Hopp til innhold

Smellere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Smellere
Nomenklatur
Elateridae
Leach, 1815
Populærnavn
smellere[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
UnderordenPolyphaga
OverfamilieElateroidea[2]
Økologi
Antall arter: ca. 16 000, 67 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i jorden eller død ved
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Smellere (Elateridae) er en artsrik familie av biller som kan kjennes på at de kan «smelle» hvis de havner på ryggen. En tapp på forbrystet passer inn i en grop på mellombrystet, og dersom tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell og billen kastes opp i luften, slik at den kan snu seg. Smellet kan også skremme eventuelle fiender. Larvene, såkalte kjølmark, er harde, glatte og ofte gul- eller rødaktige. Noen arter spiser planterøtter og kan være problematiske skadedyr, andre lever i død ved. En god del arter er knyttet til hule trær og er typiske gammelskogsinsekter, truet av moderne skogbruk. En del tropiske arter kan sende ut lys, noen ganger så kraftig at et par av disse billene i en flaske utgjør en godt brukbar leselampe.[trenger referanse]

Utseende

Smellere er små til store (2–70 mm) biller, vanligvis langstrakte og litt flate. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Ofte er antennene lengre og mer forgrenede hos hannene enn hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt. Sidekantene er som oftest tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, vanligvis omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper. Oversiden har ofte kontrasterende fargemønstere eller skjellkledte områder, kan også være metallfarget. Beina er forholdsvis korte og slanke, og kan foldes inntil kroppen, men ikke så tett som hos halvsmellere (Throscidae).

Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.

Levevis

Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten Ampedus, er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.

Møkksmeller (Agrypnus murinus) sett fra undersiden, man ser «smellemekanismen»

Skadedyr og nyttedyr

Noen arter av smellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter. Kornsmellere (slekten Agriotes) kan kjennes på sitt sterkt hvelvede brystskjold. Flere av disse artene kan gjøre skade på korn og andre avlinger. Vanligst i Norge er åkersmeller (Agriotes obscurus). Stripesmeller (Agriotes lineatus) kan også være brysom. På den andre siden kan de smellerlarvene som er rovdyr være nyttige ved å redusere bestandene av potensielle skadedyr.

Lysende arter

Noen tropiske smellere, særlig i slekten Pyrophorus, lyser i mørket. De er kjent som cucujos i spansktalende land. De sender ut lys fra to lysorganer ved bakhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og ett lysorgan ved bakkroppen. Dette lyset kan ha forskjellig farge, ofte «kaldt» lys fra brystskjoldet og rødaktig lys fra bakkroppen. Lyset fremkommer ved en meget energieffektiv prosess, se omtale under lysbiller (Lampyridae). Også larvene og til og med eggene er selvlysende. De levende billene brukes som selvlysende smykker, og noen biller i en flaske kan være en brukbar lampe.

Systematisk inndeling med fokus på norske arter

Elateridae i baltisk rav
Møkksmeller Agrypnus murinus
øyesmeller Denticollis linearis
Ampedus cinnabarinus
Cardiophorus gramineus

Underfamiliene Cebrioninae og Aplastinae ble tidligere regnet som egne familier (Cebrionidae og del av Plastoceridae), og underfamilien Lissominae har dels blitt regnet som en egen familie (Lissomidae), dels til familien halvsmellere (Throscidae).

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 24. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020. 

Kilder

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om smellere, side 282–287.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Smellere&oldid=23636119»