Walker Evans
| Walker Evans | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1903[1][2][3][4] St. Louis[5][4][6] | ||
| Død | 10. apr. 1975[1][2][3][4] (71 år) New Haven[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, fotojournalist, journalist | ||
| Utdannet ved | Williams College[6] Phillips Academy Mercersburg Academy | ||
| Nasjonalitet | USA[7] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1940)[6] | ||
Walker Evans (født 3. november 1903 i St. Louis i Missouri, død 10. april 1975 i New Haven i Connecticut) var en amerikansk fotograf som arbeidet som fotograf for FSA (Farm Security Administration), og er kanskje best kjent for arbeidet med å dokumentere følgene av den store depresjonen på 1930-tallet.
Liv og virke
Bakgrunn
Walker Evans ble født inn i en velstående familie. Han tog studentereksamen fra Phillips Academy i Andover i Massachusetts. Han studerte litteratur i ett år på Williams College før han droppet studiene. Etter å have tilbrakt et år i Paris, vendte han tilbake til USA for å blande seg med avantgarden innenfor litteratur og billedkunst. John Cheever, Hart Crane og Lincoln Kirstein var blant hans venner.
Fotograf
Avskrekket av vanskelighetsgraden i å skulle skrive stor litteratur bestemte Evans seg for å ty til fotografiet i 1930. I 1933 dro han til Cuba for å fotografere til Carleton Beals dengang kommende bok, The Crime of Cuba. Han fotograferte oppstanden mot diktatoren Gerardo Machado. På Cuba møtte Evans i en kort periode Ernest Hemingway.
I 1935 tilbrakte Evans to måneder, på fast kontrakt, på en kampanje for The Resettlement Administration (RA) i Vest-Virginia og Pennsylvania. Fra og med oktober fortsatte han med fotografisk arbeid for RA og senere for The Farm Security Administration (FSA), primært i Sørstatene.
Sommeren 1936, mens Evans fortsatt arbeidet for FSA, ble han og dikteren James Agee sendt til Hale County i Alabama å at skrive en artikkel til Fortune magazine som senere valgte ikke å bruke historien. I 1941 ble Evans' bilder og James Agees tekst, som nøye beskrev deres opphold hos tre hvite dagleierfamilier i det sørlige Alabama, publisert som den skjellsettende bok Let Us Now Praise Famous Men. Den detaljerte beskrivelse av tre bondefamilier maler et sterkt bevegende bilde av landsens fattigdom på denne tid.
Kritikeren Janet Malcolm noterte i 1980 i sin bok Essays on the Aesthetics of Photography en likhet med Beals bok og fant en motsetning mellom en slags vred dissonans i Agees' prosa og den stille og kontrollerte skjønnhet i Evans' fotografier av de lutfattige dagleiere.
De tre familier med Bud Fields, Floyd Burroughs og Frank Tingle i spissen bodde i byen Akron i Hale County i Alabama. Eierne av den jord familiene arbeidet på, fortalte dem at Evans og Agee var «sovjetiske spioner», selv om Allie Mae Burroughs, Floyds kone under senere intervjuer husket å ha behandlet den informasjonen som vrøvl. Evans' bilder av familiene gjorde dem til ikoner for fattigdommen og elendigheten under depresjonen. Mange år senere fastholdt etterkommere av familiene at de var blitt portrettert i et falsk og uskjønt lys i Evans' fotografier. I september 2005 besøkte Fortune igjen stedet med etterkommere av de tre familier i bladets 75-års jubileumsnummer.[8]
Evans fortsatte med å arbeide for FSA til 1938. Det året åpnet utstillingen Walker Evans: American Photographs på Museum of Modern Art i New York City. Dette var den første soloutstilling for en fotograf på dette museet. Katalogen inneholdt et akkompagnerende essay av Lincoln Kirstein som Evans hadde lært å kjenne under sine første år i New York.
I 1938 tok Evans også sine første bilder i New Yorks unnergrunnsbane med et kamera han skjulte i frakken. Disse verker ble senere samlet i bokform i 1966 under tittelen Many Are Called. I 1938 og 1939 underviste og arbeidet Evans med Helen Levitt.
Evans var en pasjonert leser og forfatter, og i 1945 ble han skribent på Time Magazine. Kort tid etter ble han redaktør ved Fortune magazine og var der til 1965. Det året ble han ansatt som professor i fotografi på fakultetet for grafidk design på Yale School University of Art.
I 1971 oppsatte Museum of Modern Art atter en utstilling med Evans' verker med den enkle tittel Walker Evans.
Evans døde i New Haven i Connecticut i 1975. I 2000 ble han innlemmet i St. Louis Walk of Fame.
Litteratur
- Crump, James (2010). Walker Evans: Decade by Decade. Hatje Cantz. ISBN 978-3-7757-2491-3.
- Hambourg, Maria Morris (2000). Walker Evans. Princeton University Press / The Metropolitan Museum of Art. ISBN 0-691-11965-1.
- Leicht, Michael (2006). Wie Katie Tingle sich weigerte, ordentlich zu posieren und Walker Evans darüber nicht grollte. transcript Verlag, Bielefeld. ISBN 3-89942-436-0.
- Mellow, James (1999). Walker Evans. Basic Books. ISBN 978-0-465-09077-8.
- Rathbone, Belinda (2002). Walker Evans: A Biography. Thomas Allen & Son Ltd. ISBN 0-618-05672-6.
- Rosenheim, Jeff (2000). Alexis Scwarzenbach, red. Unclassified: A Walker Evans Anthology. Maria Morris Hambourg. Scalo / The Metropolitan Museum of Art. ISBN 3-908247-21-7.
- Storey, Isabelle (2007). Walker's Way: My Years With Walker Evans. PowerHouse Books. ISBN 978-1-57687-362-5.
- Worswick, Clark (2000). Walker Evans: The Lost Work. Arena Editions. ISBN 1-892041-29-4.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walker-Evans, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Walker Evans», Benezit-ID B2230483[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Walker Evans», RKD kunstner-ID 237778[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Artnet, Artnet artist ID walker-evans[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 104080[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID walker-evans[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1777, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fortune (Sept. 19, 2005)