Mehmet III
| Mehmet III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mai 1566 Manisa | ||
| Død | 22. des. 1603[1][2] (37 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Handan Sultan Halime Sultan | ||
| Far | Murad III | ||
| Mor | Safiye | ||
| Søsken | Ayshe Sultan Fahriye Sultan Fatma Sultan Hümaşah Sultan Mihrimah Sultan | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Tomb of Mehmed III | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mehmet III, født 26. mai 1566 i Manisapalasset i Manisa i Det osmanske rike, død 22. desember 1603 i Topkapı-palasset i Istanbul, var sultan i Det osmanske rike fra 1595 til sin død.
Liv og virke
Tronbestigelse
Mehmed III var sønn av sultan Murad III som døde i 1595 og hans albanske kone Safiye Sultan. For å forhindre fremtidig strid om arveretten og tronen lot han sine nitten yngre søsken og halvsøsken drepe da han kom til makten. De fleste var fortsatt mindreårige.[3] Han tok også livet av en av farens elskerinner som var gravid.
Denne praksis ble ikke fulgt av hans etterfølgere på tronen. I stedet for å myrde søsken som kunne tenkes å ville gripe makten ble de senere holdt i streng husarrest resten av livet.[4] På denne måten ble Ahmed Is potensielle tronfølgere holdt i et «prinsefengsel» i Seraglio (seraljet), og senere ble de forvist til de såkalte Prinseøyene (Demonesøyene, tyrkisk Adalar), en øygruppe i Marmarahavet som fikk navn etter denne funksjonen.
Regentskap
Mehmed III levde et rolig og avslappet liv, og overlot regjeringsforretningene til andre, sannsynligvis sin mor Safiye eller vekslende storvesirer som var administrasjonens ledere («statsminister») i riket.
I hans regjeringstid pågikk «den lange tyrkerkrig» fra 1593 til 1606, der Mehmed som første sultan siden Suleiman Is tid personlig overtok den militære kommandoen. I 1596 erobret den osmanske hær det nordungarske Eger og beseiret habsburgerne i slaget ved Mezőkeresztes nær ved Mezőkeresztes (nå i komitat Borsod-Abaúj-Zemplén i Ungarn), hvor Mehmed i det pågående slaget måtte overtales til ikke å rømme fra slagfeltet.[5]
Referanser
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041733[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Mehmed III, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Mehmet III. Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Auf: tuerkenbeute.de ; zuletzt abgerufen am 24. März 2017.
- ^ Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Ahmet I. Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Auf: tuerkenbeute.de ; zuletzt abgerufen am 24. März 2017.
- ^ İbrahim Peçevî, Bekir Sıtkı Baykal: Peçevi tarihi. Band II (= Kültür Bakanlığı yayınları, Band 467). Kültür Bakanlığı, Ankara 1999, ISBN 975-17-1109-6; sowie die frühere Ausgabe von İbrahim Peçevî, Murat Uraz: Pecevi Tarihi. Band II. Türk Neṣriyat Yurdu, Istanbul 1968-69.
Litteratur
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Perthes, Gotha 1908–1913; Nachdruck: Frankfurtam Main 1990.
- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Mehmed III.. In: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 3. München 1979, S. 140 f.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Band I. Paris/ Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
| Forgjenger Murat III |
 Osmansk sultan 1595–1603 |
Etterfølger Ahmed I |