Nabateere

Nabateerne var i oldtiden et nordarabisk folk som dannet et kongerike i området øst for Palestina. Dette riket ble dannet på 300-tallet f.kr. og hadde byen Petra som hovedstad.

Man tror at nabateerne tilhørte en arabisk stamme som hadde innvandret sørfra i århundrene f.kr. Landområdet deres kom til å omfatte steder som tidligere hadde tilhørt edomittene. Nabateerne drev karavanehandel mellom middelhavslandene og Saba i Sør-Arabia. De var dyktige handelsfolk og handlet med myrra, krydder, silke fra India, elfenben fra Afrika og med dyr. Deres rike ble etterhvert ganske betydningsfullt og kom til å omfatte deler av Libanon og Syria, men med tiden kom det under innflytelse av Romerriket.

Nabateerne bygde flere byer i Negev. De gjorde seg også bemerket for sine vanningsanlegg og kanaler som ledet vann til store cisterner. De fremstilte mye kunst, som viser påvirkning fra grekerne.

Aretas I var en nabateisk konge som levde samtidig med Aleksander den store. Flere av de etterfølgende kongene gjorde seg bemerket. Senere kom kongene til å være forpliktet overfor romerne. Kong Aretas IV hadde en datter som var gift med Herodes Antipas. Da Herodes Antipas skilte seg fra henne, førte det til krig.

Flere tusen nabateiske innskrifter er blitt funnet, ikke bare i deres eget område, men også på Sinaihalvøya, i Egypt, Hellas og Italia. De hadde et eget skriftspråk som med tiden utviklet seg til det arabiske alfabetet.

Ruinene av Petra med flere bygninger uthugd i fjellet er i dag en stor turistattraksjon.