Louise Schroeder
| Louise Schroeder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Louise Dorothea Sophie Schroeder 2. apr. 1887[1][2][3][4]  Altona[3] | ||
| Død | 4. juni 1957[1][2][3][4] (70 år) Berlin[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1910–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Hamburg | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Berlin (1957)[3] Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1952) | ||
Louise Schroeder (født 2. april 1887 i Hamburg-Altona, død 4. juni 1957 i Vest-Berlin) var en tysk politiker (SPD). Hun var medlem av nasjonalforsamlingen i Weimar og deretter av Riksdagen helt til nasjonalsosialistenes overtakelse. Schroeder var borgermester i Berlin i 1946–1947 og fungerende overborgermester samme sted 1947–1948. Hun var borgermester i Vest-Berlin fra 1949 til 1951.[5][6] Hun var de første kvinnelige æresborger av Berlin.
Liv og virke
Louise Schroeder ble født i en arbeiderfamilie i Altona i Hamburg og var yngst av fire søsken. Hun arbeidet som sekretær og gikk i 1910 med i SPD, der hun engasjerte seg i sosialpolitikk og for likestilling. Hun var en av de yngste deltagerne ved nasjonalforsamlingen i Weimar som vedtok den nye forfatningen, og var deretter riksdagsmedlem frem til nazistenes maktovertakelse i 1933. Hun virket også ved Deutsche Hochschule für Politik i Berlin.
Nazistene gav henne yrkesforbud, og hun flyttet til hjembyen Hamburg, hvor hun gjentatte ganger ble kalt inn til forhør. Et forsøk på å tjene til livets opphold ved å drive et bakeri fungerte ikke; hun nektet å gjøre hitlerhilsen og ble utsatt for boikott. Venner ordnet med at hun fikk kontorarbeide i Berlin. Hun fant også arbeide i et bygningsfirma, som hun arbeidet for i Danmark, og hvor hun befant seg da andre verdenskrig ble avsluttet.[6]
Etter slutten av annen verdenskrig kom Schroeder tilbake til Berlin og var medlem av Berlins parlament og fra 1949 medlem av Tysklands forbundsdag og også i Europarådet.
I 1947 ble hun midlertidig overborgermester i Berlin. Louise Schroeder fungerte på vegne av Ernst Reuter, ettersom valget av Reuter til overborgermester ikke ble anerkjent av Sovjetunionen. På grunn av Schroeders sykdom fungerte Ferdinand Friedensburg for Schroeder i tre og en halv måned. 30. november 1948 innsatte Sovjetunionen en egen overborgermester for Øst-Berlin. Dermed ble byen i realiteten delt. Berlins deling gjorde at Schroeders politiske karrière fortsatte i Vestberlin der hun ble borgermester. Hun gikk av som borgermester i Vest-Berlin i 1951, i samband med at Vestberlins senat ble dannet med Reuter som regjerende borgermester.
Louise Schroeder ble den første kvinne som ble tildelt tittelen æresborger i Berlin.[6]
-
Fra venstre Toni Pfülf, Schroeder og Christine Teusch i1925. -
Ritterstürzkonferansen i 1948: fra venstre Hanns Haberer, Schroeder, Hermann Lüdemann og Josef Müller.
Referanser
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schroeder-louise[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 24694, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 244[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002082, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «SPD-Berlin - portal - Schroeder, Louise». web.archive.org. 21. mars 2006. Arkivert fra originalen 21. mars 2006. Besøkt 21. mars 2019.
- ^ a b c «Louise Schroeder». web.archive.org. berlin.de. 24. april 2013. Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 21. mars 2019.
Eksterne lenker
- (en) Louise Schroeder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Louise Schroeder på Discogs
- (en) Louise Schroeder hos Europarådets parlamentarikerforsamling