Utrecht-psalteret

Utrecht-psalteret er en berømt karolingisk håndskrift og et illuminert manuskript, et hovedverk innen karolingisk middelalderkunst, og antagelig det mest verdifulle manuskript i Nederland hvor det blir oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Utrecht (MS Bibl. Rhenotraiectinae I Nr 32.). Det har 166 livlige illustrasjoner gjort med penn, en for hver salme og andre tekster i manuskriptet. Bindet består av 108 pergamentpapir som måler ca 330 mm x 250 mm.

Hvor gammelt manuskriptet er noe uklart. Det ble gjenoppdaget på 1800-tallet og ble da antatt å være fra 500-tallet hovedsakelige på grunn av bruken av arkaiske konvensjoner i teksten. Det er skrevet i grove, rustikke bokstaver som på 800-tallet var blitt umoderne i karolingiske manuskripter. Det er nå antatt å være ikke eldre enn fra 800-tallet, antagelig gjort i nærheten av Reims i Frankrike da dens stil minner en del om Ebo-evangeliet. Det er mulig at det er gjort med støtte fra Ebo, erkebiskop av Reims, og av den grunn er det vanligvis datert til mellom 816 og 835, skjønt noen forskere vil forskyve datoen til rundt 850, særlig med henvisning til salmeillustrasjonene.

Manuskriptet tilbrakte en tid på slutten av 800-tallet i området ved Metz, kanskje ved hoffet til Karl II av Det tysk-romerske rike. En gang rundt år 1000 nådde manuskriptet fram til Canterburykatedralen i England og ikke lenge etter ble det gjort en kopi av det. Kopien, Harley-psalteret er i dag ved British Library (MS Harley 603). Utrecht-psalteriet ble kopiert i sin helhet tre ganger i løpet av middelalderen, den andre kopien er Eadwine-psalteret (Cambridge, Trinity College Library, MS R.17.1) som ble gjort i tiden 1155-1160. Den siste kopien ble gjort i farger med bladgull og er kjent som Anglo-katalanske-psalteret (MS Lat. 8846 i Bibliothèque nationale de France), gjort i 1180-1190.

I den tiden som manuskriptet tilbrakte i England, fra rundt 1000 til 1640, hadde det gjennomgående innflytelse på angelsaksiske kunst og ga opphav til hva som er karakterisert Utrecht-stilen.

Etter Oppløsningen av Englands klostre kom Utrecht-psalteriet i besittelse hos Robert Bruce Cotton, en kjent oldtidsgransker, som på et tidspunkt fikk det innbundet på nytt med sitt våpenskjold på omslaget. Cotton lånte manuskriptet den store samleren Thomas Howard, 21. jarl av Arundel, som tok det med seg da han dro i eksil i løpet av den engelske borgerkrigen. Det ble tatt med til Nederland en gang rundt 1642 og ved Howards død ble det solgt av hans enke og sønn. Det nådde Universitetet i Utrecht i 1716 og ved et tidspunkt plassert i universitets bibliotek hvor det gikk i glemselen inntil det ble gjenoppdaget i 1858.

Litteratur

Benson, Gertrude R. & Tselos, Dimitri (Mars 1931): «New light on the origin of the Utrecht Psalter». The Art Bulletin (The Art Bulletin, Vol. 13, No. 1) 13 (1): 13–79.
Berenson, Ruth (Vinteren 1966-1967): «The Exhibition of Carolingian art at Aachen». Art Journal (Art Journal, Vol. 26, No. 2) 26 (2): 160–165. doi:10.2307/775040.
Birch, Walter de Gray (1876): The history, art and palaeography of the manuscript styled the Utrecht psalter. Samuel Bagster.
Calkins, Robert G. (1983): Illuminated books of the middle ages. Cornell University Press. ISBN 0-8014-9377-3.
Chazelle, Celia (Oktober 1997): «Archbishops Ebo and Hincmar of Reims and the Utrecht Psalter». Speculum (Speculum, Vol. 72, No. 4) 72 (4): 1055–1077. doi:10.2307/2865958.

Eksterne lenker

Digital facsimile at Utrecht University (Internet Explorer only)

(en) Utrecht Psalter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons