men ble en ikke-essensiell doktrine)

Disse doktrinene var i liten grad et brudd med katolsk lære. Bare i den første artikkelen, der flere økumeniske konsiler ble utelatt, er det et markant brudd. Cranmer skulle senere bidra til å trekke Den engelske kirke i en mer protestantisk retning.

De ti artikler ble fulgt av ytterligere utledninger i The Institution of the Christian Man, eller Biskopsboken, som ble utgitt i 1537.

Se også

• De seks artikler
• De trettini artikler

Autoritetsdata