Avhengighet
Avhengighet er i medisinsk forstand et syndrom. Det beskriver en tilstand som er preget av visse fysiologiske, kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som hen tidligere syntes hadde stor verdi.[1]
I ICD-10 skal diagnosen avhengighetssyndrom bare stilles dersom minst tre av følgende kriterier er oppfylt:
- Sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen.
- Problemer med å kontrollere inntaket av substansen når det gjelder både å starte inntaket, å avslutte inntaket eller å begrense mengden som inntas.
- Fysiologisk abstinens-tilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinensyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer.
- Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere.
- Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser. Økende tid brukt på å skaffe seg substansen, på å bruke den, eller på å komme seg i form etter bruken av den.
- Adferden og bruken fortsettes selv om det tilkommer åpenbare tegn på skadelige konsekvenser.
Avhengighetsbehandling
Moderne forskning på avhengighetsbehandling har gitt oss innsikt i hva som virkelig bidrar til positiv endring hos mennesker som sliter med avhengighet. Arv spiller en stor rolle i utviklingen av avhengighet. Studier antyder at rundt halvparten av risikoen for å utvikle avhengighet er genetisk betinget.[2] Dette betyr ikke at alle med genetisk sårbarhet blir avhengige, men det øker forståelsen for at avhengighet er en kompleks blanding av genetikk og miljø. Det er visse faktorer som er helt avgjørende for suksess i behandlingen. Empati og tilstedeværelse spiller en sentral rolle, men det kreves også tålmodighet og forståelse for at endring er en gradvis prosess som tar tid. Involvering av personer som har vært i samme situasjon, øker effekten av behandlingen.[3]
Forskning publisert av professor Doug Sellmann, oversatt av Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning), presenterer følgende ti innsikter fra de siste 40 årene med studier på avhengighet.[4]
- Avhengighet skaper tvangsmessig atferd
- Den tvangsmessige bruken er utenfor bevisst kontroll
- Avhengighet er 50 prosent arvelig og forståelsen av kompleksiteten øker
- Avhengighet har høy komorbilitet med andre psykiske lidelser
- Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse
- Flere forskjellige psykoterapier gir like gode resultater
- "Kom tilbake når du er motivert" - ikke lenger en akseptabel respons
- Desto mer individualisert og omfattende behandlingen er - jo bedre blir resultatet
- Skjellsettende opplevelser kommer ikke på kommando
- Endring tar tid
Referanser
- ^ «Hvor lang tid tar behandlingen?». Recovery.org.
- ^ «10 ting forskning har lært oss om rus og avhengighet». napha.no (på norsk). Besøkt 13. november 2024.
- ^ «Behandling | Vendepunktet» (på engelsk). 27. februar 2024. Besøkt 13. november 2024.
- ^ Durrant, Russil; Adamson, Simon; Todd, Fraser; Sellman, Doug (2009–2011). «Drug use and addiction: evolutionary perspective». Australian and New Zealand Journal of Psychiatry. 11. 43: 1049–1056. ISSN 0004-8674. doi:10.1080/00048670903270449. Besøkt 13. november 2024.
Eksterne lenker
- Ung.no om avhengighet Arkivert 10. mars 2007 hos Wayback Machine.
- Avhengighet og mentale lidelser
- Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri Arkivert 18. september 2007 hos Wayback Machine.
- Helsebibliotekets sider om rus og avhengighet
- Hva er avhengighet? Oversiktsartikkel fra SIRUS om forskning på avhengighet