Muskelsystem

Muskelsystemet

Muskelsystemet består av muskler og sener som fester skjelettmusklene til kroppen.

I kroppen vår har vi ca. 650 muskler, det er: - De tverrstripete, som er knyttet til skjelettet - De glatte, som utfører alle bevegelser i innvollene våre - Den spesielle tverrstripede muskulaturen som vi bare finner hjertet, hjertemuskulaturen.

Den viktige funksjonen til muskelen er å skape trekkraft, trekkraft er et objekt som er avgjørende at kroppen kan din kan bevege seg, eksempel armer, ben, eller fingrer. Det er musklene som sørger for at blodet kan føre igjennom årene og maten vi spiser kan bli ført igjennom tarmsystemet. Det er også musklene som gjør at luft blir pumpet inn og ut av lungene, og at maten vi spiser blir ført ned og gjennom tarmsystemet. Muskler består av muskelfibre. Muskelfibrene er veldig store celler, disse kan variere mye i størrelse, noen kan være 2 mm i mellomørets små muskler, til ca. 40 cm i skreddermuskelen, kroppens lengste muskel. Muskelfibrene kan forkorte seg, slik at muskelen blir kortere og utøver et drag i endepunktene sine, noe man kaller for kontraksjon. Kontraksjon betyr en sammentrekning.

Mesteparten av lemmenes muskler er spoleformet, det er denne typen muskel der betegnelsen muskel kommer fra, som på latinsk er musculus, og som faktisk betyr liten mus! Muskler som dette har et hode; caput musculi, en buk; venter musculi og en hale, cauda musculi. Hodet sitter festet til utspringet til muskelen, origo, mens halen er festet til den knokkelen som skal beveges, dette punktet kaller vi insertio, eller muskelfeste. Altså må vi ha et muskelutspring på den ene siden og et muskelfeste på den andre siden, for at vi kan skape trekkraften som må være til stede hvis leddet skal kunne bevege seg. Et eksempel er fingerbøyeren, den har et hode (utspring) på underarmen som skal være mest i ro, og dette festet (halen) som sitter på fingerbeinet, det er den knokkelen som skal bevege seg. Alle mennesker er født med nøyaktig like mange muskler, med like mange fibre. Når en muskelcelle først er blitt dannet kan den ikke dele seg eller bli erstattet på et senere tidspunkt. Allikevel er noen mennesker sterkere enn andre. Grunnen til dette er at musklene har blitt sterkere gjennom trening, man har stimulert de cellene som allerede eksisterer til å bli større.

Tverrstripet muskulatur

Skjelettmusklaturen, eller de musklene vi kaller tverrstripede muskler er den type muskel som får kroppen til å bevege seg. I alt har kroppen vår 620 skjelettmuskler som er sterkt varierende i form. De kan variere fra de brede platene i mellomgulvet (musklene som støtterframsiden av bukveggen) til de slanke muskelbuntene i underarmen. Hver eneste muskel har noe vi kaller fasciekapsel. En fasciekapsel er en skjede av bindevev , den er varierende i størrelse. Det avhenger av hvor i kroppen den befinner seg. Det er mest fibre i midten av muskelen, det gir et ovalt utseende, den buler ut bå midten. Dette ser man spesielt hvis man strammer for eksempel biceps (overarmsmuskelen).

Videre i innholdet er alle muskelfibrene satt sammen av et høyt antall fibriller, disse fibrillene er satt sammen av to proteiner: myosin og aktin. Disse proteinene kan trekke seg sammen og strekke seg som en gummistrikk. De lange, tynne trådene som er av aktin, sniker seg inn i mellomrommene i mellom de korte, tykke myosintrådene, og hvis mange tusen tråder som dette beveger seg samtidig vil det oppstå det vi kaller en muskelsammentrekning, eller en konsentrasjon. Vi kan sammenligne hendelsen som skjer ved en muskelsammentrekning med det som skjer i et mikroskop, der lengden blir forandret vet at rørene føres inn eller ut av hverandre.

Glatt muskulatur

Den glatte muskulaturen kaller vi glatt fordi den ser glatt ut hvis man ser den med et mikroskop. Den glatte muskulaturen styres av det autonome nærvesystemet. Autonom vil si at ikke organismen kan styre den selv, slik som for eksempel den tverrstripede muskulaturen kan. Den glatte muskulaturen er den muskulaturen som styrer de indre organene (lunger, nyrer, osv, osv). Den er også med på å styre blodstrømmen.

Hjertemusklatur

Hjertemuskulaturen går inn i en mellomstilling imellom glatt musklatur og skjelletmusklatur, faktisk så er den tverrstripet akkurat som skjelletmusklaturen, men består liksom den glatte muskulaturen, av enkle celler med en kjerne hver. Cellene er nettaktig forbundet med hverandre, slik at muskulaturen i den glatte muskulaturen opererer som en enhet. På innsiden er den spesielle hjertemuskulaturen kledd med en tynn bindeveshinne, som vi kaller endokardiet. Hjertemusklene kan trekke seg meget fort sammen, men vi kan ikke styre den selv. Cellene har automati, det gjør at den utfører rytmiske bevegelser og at den ikke påvirkes av vår viljestyrke. For eksempel hvis du skvetter eller blir redd vil hjerte dunke fortere, om du vil det eller ei. Sammentrekningen styres av impulser som kommer ut av en aldri så liten gruppe spesialiserte, små hjertemuskelceller som er omgitt av bindevev i høyre forkammer, og planter seg via spesialiserte muskelfibere til alle de alle deler av hjertet.

Helse og sykdommer

Musklene må holdes i form akkurat som alle andre deler i kroppen. Musklene blir vedlikeholdt av trening og bevegelse. Trening blir anbefalt på det sterkeste og forbedrer din smidighet, utholdenhet, det er også mange andre fordeler ved trening. Trening gjør at det blir mindre fare for sykdommer og gjør vekten din balansert. Alle burde utføre en eller annen form for trening for å holde musklene i form. Først og fremst kommer sykdommer av for lite trening, noen sykdommer kan være arvelige også. En vanlig muskelskader kan være strekk, som du kan få, hvis du trener for hardt uten å varme opp. Det finnes mange strekktyper, lyskestrekk er en av de vanligste. Noen problemer ved muskelskader kan være at, muskelen svekkes(atrofi), smerter, særlig ved bevegelse, overbelastning av andre muskler, og det kan ta lang tid før muskelen er frisk igjen. Andre muskellidelser kan være lammelse (paralyse), svekkelse og stilvelse i muskulaturen, muskelsmærter og betennelse. Betennelse i muskelvev kaller vi myositt, og fibrositt hvis det er en betennelse inne i bindevevet i muskelen. En kombinasjon av disse to betennelsestypene kaller vi fibromyositt.

Næring til musklene

Muskelfibrene krever energi for å kontraheres(trekke seg sammen), og for å relakseres(slappe av igjen). Næringsstoffene; karbohydrater(f.eks. sukker og stivelse),proteiner,fett og oksygen blir betydelig nedbrutt før de når inn i cellene. Deretter blir de kjemisk viderebehandlet av cellene. Mesteparten av den energien som blir frigjort ved nedbryting av disse næringsstoffene, blir brukt til å lage adenosintrifosfat (ATP). Når muskelfibrene trekkes sammen blir det frigjort energi og varme. ATP er på en måte kroppens energipakke.