Fræna
Fræna Tidligere norsk kommune | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Norge | ||||
Fylke | Møre og Romsdal | ||||
Innbyggernavn | Frening | ||||
Grunnlagt | 1837 | ||||
Avviklet | 2020 | ||||
Adm. senter | Elnesvågen | ||||
Areal | 369,74 km²[1] | ||||
Befolkning | 9 717[2] (2016) | ||||
Bef.tetthet | 26,28 innb./km² | ||||
Antall husholdninger | 4 148 | ||||
Høyeste topp | Kvannfjellet (981,4 moh.)[3] | ||||
Fræna 62°54′28″N 7°06′30″Ø | |||||
Fræna var en kommune på Romsdalshalvøya, nord for Molde i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Eide 1. januar 2020 til Hustadvika kommune. Den lå ut mot Atlanterhavet og Hustadvika i vest og grenset til kommunene Eide og Gjemnes i øst, Molde i sør og Aukra i sørvest. Kommunen var et resultat av sammenslåing i 1964 av herredene Bud, Fræna og Hustad[4], og er Møre og Romsdals største jordbrukskommune. Største tettsted er kommunesenteret Elnesvågen som er nest største tettsted i Romsdal etter byen Molde og foran Åndalsnes.
Navn
Kommunenavnet var opprinnelig Vaagø (Vågøy) og ble endret til Frænen i 1860[5] og Fræna i 1918. Stedet er navngitt etter Frænfjorden (gammelnorsk Fræni). Meningen er ukjent, men kan stamme fra frænn (lys, skinnende).
I 1589 het sognet Vågøy og lå under Aukra prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 22. september 1859 ble sognet skilt ut som Fræna prestegjeld.[6] I 1880 ble gjeldet så delt i Ytre og Indre Fræna.[7]
Etter kommunesammenslåingen med Eide kommune blir navnet på den nye kommunen Hustadvika kommune. Oppkalt etter havstykket utenfor Fræna kommune som er regnet som et av de farligste områdene langs norskekysten.
Geografi og natur
Hustadvika er en av de mest værharde strekningene av vestlandskysten. Fræna er en kyst- og fjordkommune der de indre delene har en rekke fjell mellom 600 og 1000 meters høyde. Blant de mest kjente fjell er Jendemsfjellet (633 moh.) med sin karakteristiske spiss sett fra Elnesvågen, Talstadhesten, Heiane, Kvannfjellet, Tusten, Skoften m.fl. Tvers gjennom kommunen går Frænfjorden som ender innerst i Malmefjorden.
Nær grensa til Eide kommune ligger de berømte kalksteinsgrottene Trollkirka som er blant Frænas mest populære turistattraksjoner.
På fugleberget på Ergan i Bud hekker tusenvis krykkjer som ankommer hver februar og forlater Fræna til fordel for Sør-Atlanteren i midten av august.
Næringsliv og offentlig administrasjon
Kommunen har sine største hjørnesteinsbedrifter som produserer for eksport: Hustadmarmor produserer marmor til bygningsindustrien og slurry til papirindustrien. Dumper-produsenten Moxy ble grunnlagt av gründeren Birger Hatlebakk. Fræna kommune er Møre og Romsdals største landbrukskommune med stor kjøtt- og melkeproduksjon. Tine meierier har produksjonssted for blant annet Jarlsbergosten. I havna Harøysund ved Bud er også fiskerinæringen en viktig næring.
Særlig Atlanterhavsveien, Bud og Trollkirka er attraksjoner for turistnæringen i kommunen. Sportsdykking og sportsfiske på Hustad tiltrekker seg turisme.
Den syv km lange kyststien som omkranser Bud passerer havneområdet og svabergene i Bud, samt den til tider værharde Hustadvika som starter i Bud. Deretter går kyststien i skoglandskapet under Gulberget. Ergan kystfort] ligger også i Bud. I tillegg er det i dag et eget kystmiljøsenter på Ergan.
Omkring en firedel av arbeidstakerne bosatt i Fræna pendler til Molde[trenger referanse].
Etter andre verdenskrig ble Hustad leir grunnlagt for landssvikere. Fra 1950 til 2004 var den arbeidsleir for personer som sivilt vernepliktige, dvs militærnektere fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I 2004 ble leiren gjort om til ordinært fengsel.
Tettsteder i Fræna kommune
Per 1. januar 2009 finnes følgende tettsteder i Fræna kommune:
- Elnesvågen 2222 innb., 2,08 km²
- Bud 744 innb., 0,75 km²
- Tornes 478 innb., 0,49 km²
- Malme 411 innb., 0,39 km²
- Sylte 314 innb., 0,30 km²
- Farstad 241 innb.,
- Trondshaugen, 246 innb.
- Nerland 242 innb., 0,35 km²
Vest for Bud på en rekke småøyer ligger fiskeværet Bjørnsund som i 1971 ble fraflyttet etter et kommunestyrevedtak i 1968. Etter krigen hadde Bjørnsund 600 innbyggere, men i dag benyttes fiskeværet som hytteområde og leirskole[trenger referanse].
Skoler i Fræna
- Barneskoler: Haukås skole,[8] Tornes skule,[9] Malme skule,[10] Sylte skule,[11] Aureosen og Jendem skular.[12]
- Barne- og ungdomsskoler: Hustad skole, Bud skule.
- Ungdomsskole: Fræna ungdomsskole[13]
- Videregående skole: Fræna videregående skole[14].
Kirker i Fræna
Bud kirke (1717), Hustad kirke (1874), Myrbostad kirke (1880), Vågøy kirke (1904).
Politikk
Kommunestyrevalget 2015
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Senterpartiet | 32,8 | +9,4 | 1 330 | 11 | +4 | 5 | |
Arbeiderpartiet | 20,1 | +2,2 | 813 | 6 | 3 | ||
Høyre | 19,7 | -5,3 | 797 | 6 | -2 | 3 | |
Kristelig Folkeparti | 9,3 | –1,5 | 378 | 3 | 2 | ||
Fremskrittspartiet | 9,3 | -8,3 | 375 | 3 | -2 | ||
Venstre | 4,4 | -0,9 | 180 | 1 | -1 | 1 | |
Sosialistisk Venstreparti | 3,1 | +3,1 | 124 | 1 | +1 | 1 | |
De Kristne | 1,3 | +1,3 | 54 | ||||
Valgdeltakelse/Total | 54,9 % | 4 075 | 31 | 15 | |||
Ordfører: Tove Henøen (Sp) | Varaordfører: Jan Arve Dyrnes (Ap) | ||||||
Merknader: Kilde: Regjeringen.no - valget 2015 og Fræna kommune |
Kjente fræninger
- Anders Sandvig, (1862–1950), grunnlegger av De Sandvigske Samlinger/Maihaugen
- Anton Aure, (1884–1924), boksamler og bibliograf
- Astrid Blesvik (1920-2003), forretningskvinne, gründer og designer
- Birger Hatlebakk (1912–1997) forretningsmann, industri-gründer og politiker, startet Glamox og Moxy.
- Ragnhild Magerøy (1920-2010), forfatter
- Hallstein Rasmussen (1925-2016), generalsekretær i Norges Fiskarlag 1958-1968, fiskeridirektør 1978-1988
- Jan Edmund Nyheim, (1933–), ambassadør
- Rolf Groven, (1943–), billedkunstner.
- Edvard Hoem, (1949–), forfatter, dramaturg, teatersjef.
- Trond Strande, (1970–), fotballspiller (Molde Fotballklubb).
- Jim Svenøy, (1972–), friidrettsutøver.
- Jøran Kallmyr, (1978–), norsk politiker (FrP), justisminister 2019-2020
- Ola Kvernberg, (1981–), fiolinist og jazz-musiker.
- Lars Petter Sveen, (1981–), forfatter av "Køyre frå Fræna", 2008
Referanser
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 3. desember 2015. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 9. mars 2016.
- ^ «Forskrift om sammenslåing av Bud, Hustad og Fræna kommuner, Møre og Romsdal». Lovdata. Besøkt 14. februar 2017.
- ^ Aas, Harald. «Vågøy kyrkje». Fræna kirkelige fellesråd, Den norske kyrkja. Arkivert fra originalen 27. september 2013. Besøkt 23. november 2012.
- ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 599.
- ^ «Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal». Arkivverket. 20. februar 2003. Besøkt 7. mars 2011.
- ^ Haukås skole Arkivert 1. august 2015 hos Wayback Machine.
- ^ «Tornes skule». www.tornesskule.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 25. april 2017. Besøkt 5. april 2017.
- ^ «Malme skule». Arkivert fra originalen 1. februar 2015. Besøkt 16. april 2015.
- ^ «Sylte skule». Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 16. april 2015.
- ^ «Aurosen skule». Arkivert fra originalen 4. september 2018. Besøkt 4. september 2018.
- ^ «Fræna ungdomsskole». Arkivert fra originalen 10. mai 2018. Besøkt 9. mai 2018.
- ^ «Fræna videregående skole». Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
Litteratur
- Ove Orvik Frænsk ordbok, dialektuttrykk fra frænamålet, 1989
- Gamalt frå Fræna lokalhistorisk årbok utgitt siden 1956
- Jubileumsskrift Fræna kommune 150 år 1837-1987 utgitt av Fræna kommune 1987
- Bygdebok for Fræna - Gard og slekt, bind 1 - 4
Eksterne lenker
- Fræna kommune
- Fræna - Allkunne, levande leksikon
- Fræna - Store norske leksikon
- flickr bilder merket "Fræna"
- www.frena.net
- www.gammaltff.no Nettstedet for den årlige bokutgivelsen Gammalt frå Fræna
- Fjelltopper i kommune