Hopp til innhold

Havmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 18. sep. 2008 kl. 19:59 av StigBot (diskusjon | bidrag) (Retter opp <br>-tag'er)
Havmus
Nomenklatur
Chimaera monstrosa
Linneaus, 1758
Populærnavn
havmus, havkatt
hågylling, levremus
gullhå, spelstrenghyse
Hører til
havmusfamilien,
helhodefisker,
bruskfisker
Økologi
Habitat: hav ned til 1000 meter
Utbredelse: Øst i Atlanteren fra Vest-Afrika til Island og Nord-Norge

Havmus (Chimaera monstrosa) er en fisk i havmusfamilien. Den kalles også "gullhå", "hågylling", og "levremus".

Beskrivelse

Havmusen kan bli opptil 1,5 m lang og veie 2,5 kg. Hunnfisken blir størst. Havmusen har et stort hode og en kropp som gradvis smalner bakover til den lange og tynne halen. Fargen er brun med hvite marmoreringer og hvit buk. Øynene er store med grønn linse. Sidelinjen har forgreninger på hodet. Havmusen har en tydelig pigg i første ryggfinne som er forbundet med en giftkjertel. Brystfinnene er store og kan ligne på vinger.

Ventralt neseparti hos havmus. 1:Elektrosensorisk sanseorgan. 2:Pektoralfinne. 3:Havmusens karakteristiske tenner. 4:Nostril.

Adferd

Havmusen lever på bløtbunn fra 50 m til 1000 m. Den kan enkelte steder observeres grunnere. Den lever av forskjellige bunndyr og småfisk. Havmusen har indre befruktning og gyter i april-juni. Eggkapslene er 17 cm lange og 3 cm brede. Når ungene fødes er de omtrent 11 cm lange og ser ut akkurat som de voksne individene.

Utbredelse

Havmusen finnes i Øst-Atlanteren fra Vest-Afrika og nordover til Island og Nord-Norge. I de vestlige delene av Middelhavet og Skagerak. I Norge finnes havmusen langs hele kysten. En art som finnes utenfor Sør-Afrika er muligens også havmus.

Økonomisk betydning

Det foregår ikke noe kommersielt fiske etter Havmus. Tidligere er olje fra leveren blitt brukt som smøremiddel og som medisin mot betennelser og stikkskader.


Mal:Commons2