Stikkrenne
Ei stikkrenne er en liten kulvert, en undergang som leder vann gjennom veier og jernbanefyllinger. Stikkrenner lages i dag gjerne av rør i betong, metall eller plast. Tidligere var det mer vanlig at stikkrenner ble murt eller støpt.
Stikkrenner og kulverter kan også regnes som små bruer eller vanntunneler.
Økende trafikk og tyngre kjøretøyer gjør at gamle stikkrenner kan synke sammen og skape ujevnheter i veibanen, og stikkrennene må da skiftes ut. Stikkrenner kan også bidra til telehiv, ved at vann som fryser i veilegemet får veien til å heve seg, mens vannet som renner gjennom stikkrennene gir lokal tining og hidrer at vann i overdekningen over stikkrennene fryser. Dermed virker stikkrennene som dumper i veien. Dette kan forhindres ved at stikkrennene blir frostsikret.
Manglende eller dårlige stikkrenner, eller stikkrenner med for liten vannføringskapasitet, kan føre til at vann flommer over veier eller jernbanefyllinger, og kan i sin tur føre til skader på vei- eller banelegemene. Også is, søppel eller stein og grus som blokkerer stikkrennene kan føre til at vann flommer over. Det er også viktig at stikkrenner lages med riktig høyde og helling, slik at vannet ikke samler seg i en dam uten å renne gjennom stikkrenna.
Stikkrenner med for liten kapasitet byttes gjerne ut med litt større bruer.
I det norske dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som bruer.[1] I dagligtale skilles det imidlertid ikke skarpt mellom de ulike begrepene.
Stikkrenner og kulverter kan være til hinder for fisk, amfibier og andre organismer som lever i eller ved vannet.
Referanse
Ekstern lenke
- Teknisk Ukeblad: Slurv med stikkrenner (nr. 39/2002, 31. oktober 2002, s. 6)