Guanches

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Los Guanches er det spanske navnet på den eldste kjente befolkningsgruppa på de større Kanariøyene, innvandret en gang mellom 1 000 og 100 år f. Kr. Ordet guanche stammer fra guanchinet som ordrett betyr «menneske fra Tenerife» (fra guan = menneske og Chinet = Tenerife). I dag regnes guanchefolket som utdødd, eller muligens rett og slett assimilert med europeiske innvandrere som for alvor begynte å befolke øyene på 1500-tallet. Deres opprinnelige kultur er utdødd, men deres plystrespråk Silbo har overlevd i dalene på La Gomera.

Historie

Alonso Fernández de Lugo viser kongFerdinand og dronning Isabella guanchekongen som han har tatt til fange (Tenerife).

Den romerske forfatteren og hærføreren, Plinius den eldre refererer til Juba II, konge av Mauretania, som hevder at en mauritansk ekspedisjon år 50 f.Kr. fant ruiner av store bygninger, men en heller sparsom befolkning, noe som kan tyde på at det muligens har vært en sivilisasjon på øyene før guanchefolket kom.^[1] Senere beretninger tyder på at det var en viss trafikk fra middelhavslandene, blant annet er det funnet håndverksgjenstander fra Mallorca og de andre baleariske øyene.

Det eksisterer en rekke myter om "Los Guanches", men få etterrettelige kunnskaper. Ingen vet riktig hvor de kom fra, og lite er kjent om dem, ut over det paradoksale faktum at disse øyboerne ikke hadde kunnskaper om å lage havgående fartøyer. Dette har satt grå hår i hodet på mange arkeologer, og det er sikkert også en av grunnene til at dette folket var lite kjent i landene omkring før Kanariøyene på 1400- og 1500-tallet mer og mer ble brukt som mellomstasjon for europeiske slavehandlere.

Den spanske erobringen startet i 1402 med ekspedisjonene ledet av Jean de Béthencourt og Gadifer de la Salle til Lanzarote. Alle Kanariøyene falt etter tur. Tenerife var den siste som holdt stand, men også denne måtte overgi seg i 1496. De fleste guanches møtte samme skjebne som indianerne i Sør-Amerika, døde i kontakt med de spanske erobrerne, enten i direkte kamp eller som følge av infeksjonssykdommer, som de hadde liten immunitet overfor.

Språk, kultur og religion

På bakgrunn av de få ord, stedsnavn og familienavn som fins blir språket guanche gjerne klassifisert som et berbisk språk."^[2]

De viktigste gudene til Guanches på Tenerife

Achamán: gudenes far og skaper.

Chaxiraxi: "Solens mor".

Chijoraji/Chijoragi: Chaxiraxis sønn.

Magec: Solguden

Achuguayo: Måneguden.

Achuhucanac: Regnguden.

Guayota: "Den onde gud",motstykket til Achamán.

Kanariske navn med guanche-røtter

Tenerife: Achinet|Achinech, Achineche/Asensen.
La Gomera: Gomera/Gomahara.
La Palma: Benahoare.
El Hierro: Eseró/Heró.
Gran Canaria: Tamaran.
Lanzarote: Titerogakaet/Titeroigatra.
Fuerteventura: Maxorata/Erbania/Erbani.

Referanser

^ Plinius, "Natural History" Bk 6 ch 37
^ Bynon J., "The contribution of linguistics to history in the field of Berber studies." In: Dalby D, (editor) Language and history in Africa New York: Africana Publishing Corporation, 1970, p 64–77.

Kilder

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Alfred W. Crosby, Ecological Imperialism: The Biological Expansion of Europe, 900-1900, 1993
John Mercer, The Canary Islanders: Their History, Conquest & Survival, 1980
Roman Trade With the Canary Islands, Archaeology 50.3 (1997)
The Voyages of Christopher Columbus
E. G. Bourne, ed., The Northmen, Columbus and Cabot (New York, 1906). Arkivert 24. mars 2010 hos Wayback Machine.

[1] Plinius, "Natural History" Bk 6 ch 37

[Bynon_J._1970,_p_64-77-2] Bynon J., "The contribution of linguistics to history in the field of Berber studies." In: Dalby D, (editor) Language and history in Africa New York: Africana Publishing Corporation, 1970, p 64–77.

[1]

[2]