«Saga Farmann»
Generell info | |||
---|---|---|---|
Skipstype | Vikingskip, knarr | ||
Bygget | 2015–2018 | ||
Flaggstat | Norge | ||
Registerhavn | Tønsberg | ||
Eier | Oseberg Vikingarv | ||
Status | Kopi av «Klåstadskipet» | ||
MMSI‑nr. | 257081140 | ||
Tekniske data[a] | |||
Skrogmateriale | treverk | ||
Lengde | 20,6 m (60 fot) | ||
Bredde | 5,5 m[1] | ||
Hovedmaskin | Batteridrevet elmotorer i tillegg til seil og årer[2][3] | ||
Mannskap | 8[1] | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
«Saga Farmann» er en rekonstruert kopi i full størrelse av «Klåstadskipet», restene etter et norsk handelsskip fra vikingtida som ble funnet i Klåstadkilen i Tjølling i Larvik kommune. Skipet ble funnet i 1893 og gravd ut i 1970. Den nybygde replikaen ble sjøsatt i Tønsberg 6. september 2018.
Bygging og konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Bygginga av «Saga Farmann» foregikk på «Vikingodden» på Lindahlplan i Tønsberg. Entusiaster i Stiftelen Oseberg Vikingarv (OVA),[1] brukte tre år, fra 2015 til 2018, på å bygge en nøyaktig kopi av «det fjerde vikingskipet», en knarr datert til like før 1000. Båtbyggerne brukte redskap som i vikingtida. Navnet kommer fra Bjørn Farmann (død 927) som ifølge Snorres kongesagaer var en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre.
«Saga Farmann» er 60 fot lang (20,6 meter) som originalen,[1] har hånddrevet spill (vinsj) for å heise seilet og keiper til årene. Sommeren 2019 ble det i tillegg montert batteridrevet elmotor som drivkraft i motvind og smult farvann.[2][4] Elektrisiteten produseres av en generator som står på dekket. Under dekket ligger den elektriske drivlinjen til propellene under skroget. Den elektriske motoren kan styres fra fire stasjoner, to foran og to bak. Marsjfart er seks-sju knop.[3]
Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) sjøsatte i 2012 «Saga Oseberg», en liknende replika av «Osebergskipet». Både «Saga Farmann» og «Saga Oseberg» ligger fortøyd til brygga i Tønsberg fritt tilgjengelig for turister.
Tokt
[rediger | rediger kilde]Jomfruturen gikk fra Tønsberg 13. juli 2019, opp Telemarkskanalen til Kviteseid. Videre gikk ferden til trebåtfestivalen i Risør, der skipet ble kåra til «Årets båt».[trenger referanse]
Sommeren 2022 seilte Saga Farmann til Rikssamlingsjubileet i Haugesund og Stavanger.[5]
29. april 2023 startet et tokt til Miklagard (dagens Istanbul i Tyrkia) gjennom sentraleuropeiske elver og kanaler.[6] Fartøyet ble en innledende kort distanse eskortert av replikaen «Saga Oseberg». Første milepæl var Lübeck i Tyskland. Derfra forsatte ekspedisjonen på kanaler og opp Rhinen, videre på Main-Donau kanalen[7] og deretter omlag 2400 km på elven Donau[8] til Svartehavet. Skipet ankom Istanbul 5 august. Skipet ble en attraksjon og utstilt ved Rahmi M. Koc[9] museumet i tre måneder, for deretter og overvintre i byen. I 2024 forsatte ekspedisjonen til Roma. Mannskaper fra store deler av verden deltar på denne store ekspedisjonen. Skipet er ventet hjem til Norge i 2026.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Skipet ved brygga i Tønsberg havn i Vestfold.
-
Ror
-
Informasjonsplakat festa til vantene
-
-
-
Tønner og tidsriktig kiste sikra med tau ved masten
Se også
[rediger | rediger kilde]- «Saga Oseberg», en tilsvarende kopi av Osebergskipet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Informasjonsplakat på skipet
- ^ a b Tønsbergs Blad juni 2019: «Saga Farmann» får batteridrevne motorer: – Dette vil bli verdens mest moderne vikingskip
- ^ a b Tønsbergs Blad 12. juli 2019: Her seiler tidenes mest moderne vikingskip
- ^ Verdens mest moderne vikingskip kan lukeparkere
- ^ Seiler med vikingskip(!) forbi Hidra
- ^ Med vikingskip til Istanbul
- ^ Steels, Michel (17. oktober 1979). «Rivieren en kanalen te Gent.». Ghendtsche Tydinghen. 5. 8. ISSN 1783-9033. doi:10.21825/gt.v8i5.7400. Besøkt 26. august 2024.
- ^ «Donau». Wikipedia. 2. oktober 2023. Besøkt 26. august 2024.
- ^ «Rahmi M. Koç Museum». Wikipedia (på engelsk). 26. juli 2024. Besøkt 26. august 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Saga Farmann (ship, 2018) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons